Bruk og utvikling av Husbankens ”virkemiddelpakke”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Advertisements

Husbankens virkemidler – en innføring og oversikt
Husbankens virkemidler i det boligsosiale arbeidet
Uten bolig – ingen bosetting Husbankens bidrag til flere boliger Bård Øistensen Viseadm. direktør.
Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning
Konferanse for kommunale råd for likestilling
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Sosial boligpolitikk Velferdsalliansen Sosialpolitisk Forum Oslo, 21 april 2005 Lars Aasen Daglig leder.
Sosial boligpolitikk Thorbjørn Hansen  Å sørge for at alle kan skaffe seg en høvelig bolig til overkommelig pris  1945: Familiebolig på.
Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Bosetting Nina Gran.
KOMMUNALE BOLIGADMINISTRASJONERS LANDSRÅD Med fokus på boligpolitikk og boligsosialt arbeid.
Seminar for nyansatte i flyktningetjenesten
ECON-Rapport Kommunenes arbeid med startlånet - Forslag til forbedringer - Husbanken Oslo 19. april 2006 Jorun Andreassen ECON Analyse.
”Vi vandrar saman” 60 års samspill mellom kommunene og Husbanken - Veier til bedre bruk av de boligpolitiske redskapene Administrerende direktør Geir Barvik.
Dagsorden Generelt om programmet Gjennom gang av programmet.
Husbanken -statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken Regjeringens visjon er: "alle skal kunne bo godt og trygt". For å nå denne visjonen.
NAV Ny arbeids- og velferdsforvaltning Samordning av velferdstjenester
Husbanken – Klar til å bistå kommunene Geir Barvik Administrerende direktør.
Samspill mellom stat og kommune i boligpolitikken Boligpolitisk konferanse i Bodø 25.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Geir Barvik Administrerende direktør
Kommunene og Husbanken Hvordan jobbe sammen mot et felles mål KBL-konferanse Larvik 6.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Oslo kommune Bydel Grorud
Oslo – flest utfordringer – størst oppmerksomhet
Rapport over bruken av økonomiske boligvirkemidler 2011
HUSBANKENS VIRKEMIDLER
Utbedringslån og utbedringstilskudd
1 Løser Statsråd Erna Solberg, Bolig 2004, Løser boligmeldingen boligproblemene i Oslo-regionen?
Boligkonferansen 2004 Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet 24. mars 2004.
Boligmeldingen Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet KBL’s boligkonferanse 12. mai 2004.
Bruk av etableringslån* i Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug Norges byggforskningsinstitutt * nå en del av Startlåneordningen.
Fremskaffelse av leieboliger
Møte m Husbanken Otta 21. september Skjåk kommune: Er i sluttfasen av arbeidet med en boligsosial handlingsplan Har ikke et velfungerende boligmarked,
Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune
Skjema 13 Kommunalt disponerte boenheter og boligvirkemidler.
Anne-Gro Rolland Husbanken Region vest
Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram fase 1 Kommunestyret 3
På vei til egen bolig i Stavanger
Samarbeid mellom NAV Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) om opplæring for l ærekandidater og lærlinger med behov for tilrettelegging,
Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sinsen skole 13. september 2015 Side 1Oslo kommune, Velferdsetaten.
Boligpolitikk – med fokus på boligmelding Av Christian Hellevang, KS.
Problemstillinger og faglige utfordringer i saksbehandlingen av startlånssøknader. Hva kjennetegner forsvarlig saksbehandling?
«Fra ny forskrift til ny praksis» Hva er god startlånpraksis nå? Kim Christian Astrup.
Fagdag om Startlån Bodø 12. mai 2011 Startlån i praksis i Bodø kommune.
Boligpolitisk samhandling 5. oktober 2011 Regiondirektør Mona Liss Paulsen.
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
”Alle skal bo trygt og godt” Fylkesmannen i Troms v/ rådgiver Eva Angell
Sluttanalyse Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune
50 mill til bomiljøarbeid i 2017
Råd for personer med nedsatt funksjonsevne
Husbanken og kommunene
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
Hadsel Eiendom KF Leie-til-eie.
Husbankens bidrag til økt bosetting
Helhetlig boligpolitisk innsats
Stabsdirektør Inger Vold Zapffe
Velkommen til bostøttesamling i Lillestrøm
Startlån – åpner muligheter for flere til å eie egen bolig
Boligkonferanse
Husbankens boligpolitiske utfordringer
Boligsosialt utviklingsprogram
Per – Erik Torp Seniorrådgiver, Husbanken
Verdal kommune- i overkant av 15.ooo innbyggere Konjunktursvingninger
Boliger som forutsetning for tilflytting og varig bosetting
”Leieboligenes plass i arbeidet mot bostedsløshet i Norge”
Evaluering av strategien "På vei til egen bolig"
Utskrift av presentasjonen:

Bruk og utvikling av Husbankens ”virkemiddelpakke” Per – Erik Torp seniorrådgiver

Investeringstilskudd Eie bolig Leie bolig Opprettholde boforhold Tilpasse bolig Startlån Boligtilskudd Bostøtte Lån Boligtilskudd Investeringstilskudd Fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger Mye av det boligsosiale arbeidet dreier seg om å få hjelpe personer som vi av ulike grunner definerer som vanskeligstilte inn i en bolig, eller hjelpe de med å opprettholde et allerede eksisterende boforhold Bidrar til å skape rammer for arbeidet

Virkemidlene under lupen… Når vi målgruppen? Bidrar virkemidlene til økt bosetting? Fungerer virkemidlene i en sammenheng?

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet Konklusjoner Virkemidlene ses ikke i sammenheng Mange kommuner regner ikke med bostøtte i inntektsgrunnlaget ved søknad om startlån, noe som betyr at det varierer i hvilken grad bostøtteordningen virker sammen med startlånet Nesten halvparten av kommunene vurderer ikke om startlån kan være et bedre virkemiddel for de som bor i, eller som søker om, kommunal bolig. Undersøkelsen viser også at staten ikke har den nødvendige kunnskapen om i hvilken grad virkemidlene ses i sammenheng

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet Konklusjoner Kun rundt fire prosent av husstandene som fikk startlån, fikk boligtilskudd og mottok bostøtte samme år - det er altså relativt sjelden at alle tre virkemidlene blir brukt samtidig. For mange av disse husstandene kan kombinasjonen av alle tre virkemidlene være av stor betydning. Intervju med casekommunene viser at kommunene selv er skeptiske til om boligkjeden fungerer.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet Konklusjoner Husstandene som har over 200 000 kroner i årsinntekt, kan sies å være i en gråsone mellom virkemidlene. De har for lav inntekt til å få startlån og for høy inntekt til å få boligtilskudd og bostøtte - det eneste virkemiddelet de eventuelt kan få hjelp av er kommunal bolig. I mappegjennomgangen i casekommunene ble det registrert flere eksempler på vanskeligstilte på boligmarkedet som har fått avslag på både søknad om startlån og søknad om kommunal bolig.

NIBR`s evaluering av samspillet mellom de boligsosiale virkemidlene (startlån, boligtilskudd og bostøtte) Konklusjoner Rapporten konkluderer med intet-, eller et svært begrenset samspill mellom de boligsosiale virkemidlene. For de fleste grupper, og særlig for par uten barn og barnefamilier med to voksne, er avstanden betydelig mellom høyeste inntekt som kvalifiserer for bostøtte og den inntekten som kreves for å kunne betjene et startlån. NIBR finner kun et visst samspill i et lite inntektsintervall for unge enslige og unge uføre.

NIBR`s evaluering av samspillet mellom de boligsosiale virkemidlene (startlån, boligtilskudd og bostøtte) Anbefalinger Endringer i bostøtteregelverket er nødvendig Satser for livsopphold bør bestemmes individuelt 30 års nedbetalingstid på startlånet Bedret kommunalt saksbehandlingsverktøy for utmåling og målretting av boligtilskudd Dagens kalkulasjonsrente er et minimum Støtte til etablering i eiet bolig i pressområder er mer målrettet gjennom boligtilskuddet enn gjennom bostøtten

NIBR`s evaluering av samspillet mellom de boligsosiale virkemidlene (startlån, boligtilskudd og bostøtte) Anbefalinger Økt bruk av startlånet bør nyanseres. Kommunale tap på startlånet en uheldig indikator på om ordningen når de ønskede lavinntektsgruppene. Flere tap innebærer flere tvangssalg Det bør vurderes om boligtilskuddet skal kunne omgjøres til et tidsbegrenset rente- og avdragsfritt lån

Det er rom for forbedringer av de boligøkonomiske virkemidlene! Konklusjon Det er rom for forbedringer av de boligøkonomiske virkemidlene! To tiltak Fra 20 – 40% boligtilskudd til kommunene Arbeidsgruppe med fokus på videreutvikling av tilskuddspakka

Boligtilskudd til utleieboliger – fra 20 – 40% Fra tillegg til tildelingsbrev 2008 Utmålinga av bustadtilskot til utleigebustader skal i gjennomsnitt vere på om lag 20 pst. av kostnadene. Husbanken blir gitt høve til i å fråvike denne regelen ved at tilskotsutmålinga i særlege tilfelle kan aukast til inntil 40 pst. Dette gjeld bustader for særleg vanskelegstilte personar, til dømes bustadslause, rusmiddelmisbrukarar og andre med samansette bustadbehov. Departementet vil presisere at høgare tilskotsutmål berre skal bli gitt til eit mindre tal bustader, og skal gjennomførast innanfor gjeldande tilsegnsramme på posten.

Boligtilskudd til utleieboliger – fra 20 – 40% Fra tillegg til tildelingsbrev 2008 I tilfelle der Husbanken gir høgare tilskotsutmåling skal tilskotsmottakar dokumentere korleis oppfølginga i bustaden skal skje. Denne dokumentasjonen skal følgjast opp i saksbehandlinga av tilskotet. Målet er å etablere fleire varige bustadløysingar for dei mest vanskelegstilte. Departementet ber Husbanken om å utarbeide nærmare kriterium for kva prosjekt som kan få høgare tilskotsutmåling, og at departementet og aktuelle tilskotsmottakarar blir orienterte om desse.

Boligtilskudd til utleieboliger – fra 20 – 40% Fra tillegg til tildelingsbrev 2008 Utmålinga av bustadtilskot til utleigebustader skal i gjennomsnitt vere på om lag 20 pst. av kostnadene. Husbanken blir gitt høve til i å fråvike denne regelen ved at tilskotsutmålinga i særlege tilfelle kan aukast til inntil 40 pst. Dette gjeld bustader for særleg vanskelegstilte personar, til dømes bustadslause, rusmiddelmisbrukarar og andre med samansette bustadbehov. Departementet vil presisere at høgare tilskotsutmål berre skal bli gitt til eit mindre tal bustader, og skal gjennomførast innanfor gjeldande tilsegnsramme på posten.

Boligtilskudd til utleieboliger – fra 20 – 40% Fra tillegg til tildelingsbrev 2008 I tilfelle der Husbanken gir høgare tilskotsutmåling skal tilskotsmottakar dokumentere korleis oppfølginga i bustaden skal skje. Denne dokumentasjonen skal følgjast opp i saksbehandlinga av tilskotet. Målet er å etablere fleire varige bustadløysingar for dei mest vanskelegstilte. Departementet ber Husbanken om å utarbeide nærmare kriterium for kva prosjekt som kan få høgare tilskotsutmåling, og at departementet og aktuelle tilskotsmottakarar blir orienterte om desse.

Boligtilskudd til utleieboliger – fra 20 – 40% Forslag til endringer i retningslinjene Boliger til særlig vankelige personer, eksempelvis bostedsløse, rusmiddelmisbrukere eller andre med sammensatte boligbehov, kan finansieres med inntill 40 prosent av godkjente anleggskostnader eller salgspris.

Boligtilskudd til utleieboliger – fra 20 – 40% Forslag til endringer i retningslinjene I de tilfeller hvor det utmåles tilskudd ut over 20% skal følgende kriterier være oppfylt: Tiltaket skal være forankret i kommunalt plandokument, eksempelvis boligsosial handlingsplan. Boligprosjektet skal bidra til å etablere varige boliger. Varig bolig forstås i denne sammenheng som en kommunalt disponert utleiebolig regulert i henhold til husleielovens bestemmelser. Det skal foreligge en beskrivelse av hvordan oppfølging i boligene skal gjennomføres. Prosjekt skal ha funksjonell og god standard, slik at de blir et godt sted å bo.

Boligtilskudd til utleieboliger – fra 20 – 40% Forslag til endringer i retningslinjene Ved utmåling av tilskudd skal det tas utgangspunkt i årlige utgifter og inntekter knyttet til investeringen. Tilskuddet skal bidra til å redusere differansen mellom utgifter og inntekter i prosjektet. Maksimalt tilkuddsprosent er utmålt når det er balanse mellom utgifter og inntekter i prosjektet. Se veileder for nærmere beskrivelse av hvordan tilskuddutmåling skal beregnes.

Hvor mye tilskudd? Totale utgifter Må dekkes av kommunen Annet Administrasjon Må dekkes av kommunen FDV Beboer- betaling Annet Renter og avdrag Statlig bostøtte

Hvor mye tilskudd? Totale utgifter Må dekkes av kommunen Annet Beboer- betaling Administrasjon Annet FDV Renter og avdrag Statlig bostøtte

Hvor mye tilskudd? Totale utgifter Må dekkes av kommunen Annet Beboer- betaling Annet Administrasjon FDV Statlig bostøtte Renter og avdrag

DM sak 4.4 – organisering av virkemiddelpakken Det skal opprettes en gruppe ledet av Strategikontoret som skal se på utvikling av virkemiddelpakken slik at Husbanken på en bedre måte kan tilby kommunene bistand i kommunenes arbeid på det boligsosiale området.

Arbeidsgruppen Mandat Gruppen skal gjennomgå husbankens eksisterende boligsosiale virkemidler Foreslå endringer i ordningene som vil medføre bedre sammenheng mellom husbankens virkemidler. Endringene i boligvirkemidlene skal resultere i bedrede forutsetninger for personer å etablere seg i varig bolig (eie og leie) og bedre forutsetninger for kommunen i forhold til å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger.

Arbeidsgruppen Oppgaver Gi innspill i arbeidet med videreutviklingen av de økonomiske virkemidlene i Husbanken. Fungere som arbeidsgruppe i forbindelse med gjennomføring av eventuelle pilotprosjekter som blir iverksatt for å se på effekten av eventuelle endringer i virkemidlene.