Seminar Mosjøen 29.30 januar 2018 John Luktvasslimo Utfordringer rundt kvalifisering og utdanning av innvandrere til landbruksnæringen Seminar Mosjøen 29.30 januar 2018 John Luktvasslimo

De første bøndene var innvandrere Skandinavene er etterkommere av bønder som kom hit for noen få tusen år siden. Vi stammer altså ikke fra jegere og samlere som først bosatte seg i traktene etter forrige istid. Henrik Bendix journalist videnskab.dk Det var ikke de skandinaviske jegerne og samlerne som fant ut at det var en god idé å dyrke jorden. Det var i stedet innvandrere som satte gang i landbruket og dermed startet den tidsalderen vi kaller yngre steinalder eller bondesteinalder. Det skjedde for cirka 6 000 år siden. Og vi er alle etterkommere av disse første bøndene.

Arbeidsinnvandring til landbruket Mange jobber innenfor landbruket krever ikke formell utdannelse og mange innvandrere sitter med verdifull landbrukskompetanse fra sitt hjemland. Landbruksnæringen har et stort behov for arbeidskraft, og importen av utenlandsk arbeidskraft har vært økende. Særlig gjelder dette sesongarbeidskraft sommer og høst Likevel er det bare 13% av arbeidsinnvandrerne som går til jobber i landbruket. Landbruksnæringen synes å prioritere midlertidige arbeidsinnvandrere fra EØS til ufaglærte jobber framfor flyktninger utenfor EØS. Innvandrere og flyktninger utenfor EØS-området prioriterer andre yrker og utdanningsløp enn landbruk.

Hvorfor prioriteres landbruksnæringen arbeidstakere fra EØS? Arbeidstakere fra eksempelvis tidligere Øst-Auropa kjenner landbruket slik vi kjenner det, har ofte god utdannelse i faget på videregående nivå og høgskole, innehar nødvendige sertifikater og behersker et eller flere europeiske språk. Innvandrere og flyktninger utenfor EØS er en uensartet gruppe med stor variasjon i utdannelse og kjennskap til vestlige driftsformer i landbruket. De sliter ofte med mangelfulle språkkunnskaper og norsk kulturforståelse

Hvorfor ønsker så få innvandre utdannelse og arbeid i landbruket? Kulturbetinget? I mange land utenfor Europa er det lavstatus å arbeide i landbruksnæringen. De unges yrkesvalg påvirkes av familiens ønsker. Ufaglærte innvandrere søker gjerne jobb i butikk, barne- og ungdomsarbeid, rengjøring, ol. Innvandrerungdom prioriterer oftest studieforberedene utdanningsprogram som kvalifiserer til høgstatusyrker. Innvandrerne ønsker å bosette seg i byer eller bynære strøk Kvalifisering til krever individuelle karriereplaner og deltakerne må velge å følge karriereplanene

Utdanning og kvalifisering Nyankomne flyktninger tilbys i dag kommunale introduksjonsprogram hvor målet er å komme raskt ut i arbeid eller utdanning. Fokus på: opplæring i norsk og samfunnskunnskap tiltak som forbereder til videre opplæring, språk – og arbeidspraksis og nettverksbygging mot arbeidsgiver er svært viktig.

Rett til videregående opplæring Minoritetsspråklige søkere må ha: gyldig opphold i Norge eller tilsvarende allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne vurdert av kommunen.

Norsk språk? Det stilles ikke spesielle krav til norskkunnskaper for inntak til videregående opplæring Men nyankomne innvandrere med rett og plikt til norskopplæring etter introduksjonsloven bør ta norskopplæring før de begynner i videregående skole

Utdanning som agronom/gartner Vg1 naturbruk (felles for alle videre studieløp) Vg2 landbruk og gartnernæring Vg3 landbruk (agronom)/Vg3 gartner Vg3 studieforberedende naturbruk (4-år som gir studiekompetanse)

Realkompetansevurdering og landbruksutdanning for voksne Personer over 25 år som har fullført norsk grunnskole, eller tilsvarende, og som ikke har fullført videregående opplæring, har rett på realkompetansevurdering og opplæring opp mot ønskt sluttkompetanse. Realkompetansevurderinga og eventuell opplæring er gratis for personer med slik rett. Mosjøen og Sortland videregående skole tilbyr Vg2 og Vg3 nettbasert agronomutdanning for elever med bestått Vg1 naturbruk. Alternativt inntak i ordinær klasse?