Husbankens grunnlån – fokus på kvalitet

Presentasjon om: "Husbankens grunnlån – fokus på kvalitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Husbankens grunnlån – fokus på kvalitet
Hedalm Anebyhus 19. oktober 2006 Michael Klinski Husbanken Region Øst

2 5. Kvalitetsområder Som grunnlag for finansiering må prosjektene ivareta kriterier for universell utforming og miljø

3 Universell utforming Tilrettelegging av livsløpsstandard
Veileder til Husbankens grunnlån Universell utforming Tilrettelegging av livsløpsstandard Installering av heis i nye lavblokker Universell utformede uterom Installering av heis og øvrige tilgjengelighetstiltak i eksisterende bebyggelse

4 Miljø Redusert energibehov som går utover gjeldende forskriftskrav
Veileder til Husbankens grunnlån Miljø Redusert energibehov som går utover gjeldende forskriftskrav Forbedring av inneklima Radontiltak Gjenbruk/ombruk av materialer

5 Det kreves høyere kvaliteter for boliger med stort areal.
Veileder til Husbankens grunnlån Det kreves høyere kvaliteter for boliger med stort areal. Kvalitetskriteriene vil kunne fravikes i forhold til vanskeligstilte gruppers behov for rimelige boliger og særskilte behov i enkelte distrikter. For å oppnå grunnlån må prosjektene ha tilfredsstillende måloppnåelse innenfor kvalitetsområdene universell utforming og miljø.

6 Universell utforming Bevegelseshemming Orienteringshemming
Veileder til Husbankens grunnlån Universell utforming Husbanken fokuserer på Bevegelseshemming Orienteringshemming Synshemming Hørselshemming Kognitiv svikt Miljøhemming Astma Allergi

7 7 prinsipper for universell utforming
Like muligheter for bruk Fleksibel bruk Enkel og lett forståelig i bruk Forståelig informasjon Toleranse for feil Lav fysisk anstrengelse Størrelse og plass for tilgang og bruk

8 Universell utforming Produkter, byggverk og uteområder utformes slik at alle skal kunne bruke dem på en likestilt måte, så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger. Husbanken har som mål at flest mulige boligprosjekter blir universelt utformet. Livsløpsstandard Heis i nye lavblokker Universelt utformede uterom Heis og tilgjengelighetstiltak (eks. besøksstandard) i eksisterende bebyggelse.

9 gangveier

10 trapper/rampe

11 trapper/rampe

12 rekkverk

13 skilting/informasjon

14 skilting/informasjon

15 oppholdsareal plantevalg: ta hensyn til allergikere

16 Norges Handikapforbund
Kunnskap finnes… Norges Handikapforbund

17 Universell utforming over alt!
Tilgjengelighetsmal Verktøy for å kartlegge tilgjengelighet Sjekkliste for nye byggeprosjekt Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger , transport og produkter for alle. Artikkelsamling - Innføring i fagområdet Deltasenteret / SHD

18 Bygg for alle Temaveileder om universell utforming
av byggverk og uteområder

19 Informasjon på www www.universell-utforming.miljo.no
Så ligger det en hel verden av kunnskap som det bare er å hente opp. Her er noen sentrale norske nettsider. Miljø.no er MD’s sider Deltasenteret Bygningsteknisk etat Ved å gå til Inneklima.com kan dere finne veien videre til astma og allergiforbundet. Mye nyttig med andre ord.

20 Miljøegenskaper som etterspørres
Veileder til Husbankens grunnlån Redusert energibehov, ut over forskriftskrav Forbedring av inneklima Radontiltak Gjenbruk/ombruk av materialer Miljøvennlig forvaltning, drift og vedlikehold Økt arealeffektivitet og biologisk mangfold Inneklima har sammenheng med ventilasjon og materialvalg >>> universell utforming

21 Materialvalgsdatabasen ecoproduct: www.nbtoda.no
Produkt: (produsent og navn på produkt) Innemiljø Avgassing Avgivelse av partikler eller fibrer Depoteffekt for støv Depoteffekt for gasser Helse- og miljøfarlige stoffer Utslipp av helse – og miljøskadelige stoffer iht. myndighetenes ulike stofflister Ressursbruk Råmateriale Energimengde Energitype Avfallshåndtering Avfallsmengde Drivhuseffekt Emisjon av gasser som bidrar til global oppvarming 2 3 1 2 4 6 5 2 7 Verdiene for prikkene er basert på en vektet beregning for gruppen.

22 Veileder til Husbankens grunnlån
Redusert energibehov Redusere byggets totale energibehov, ikke bare til oppvarming, men dette er i fokus Bruke fornybar energi som Bioenergi (pelletts mm) Solenergi Varmepumper

23 SINTEFs definisjon av lavenergibolig

24 Hva betyr begrepene? Lavenergibolig i Sentral-Europa
Oppvarmingsbehov per år maks (30) (90) kWh/m² Lavenergibolig i Norge Totalt årlig energibehov ca kWh/m² typisk oppvarmingsbehov ca kWh/m² Passivhus Oppvarmingsbehov per år maks kWh/m² totalt primærenergibehov maks 120 kWh/m² Nulloppvarmingsenergihus >> trenger ikke energi til oppvarming utover ”gratis varme” fra beboere, utstyr, sol … Nullenergihus >> produserer like mye energi som det totalt har behov for (solfangere og solceller er forutsetning) Plussenergihus >> produserer mer energi enn det bruker til oppvarming, varmtvann, elektrisk utstyr og belysning

25 Forslag til energimerkeordning SINTEF
Lavenergi TEK-forslag 125 110

26 Hvordan oppnå lavt energibehov?

27 Mange faktorer: kompakthet, kuldebroer …

28 Informasjon www.husbanken.no www.lavenergiboliger.no
(tysk og engelsk) Veileder kan bestilles på

29 Informasjon Ny veileder kan lastes ned på

30 Individuell vurdering
Veileder til Husbankens grunnlån Muligheter for kvalitetsoppfyllelse i det enkelte prosjekt, for eksempel Lokale forhold Prosjekt- og bygningstype Begrenset måloppnåelse på ett kvalitetsområde kan kompenseres med høyere måloppnåelse på andre. Enkeltstående tiltak eller kombinasjoner >>> Tidlig dialog med Husbanken

31 Eksempler på kvalifiserende tiltak i mindre småhusprosjekter
Veileder til Husbankens grunnlån Eksempler på kvalifiserende tiltak i mindre småhusprosjekter

32 Eksempler på tiltak for 40 % redusert oppvarmingsbehov (SINTEF)

33 Dokumentasjon energi Konkrete resultater sammenliknet med samme hus bygd etter gjeldende forskrift TEK Standard Lavenergi Oppvarming kWh/år 12 484 10 642 6 186 Lys og utstyr 7 512 Varmtvann 5 063 Sum 25 059 23 217 18 761 = 50 %

34 Enkel dokumentasjonsmulighet i dag:
Dokumentasjon energi Beregnet energibehov og beskrivelse av tiltak bør inngå i kjøpskontrakten Etter hvert kan det brukes nettbaserte beregningsprogrammer i tråd med energimerkeordningen Enkel dokumentasjonsmulighet i dag: Varmetapskalkulator på eller

35