Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Forventninger og videre arbeid…...
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Skole – hjem samarbeid.
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Erfaringer knyttet til ledelse av Vurdering for Læring (VfL)
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Prosjektplanen Pedagogisk ledelse.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Organisering og arbeidet i kommunene
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Foreldrenes og elevenes nettverk i Bergen kulturskole
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Norgesuniversitetets prosjektmidler Vigdis, Janne og Eva
Lokal arbeidstidsavtale
Mål og læring hos elever
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Praksiseksempel fra Lørenskog
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Foreldreråd og elevråd i kulturskolen Foreldrekontakter og elevtillitsvalgte er rekruttert: Hva nå! Vi reflekterer over utfordringer og muligheter. organisering.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Veiledning Beslutningsprosess
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Foto: RiKT Innføring av læringsbrett for alle grunnskoleelever i Overhalla kommune.
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Presentasjon Eilert Sundt vgs. Kompetanse for mangfold
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Skolebasert kompetanseutvikling
Regjeringens digitaliseringsprogram Hvorfor, hva og hvordan
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Gevinstrealisering Erik Paulsen ASSS - 4.mai Bergen Gevinstrealisering
Skolebasert kompetanseutvikling
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Skolens læringsressurser og læremidler
Kringsjå skole Skolens plan for bruk av Skoleplattform Oslo og krav til minimumskompetanse.
Abildsø skole Abildsø skoles plan for bruk av Skoleplattform Oslo og krav til minimumskompetanse.
Forside/oversikt Fag / tema Kunst og Håndverk Trinn Ungdomstrinnet
Høyenhall skoles plan for bruk av Skoleplattform Oslo
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Valgfaget design og redesign
Introduksjon til prosjektpresentasjon
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår» Utviklingsplan

Bruk av malen Malen er utarbeidet for å være en støtte i planleggingen av økt innsats for bruk av læringsteknologi, og da særlig hvis man ønsker å starte med 1:1. Den kan brukes slik den er, eller tilpasses. Både rader og kolonner kan endres i tråd med det antallet mål/aktiviteter skolen ønsker å legge inn. Hvis det er ønskelig kan planen også lages i NYPOS, så lenge hovedområdene i malen ivaretas. Ståstedsanalyser, risikovurderinger, milepælsplaner og annet kan legges som vedlegg. Det er utarbeidet et eget dokument som beskriver de ulike områdene som skolene må fylle ut.

Innledning: Visjon for prosjektet Hovedmål Interessenter (ansatte, foresatte, elever osv.) Skriv kort om rammen for prosjektet. Visjon og hovedmål som skolen ønsker å oppnå. Skriv også om hvilke interessenter som blir berørt av prosjektet. 

Område 1: Økt bruk av læringsteknologi Hovedmål: Mål: Tiltak/handlinger Vurdering av måloppnåelse i hht. skolens strategisk plan Bruk av læringsteknologi skal alltid ha elevenes læring som mål. Høy dekning av digitale enheter er ikke ensbetydende med økt læring. Skolen kommer frem til tiltak og mål for hvordan de gode læringsopplevelsene  skapes. Her må skolen si noe konkret i forhold til tall som ligger inne i strategisk plan

Område 2: Organisering på skolen Hovedmål: Mål: Tiltak/handlinger Vurdering av måloppnåelse Skolen tar stilling til hvordan innføringen av læringsteknologi skal organiseres på skolen, og hvilke ressurspersoner som skal være med på utviklingsarbeidet. Skolen oppretter deretter en endringsgruppe. Rektor er en del av endringsgruppen og leder utviklingsarbeidet. Det er viktig å få tydeliggjort hvilke ressurser som skolen har til rådighet gjennom prosjektet.

Område 3: Infrastruktur Hovedmål: Mål: Tiltak/handlinger Vurdering av måloppnåelse Enkelte tekniske forutsetninger må ligge til grunn for å innføre læringsteknologi i stor skala. Skolen vurderer om de har infrastruktur som støtter utvidelsen av antallet digitale enheter. Skolen får deretter en godkjenning fra IKT-avdelingen som bekrefter at skolen har nettverk med god nok kapasitet til å takle utvidelsen av antallet enheter. Skolene sørger for kompetanse som kan støtte opp om den tekniske løsningen. Dette kan være en egen IKT-ansvarlig eller at skolen kjøper tjenester fra ekstern leverandør.

Område 4: Kompetanseheving Hovedmål: Mål: Tiltak/handlinger Vurdering av måloppnåelse Lærerens rolle er avgjørende for å lykkes med bruk av læringsteknologi. Skolen lager mål og tiltak for opplæring og utvikling av lærernes kompetanse. Kompetanseheving må sees på over et helt skoleår.

Område 5: Endret pedagogisk praksis Hovedmål: Mål: Tiltak/handlinger Vurdering av måloppnåelse i hht. skolens strategiske plan Skolenes pedagogiske mål, og mål om elevenes læringsutbytte bør ligge til grunn for innføring av læringsteknologi i stor skala. Endringene i pedagogisk praksis må ses i sammenheng med skolens strategiske plan. Her må skolen tydeliggjøre tiltak for å sikre at lærene har god nok tid og kompetanse til å få dette til.

Område 6: Informasjon og forankring Hovedmål: Mål: Tiltak/handlinger Vurdering av måloppnåelse For å lykkes med innføring av læringsteknologi i stor skala trenger ansatte, elever og foresatte tilgang på god informasjon. Det er viktig at de vet hva endringen innebærer, hvorfor skolen gjør dette og hvordan de digitale læringsprosesser foregår. Her må skolen tydeliggjøre tiltag som sikrer god informasjon og forankring.

Område 7: Valg av læringsteknologi Hovedmål: Mål: Tiltak/handlinger Vurdering av måloppnåelse Skolen tar stilling til hvilken form for læringsteknologi og læringsressurser som skal benyttes. Skriv gjerne opp apper hvis det har stor betydning for prosjektet.

Finansieringsplan Større investeringer må planlegges og forelegges skolens driftsstyre. Skolen synliggjør kostnader og finansiering, også i hele økonomiplanperioden. Oppgraderinger og vedlikehold bør også inngå i planen, samt eventuelle kostnader til kompetanseutvikling. Se vedlagte mal Se egen Excel mal for utfylling. Bruk egen Excel mal for utfylling

Milepælsplan Se egen Excel mal for utfylling. Milepælsplan er en overordnet plan som: • Gir oversikt over milepæler/delmål i utviklingsplanen • Bestemmer naturlige sjekkpunkter for oppfølgingsmøter med endringsgruppa • Bidrar i startfasen til forståelse av endringen • Viser eventuelle avhengigheter mellom milepæler/delmål En milepælsplan inneholder: • Oversikt over hvilke ressurspersoner som har ansvar for oppfølging av milepæler/delmål • Tidsfrister for når milepælene/delmålene skal være nådd Erfaringer viser at det er viktig med en milepælplan som viser hvor organisasjonen skal være når, hvem som har ansvar for oppgavene og hvordan det skal evalueres underveis. Bruk egen Excel mal for utfylling.

Milepælsplan Milepælsplan er en overordnet plan som: • Gir oversikt over milepæler/delmål i utviklingsplanen • Bestemmer naturlige sjekkpunkter for oppfølgingsmøter med endringsgruppa • Bidrar i startfasen til forståelse av endringen • Viser eventuelle avhengigheter mellom milepæler/delmål En milepælsplan inneholder: • Oversikt over hvilke ressurspersoner som har ansvar for oppfølging av milepæler/delmål • Tidsfrister for når milepælene/delmålene skal være nådd Erfaringer viser at det er viktig med en milepælplan som viser hvor organisasjonen skal være når, hvem som har ansvar for oppgavene og hvordan det skal evalueres underveis.