Farlig gods MÅL Når du har gått gjennom dette emnet, skal du kjenne til - kjemiske begreper som atom, molekyl, binding, reaksjon, energi, forbrenning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Orientering NGLF Årsmøte Jan Viggo Hansen 21. mai 2012
Advertisements

Hvordan kan vi lage salt av syrer og baser?
Brann i metaller Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Jan Erik Andersen Oslo brann-
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Stoffers byggesteiner og modeller.
Dannelse og anvendelse
Baser og syrer!.
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer
Odd Jørgensen Oslo brann- og redningsetat
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
Fra sukkermolekyl til energi
Avfall og avfallsbehandling
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Syrer og baser Syrer og baser har ulike egenskaper
Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Odd Jørgensen, Oslo brann- og redningsetat Transport.
Sjåføren – før og under uhell Erik Bleken, DSB
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
Planteceller og planter
Fossilt brensel. Anvendelse
KARBONATOMETS KJEMI Oppbyggingen til 30 millioner forskjellige stoffer
Alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, karbohydrater
- Kjeder av karbonatomer
Estere, fettstoffer og proteiner
Eller: Organisk kjemi er omtrent som å bygge med LEGO
Alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, karbohydrater
Naturfag /7 Redoks-reaksjoner.
Kap 8. Syrer og baser Definisjon av syrer og baser
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Naturfag 1 og Syrer og baser.
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Kjemididaktikk Vivi Ringnes og Merete Hannisdal: Kjemi fagdidaktikk Kjemi i skolen.
Syrer og baser – fra mat til miljø Eureka, kapittel 8.
GENERELT OM ORGANISK KJEMI. Organisk kjemi Det finnes millioner av organiske forbindelser – Dette skyldes karbonatomets sin evne til å danne lange kjeder.
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
METALLER. VIKTIGE ORD. Sitt sammen 2 og 2 og snakk om ordene. Lag setninger hvor dere bruker ordene.
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer Kunne fortelle om grunnleggende kjemi Kunne forklare noen typiske trekk ved organiske stoffer Kunne tegne skallmodellen.
ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.
Syrer og baser - Stoffer med motsatt virkning. Syrer  Finnes i bær og frukt, men disse er svake syrer  Andre syrer er giftige og etser  Smaker surt,
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Grunnstoffene og periodesystemet
SYRER OG BASER - STOFFER MED MOTSATT VIRKNING. SYRER FINNES I BÆR OG FRUKT, MEN DISSE ER SVAKE SYRER ANDRE SYRER ER GIFTIGE OG ETSER SMAKER SURT, ETSER.
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
Atom og åtteregelen Læremål: Korleis er eit atom oppbygd?
Biokjemi Om å forstå kjemi og energi i biologiske systemer
Hva er kulde og hva er varme.
Nokre grunnstoffamiliar
Metall Læremål: Kva er metall?
Stoffer og reaksjoner Vi bygger molekyler.
Karbonkjemi – vi repeterer
Kan hydrogen bære energi?
Hydrogen Ny teknologi – fremdriftsmiddel
Stoffer og reaksjoner Vi bygger molekyler.
SYRER og BASAR - frå mat til miljø.
Grunnstoffer og periodesystemet
Kjemiske reaksjoner Mål for økta:
Utskrift av presentasjonen:

Farlig gods MÅL Når du har gått gjennom dette emnet, skal du kjenne til - kjemiske begreper som atom, molekyl, binding, reaksjon, energi, forbrenning osv. ha kunnskap om periodesystemet - kjenne til pH-begrepet (syrer og baser, nøytralisering, giftighet) - kjenne til aggregattilstandene (fast/flytende/gass), gasser og gasskondensering og ulike spredningsmodeller (forenklede) - ha kjennskap til hva som transporteres av farlig gods til vanns, i luft, på skinner og langs vei

Farlig gods MÅL forts. - ha kjennskap til de ulike fareklassene og de spesifikke farene som er knyttet til de ulike klassene - ha gode kunnskaper om merkebestemmelser og plassering av merking - kjenne til de ulike typene faresedler og plassering av dem - ha kjennskap til oppbygging og struktur av farlig gods- permen og det tilhørende dataprogrammet, og kunne bruke dette som hjelpemidler - ha kunnskaper om stoffers fysiske og kjemiske data som finnes på tiltakskortet - ha god kjennskap til ulike typer måleinstrumenter - ha kunnskaper om valg av riktig bekledning og andre momenter av betydning for den personlige sikkerheten

Farlig gods Viktige begreper fra fysikk og kjemi: Atom (gresk: a = ikke; tom = dele opp)

Farlig gods Viktige begreper fra fysikk og kjemi: Molekyl (latin: mol = mengde; ekyl = liten)

Farlig gods

Farlig gods Aggregatfasene

Eksplosive stoffer og gjenstander Klasse 1: Eksplosive stoffer og gjenstander Noen produkter som inngår i fareklasse 1: dynamitt tnt fenghetter svartkrutt nitroglyserin granater håndvåpen/jaktammunisjon fyrverkeri

Klasse 1 : Brann- og eksplosjonsforløp

Eksempler på stoffer: svoveldioksid Klasse 2: Gasser Eksempler på stoffer: svoveldioksid metan hydrogen oksygen nitrogen klor acetylen ammoniakk propan

Farlig gods Damptrykkskurven

Klasse 3: Brannfarlige væsker Væsker med høyere flammepunkt enn 61 C er ikke farlig gods i henhold til ADR-forskriften Eksempler på stoffer: bensin fyringsoljer diesel aceton etanol brannfarlige løsninger (til maling, lakk)

Brannfarlige faste stoffer Klasse 4.1: Brannfarlige faste stoffer Eksempler på stoffer: rødt fosfor svovel film, nitrocellulosebase

Selvantennende stoffer Klasse 4.2: Selvantennende stoffer Eksempler på stoffer: hvitt fosfor kull kalsium-støv zirkonium-støv

Stoffer som utvikler brennbare gasser ved kontakt med vann Klasse 4.3: Stoffer som utvikler brennbare gasser ved kontakt med vann Eksempler på stoffer: natrium kalsiumkarbid magnesium kalsium alkalimetall-legeringer

Klasse 5.1: Oksyderende stoffer Oksyderende stoffer inneholder løst bundet oksygen, og virker forsterkende på en brann Eksempler på stoffer: nitrater klorater ammoniumperklorat ugressalt chilisalpeter

Klasse 5.2: Organiske peroksider Organiske peroksider brenner voldsomt og har ofte flammepunkt lavere enn 21 º C. De kan være ømfintlige for slag/friksjon, og kan reagere voldsomt. Eksempler på stoffer: dimetylperoksid acetylperoksid benzoylperoksid acetylcykloheksansulfonylperoksid 2,6,6 –trimetylnorpinanylhydroper- oksid

Klasse 6.1: Giftige stoffer Eksempler på stoffer: adrenalin akrylamid anilin arsensyre cyanider bensilin

Infeksjonsfremmende stoffer Klasse 6.2: Infeksjonsfremmende stoffer Eksempler på stoffer: infiserte ekskrementer infisert urin infisert dyreavfall

Radioaktivt materiale Klasse 7: Radioaktivt materiale Eksempler på stoffer: hydrogen, isotop 3 karbon, isotop 14 uran, isotop 232, 234, 235

Klasse 7: Strålingstyper

Klasse 8: Etsende stoffer Eksempler på stoffer: svovelsyre saltsyre salpetersyre maursyre eddiksyre flussyre kaustisk soda/natronlut kalilut ammoniakkløsning

Forskjellige farlige stoffer og gjenstander Klasse 9: Forskjellige farlige stoffer og gjenstander Eksempler på stoffer: blå asbest brun asbest polyklorerte bifenyler genetisk modifiserte organismer oppvarmede stoffer n.o.s. UN 3257

Klasse 9: Bioakkumulering

Faresedler

Faresedler

Merking

Farenummer (1) Farenummer består av to eller tre sifre.... Sifrene indikerer: 2 Utvikling av gass pga. trykk eller kjemisk reaksjon 3 Brannfarlig væske og gasser (inkl. v.damp) 4 Brannfarlig fast stoff 5 Oksyderende effekt (brannfremmende) 6 Giftig 7 Radioaktiv 8 Etsende 9 Risiko for spontan, voldsom reaksjon «Regler»: - Gjentatt = forsterket faretype - Er ett siffer nok, føler en «0» - «X» betyr: reagerer farlig med vann

Farenummer (2) Eksempler: 30 Brannfarlig væske (fl.pkt. 23 - 61 º C) Dieselolje: 30 1202 33 Meget brannfarlig væske (fl.pkt. < 23 º C) Bensin: 33 1203 268 Giftig gass, etsende Klor: 268 1017

Farenummer (3) Eksempler: X423 Brannfarlig fast stoff som reagerer farlig med vann under utvikling av brennbare gasser X423 Natrium: 1428 X839 Etsende eller svakt etsende stoff, brannfarlig (fl.p. mellom 23 og 61ºC), som spontant kan gi voldsom reaksjon og som reagerer farlig med vann X839 Allytriklorsilan: 1724

Tiltakskort

Bekledning