Bygg kompakt og godt isolert

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energibruk i bygninger
Advertisements

Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Fagdag ”lavt energibehov og godt inneklima” Oslo 15. februar 2005
Kan passivhus ha god arkitektur og være gode i bruk?
Norconsult A/S i samabeid med Miljøanalyse
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Leiepriser for hybler og leiligheter halvår 2013
Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.
Er byggebransjen klar? Ja, men til hva?
Info om ”Myratunet” Hei, og velkommen til denne informasjonen om ”Myratunet”. Klikk deg framover i dokumentet med venstre musetast. Noe tekst kommer automatisk.
En innføring i boligmarkedet i Oslo
Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt -
Svein Engedal Fagsjef Nybygg
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Enova mfl
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
EN VEILEDER OM TILTAK I BOLIGBYGG Høringsutgave mars 2005
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Miljøregnskap for ulike materialer og byggemåter
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.
Rammebetingelser for dimensjonering
Krohnstadparken felt N1 Prosjekter omfatter totalt 95 leiligheter med hovedvekt på 2 og 3 roms leiligheter.
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Energikrav i teori og praksis
Belysning i Private hjem
Vegetasjon i hagen og boligmiljøet
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Presentasjon for Drammen formannskap 7. juni 2011
Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo andre kvartal 2006.
Boligbyggs markedsleiestatistikk – 3. kvartal 2007 Markedsleien i Oslo fortsetter å stige og ligger nå høyere enn det tidligere toppnivået fra 2002 Boligbygg.
1: Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.
1: Gjengs leie Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
Energimerking vs. fjernvarme
Varmepumpe.
De bostedsløse ARKIOM A 2.
Bellonabygget på Vulkan ”Helt i A-klassen”
1: Markedsleie Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
Rehabilitering av enebolig
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Kommunene utfordrer Husbanken Husbanken region Midt-Norge
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
1 Sluttseminar forskningsprosjektet ForKlima! Forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov Hvordan får vi dette til.
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Drammen Eiendom KF v/ Paul Røland, daglig leder, Drammen Eiendom KF Frokostmøte Husbanken fra passiv til plussbarnehager Fjell Barnehage. Passivhusbarnehage.
Moltemyrprosjektet 3. frokostmøte Av: Kristian Matre, Audun Hammerseth, Jo Rasmussen og Bjørn Pedersen.
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Energistrategi for områder Fagdag Framtidens bygder Oslo 13. april 2015 "Fra plan til virkelighet - hvordan lykkes med klimavennlig stedsutvikling? Sylvia.
Hundvåg Svømmehall Arkitektur Energi og miljø Kathrine Kastellet – Arkitekt Laila Løhre - Arkitekt Bernt Krogh - Prosjektleder Kathrine Kastellet – Arkitekt.
Hvorfor et prosjekt som ForKlima ? 11 november 2015 – sluttseminar Espen Aronsen, Fagsjef energi GK Norge AS ForKlima 1.
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune ? Noen betraktninger fra rådmannen.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2014.
Teknologi for et bedre samfunn Bygg uten tradisjonell oppvarming 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Tør vi ventilere.
SMÅ SCENER En liten reise gjennom det vakre landet vårt. Der vi besøkte 7 bibliotek, snakket med bibliotekarer, noen ganger kultursjefer, andre ansatte.
Ta med Jordball Isopormåne Liten jordball Solomkrets Solsystemskalafil.
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Michael Klinski Husbanken Region øst
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo
Husbankens arbeid med lavenergiboliger
Det første sertifiserte passivhus i Norge
Husbankens grunnlån – fokus på kvalitet
Plusshus i kalde klima.
Hvordan gjøre beregninger på muligheten for solenergi på gården
Øvingsoppgave barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Bygg kompakt og godt isolert Passivhus og den gode bebyggelsesplanen Miljøtiltak i tide Husbankens fagdag 9. mars 2007 Michael Klinski Husbanken Region øst

Lav energibruk i praksis

Leilighetens energiforbruk til. oppvarming: 8 kWh/m²a Leilighetens energiforbruk til oppvarming: 8 kWh/m²a varmtvann: 9 kWh/m²a elektrisk belysning og utstyr: 11 kWh/m²a >> totalt: 28 kWh/m²a Leiegårdens energiforbruk til oppvarming: 98 kWh/m²a varmtvann: 22 kWh/m²a elektrisk belysning og utstyr: ukjent

Fasader i Oslo får mer sol enn i Roma Sørvendte fasader i ulike byer Direkte Diffus Global Tillegg for lyse omgivelser Totalt Solstråling i W/m² Oslo 10. mars 12.00 750 150 900 110 1010 15. juni 12.00 540 180 720 Berlin 870 980 440 620 Roma 680 860 300 480

Høyest oppvarmings- behov: atriumhus, lite kompakt, lite sol, mye skygge pga. vegger og trær Lavt oppvarmingsbehov på tross av en del skygge: bymessig karrébebyggelse er veldig kompakt!

Grad av kompakthet: forhold overflate/volum A/V eneboliger rekkehus karrébebyggelse

Samme overflate og volum, men: mer vind, flere vinduer og mye areal mot det fri: mye varmetap mye areal mot kjeller/terreng: lite varmetap

Oppvarmingsbehov og kompakthet A/V (tre energistandarder, prosjekter i Mellom-Europa) Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Eksisterende Lavenergi Passivhus A/V m²/m³

Konklusjon energistandard Energikonseptet er avgjørende for å oppnå lavt oppvarmingsbehov, men eldre blokker kan være bedre enn lavenergi-eneboliger Alle bygningstyper kan bygges som passivhus, men samme energistandard gir bedre resultat jo mer kompakt et hus er

Oppvarmings-behov og bygningsdybde (prosjekt i Mellom-Europa, passivhusstandard, byggets lengde 40 m) Etasjer Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Men: mht. dagslys er 11-12 m optimalt Bygningsdybde i m

Oppvarmings-behov og bygningslengde (prosjekt i Mellom-Europa, passivhusstandard, byggets dybde 12 m) Etasjer Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Bygningslengde i m

Oppvarmings-behov og bygningshøyde (prosjekt i Mellom-Europa, passivhusstandard, byggets lengde 40 m) Dybde Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Antall etasjer

Arealbehov og bygningshøyde Samme resultat som for oppvarmingsbehov: det spares ikke mye areal med hus vesentlig høyere enn 6-7 etasjer

Oppvarmings-behov og innhogg/ utspring i fasaden (prosjekt i Mellom-Europa, passivhusstandard) Enebolig Rekkehus Blokk Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Økt fasadeareal i prosent

Konklusjon kompakthet Høyde er viktigst; mye å hente fra 1 til 2 etasjer, lite utover 5 etasjer Økt lengde positivt og utpreget opp til 20 m, men lite utover 40 meter Moderat innflytelse av dybde, optimum ved 11-12 meter mht. dagslys Fasadesprang dårlig, spesielt for eneboliger Passivhusstandard vanskelig for eneboliger, krever mer isolasjon (kan solorientering hjelpe?)

Oppvarmingsbehov og hovedfasadens orientering i ulike passivhustyper med lik energistandard Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Frittstående enebolig Rekkehus Blokkbebyggelse i Mellom-Europa Nord NØ Ø SØ Sør SV V NV Nord

Oppvarmingsbehov og hovedfasadens orientering i kilowattimer Oppvarmingsbehov og hovedfasadens orientering i kilowattimer (midtrekkehus i Mellom-Europa) Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Eksister. Laven. Passiv Nord Øst Sør Vest Nord

Oslo-klima

Oppvarmingsbehov og hovedfasadens orientering prosentvis Oppvarmingsbehov og hovedfasadens orientering prosentvis (midtrekkehus i Mellom-Europa) Oppvarmingsbehov i prosent orientering mot sør = 100 % Passiv Laven. Eksister. Nord Øst Sør Vest Nord

Konklusjon orientering God orientering kan ikke kompensere for lav kompakthet Tilgang på sol kan ikke kompensere for dårlig energikonsept og lite isolasjon Jo bedre energistandard og kompakthet, desto mindre å hente av god orientering i absolutte kilowattimer, men Prosentvis har orientering større betydning i bedre isolerte hus – orientering kan derfor være avgjørende i eneboliger Øst-vest-rekker dårligere enn nordvendt hovedfasade

Eksempel: Rekkehus i Hannover, Nord-Tyskland

Oppvarmingsbehov og overoppvarming avhengig av hovedfasadens orientering (passiv-midtrekkehus i Hannover) Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Overoppvarming > 25 ° Overoppvarming om sommeren Oppv.behov Avvik fra orientering mot sør

Effektbehov avhengig av beliggenhet og hovedfasadens orientering Effektbehov avhengig av beliggenhet og hovedfasadens orientering (passiv-midtrekkehus) Effektbehov i W/m² lik energi- standard Nord Øst Sør Vest Nord

Effektbehov avhengig av avstandsforhold A/H Effektbehov avhengig av avstandsforhold A/H (sørvendt passiv-midtrekkehus) Effektbehov i W/m² lik energi- standard A/H = avstand til / høyde av skyggegivende naborekke mot sør

Oppvarmingsbehov og overoppvarming avhengig av skjermende balkong over (passiv-midtrekkehus i Hannover) Oppvarmingsbehov i kWh/m²a Overoppvarming > 25 ° Overoppvarming om sommeren Oppv.behov Balkongutstikk / skjermende element over i m (sørvendt)

Oppvarmingsbehov på eneboligfelt med ulik plassering Oppvarmingsbehov på eneboligfelt med ulik plassering (Passivhus i Mellom-Europa) 15 kWh/m²a 17,5 kWh/m²a 18 kWh/m²a Nødvendig tilleggsisolasjon: 15 % 20 %

Konklusjon orientering og skygge Øst-vest-rekker har også høyere effektbehov og større fare for overoppvarming Skygge fra naborekkehus uproblematisk, hvis avstand større enn to ganger høyde (i Mellom-Europa!!!) Mer skygge pga. tettere bebyggelse betyr mindre enn gevinst gjennom økt kompakthet Balkongdybde og plassering må avveies mht. solskjerming, dagslys og oppvarmingsbehov (i blokker kan økt oppvarmingsbehov lett kompenseres) På eneboligfelt kan skyggende plassering ødelegge for passivhuskonsept

Eksempel på optimert bebyggelsesplan for vanlige eneboliger i Mellom-Europa orientering mest mot sør mer sol, mindre skygge oppvarmingsbehov ned fra 70 til 63 kWh/m²år = - 10 % OBS: det er ikke mulig å oppnå så mye mindre kilowattimer i lavenergi- boliger og passivhus! Før og etter optimering

Eksempel på optimering av blokkbebyggelse, hvis bebyggelsesplanen ligger fast (Kassel, Tyskland) Kompaktere, mer areal og ekstra etasje mot sør

Eksempel på optimering av blokkbebyggelse, hvis bebyggelsesplanen ligger fast (Kassel, Tyskland)

vær forsiktig

vær forsiktig

Nødvendig isolasjon for ulike passivhustyper med forskjellig orientering og tilgang på sol Nødvendig gjennomsnittlig U-verdi vegger, tak, gulv Tomannsbolig Blokker Sør Vest Sør skygg. Vest skygget Rekkehus Enebolig Bungalower Forhold overflate / volum A/V i Mellom-Europa

Oppsummering 1. Energetisk konsept/standard ligger i bunn 2. Kompakt bygningsstruktur veier mye 3. Tilgang på sol kan være avgjørende i gitte situasjoner Kompakt bebyggelse gir stort spillerom for god stedsutvikling med spennende romvirkninger Sørvest/sør/sørøstorienterte hus bør ha høyere andel enn øst/vest Gode bebyggelsesplaner har større vekt ved småhus Eneboligfelt må optimeres mht. tilgang på sol og lite skygge for å kunne oppnå passivhusstandard med akseptable kostnader men …

Lavt energibehov er ikke det eneste som skal til men … Lavt energibehov er ikke det eneste som skal til Stedsutvikling må ta hensyn til stedet med konkret klima, landskap og eksisterende strukturer god byggeskikk varierte boliger med gode dagslysforhold trivelige og solrike uteplasser, grønntannlegg, gaterom løsninger som skaper lite trafikk … Vi aksepterer ikke kjedelige boligområder bare fordi boligene har lavt energibehov

Lavt energibehov skal ikke stå i veien for spennende romvirkninger >>> dette kan optimeres …

Takk for oppmerksomheten … slik Takk for oppmerksomheten