Fra Kielland til Snorre Synspunkter fra DNV Sikkerhetsforums årskonferanse 2006 Erik Østby, Andreas Falck, Frank Børre Pedersen Stavanger, 14 juni 2006

Introduksjon Målet med fordraget: Kort oppsummere hvor industrien står i dag mht. styring av storulykkesrisiko Utfordre industriens praksis og behov for bedre risikostyring Påstand: For driftsfasen mangler operatørene en god praksis for risikostyring – i dag har man fokus på aktivitetsstyring! Version 20 September 2018

Norges HMS resultater er ikke bedre enn andres….. Concraft rapporten? Eventuelt Andreas sin statestikk som viser det samme. Version 20 September 2018

Hvor har vi hatt fokus? Prosjektenes fokus: Sikkerhetsfunksjoner og tekniske sikkerhetsbarrierer Risikoanalyser for å dimensjonere og verifisere design Driftsorganisasjonenes fokus: Hendelsesrapportering Styringsparametere, KPI’er Personskader Sykefravær Version 20 September 2018

Noen milepæler OD: ”Guidelines for Concept Safety Evaluations”, 1981 Hovedsikkerhetsfunksjoner Akseptkriterier: 10-4 per år Dimensjonering av beredskap basert på definerte fare og ulykkessituasjoner, 1990-tallet Risiko- og beredskapsanalyser for driftsfasen, 1990-tallet Oppdatering av analysene fra konsept- og designutvikling Industrien leter fortsatt etter form og innhold på disse Risikobaserte teknikker for styring av drift og vedlikehold, ca. 1995 Varierende kvalitet og anvendelse Økt forståelse for systematisk oppfølging av sikkerhetsbarrierer i daglig drift TTS/TST og andre gap-analyser rettet mot sikkerhetsbarrierer, 2000 Historien om ”bullskit in og bullskit out”, men risikoanalysen har vunnet frem og er i dag e integrert del av design – og delvis i HMS styring drift. Blå skrift: Form og innhold på RABA: Adresserer i for liten grad de parameterne som daglig drift kan påvirke, og de komuniserer dårlig med operativt personell (de er skrevet for risikoanalytikerne). La denne ligge nå! Version 20 September 2018

Sikkerhetssystemer – “avvik” fra beste praksis >10000 Må sjekkes med Helle Estimert for 40 installasjoner på norsk sokkel Alle funn fra lav til høy kritikalitet Version 20 September 2018

TTS/TST initiativet Pluss Forbedringsområder Fantastisk initiativ for å få frem status Omfattende og komplett gjennomgang i Statoil og Hydro Andre selskap gjør liknende gap-analyser Stor åpenhet - skjuler ingenting Kravspesifikasjonene og sjekklistene høy kvalitet – reflekterer en ”beste praksis” Grundig gjennomgang – god kvalitet på gap-identifikasjonene Forbedringsområder Varierende grad av oppfølging i driftsenhetene etter at gapene er identifisert Mange driftsenheter sliter med/bruker for lang tid på å implementere tiltak og lukke funnene Videreføringen (runde 2) av TTS/TST prosessen har ikke funnet sin endelige form Mer enn 10000 funn – hva kan industrien lære av dette? Stor utfordring å lukke funnene – ressursproblem - prioritering Version 20 September 2018

Driftsenhetenes store utfordring Andre tiltak Produksjonstiltak 1-2000 KV RUH: 1000-3000 per år TTS: 300-400 gap Andre sikkerhets- tiltak Må ikke med!! Hide?? Ressurser Styring og prioritering Version 20 September 2018

Hvordan prioritere for best sikkerhet? Industrien og regelverket legger opp til styring på gap, oppnådd risikoreduksjon og kontroll med total rest-risiko Utfordring Hvordan få til en sammenhengene prosess fra alle typer funn –> risiko –> tiltak –> sikkerhetsgevinst? Hvordan prioritere for best sikkerhet? Hvordan få mest mulig sikkerhet ut av hver sikkerhetskrone? Version 20 September 2018

Hva er status på risikonivået? Situasjonsbildet… HMS gap Synergi Synergi Synergi § Aksjoner § § Avvik/fravik Avvik/fravik Aksjoner § § Hendelser Hendelser Forbedrings - utf ø rt tiltak SAP SAP SAP § Arb . ordre Tiltak § § Tekniske feil Tekniske feil Aksjoner Prosjekter Revisjoner Revisjoner Konkurranse Modifikasjoner § § Ptil Ptil om ressurser § § SFT SFT § § Interne Interne Prioritering Aksjoner Ingen tiltak Studier Ikke Studier Studier § § SEPA SEPA utf ø rt § § Hazops Hazops Produksjon Operasjonelle TST TST gap § § Avvik Avvik § § Funn Funn Hva er status på gapet? Hvem lukker gapet? Hva er status på risikonivået? Hva prioriteres? Version 20 September 2018

Risikostyring krever eksplisitt oppfølging av risiki risikoeier risiko tiltak tiltaks- ansvarlig tiltak forkastet foreslått Godkjenning av risiko akseptert aktiv foreslått forkastet Godkjenning av tiltak gjennomføres Evaluer tiltak Tiltak lukkes Evaluer risiko etter tiltak lukket Risiko lukkes lukket Risikostyring Aktivitetsstyring Version 20 September 2018

Bakenforliggende årsaker Umiddelbare konsekvenser Hendelser og gap som identifiseres i verdikjeden må risikovurderes i en årsaks-virkningsmodell Årsaker Umiddelbare årsaker Bakenforliggende årsaker Umiddelbare konsekvenser Endelig konsekvenser Topp Hendelse Konsekvenser Risiko håndteres implisitt gjennom beste praksis prosesser og eksplisitt gjennom risikostyring Version 20 September 2018

Konklusjon I driftsfasen driver industrien aktivitetsstyring - ikke risikostyring Risikonivået i driftsfasen har man ikke god nok kontroll på En bør etablere en bedre praksis for eksplisitt styring av risiko i driftsfasen Version 20 September 2018

Version 20 September 2018