God vakt. Konferanse, Tønsberg 16

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
Retningslinje- og implementeringsarbeid
Individuell plan.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Tilpassede helsetjenester
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Helsetilsynet / Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Morgendagens kompetanse – til virksomhetens beste og til innbyggernes beste! Gudrun Haabeth Grindaker Direktør 19. mars 2012.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Faglig forsvarlighet – ”Ledelsens rolle og ansvar for sikre tjenester”
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Tilsynsmyndighetens rolle
Nasjonale anbefalinger Helsetilsynets betraktninger
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 17. april 2007 v/førstekonsulent Mona Keiko Løken
Nasjonale kvalitetsregistre
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
AVIKSHÅNDTERING OG MELDEPLIKT
Barn som pårørende.
Kvalitetsarbeid Høstmøte ved Reidar Hole.
Oslo kommune Sykehjemsetaten Arbeidsmiljøloven Kai Jensen.
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
Barn som pårørende.
Legemiddelhåndtering
Håndtering av avviksmeldinger
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Lovgrunnlag Historikk Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Tilsyn og lovverk – «Hvordan kan tilsyn og lovverk fremme utvikling?»
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
God ledelse er avgjørende for kvalitet i helsetjenesten
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Intern revisjon ved XXXXX avdeling XX
Presentasjon av Helse og omsorg sin KVALITETSHÅNDBOK FOR ANSATTE
Samarbeid med familien
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Brukarutval/-råd I.Lovgrunnlag II.Historikk III.Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.

Preben Aavitsland Samling for kommuneleger,
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Helseforetak – bedrift eller forvaltning?
Journalføring.
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Reaksjoner ovenfor helsepersonell
Utfordringer knyttet til pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Arbeidstilsynet syn på verneombudenes plass og rolle i virksomheten
Arbeidsmiljøkonferansen 2018 Scandic Seilet
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Utvidelse av varselordningen fra
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester God vakt! Konferanse, Tønsberg 16. november 2017 Henning Mørland, fylkeslege/avdelingsdirektør

Tilsynsmyndigheten Tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene

Faglig forsvarlige tjenester Tjenester som er i samsvar med lovgivningen Vurdering mot faglig standard (norm) Lov, forskrift Nasjonale faglige retningslinjer og faglige veiledere Internasjonale standarder Anerkjente faglige prosedyrer (NEL, PPS) Virksomhetens interne rutiner og prosedyrer Hvis ikke forsvarlig – ulike begreper i bruk: avvik, pliktbrudd, lovbrudd

Tilsynsmyndighetens metoder Behandling av enkeltsaker: Rettighetsklager Hendelsesbaserte tilsyn (reaktive tilsyn) Planlagte tilsyn (proaktive tilsyn) Områdeovervåking Dialog, veiledning Varslingsinstans (sikkerhetsfunksjon) Tilsynsaktivitet skal støtte opp om virksomhetens eget kvalitetsarbeid (internkontroll)

Virksomhetsperspektiv Tilsynsvirksomhet har som hovedfokus på virksomhetene som ansvarlig for tjenestetilbud (jf. forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenestelov og helse- og omsorgstjenestelov) Det enkelte helsepersonell har også krav til å yte forsvarlige tjenester Helsepersonelloven om krav til organisering av virksomhet § 16.Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Varslingsinstans Tilsynsmyndighetene skal varsles om hendelser som har medført alvorlig skade på pasient og/eller kan ha betydning for pasientsikkerheten Varselordning i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a Meldeordning til Helsedirektoratet i § 3-3 Helsepersonelloven om individuelt ansvar for å varsle: § 17.Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter eller brukere Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.

Enkeltsaker Rettighetsklager og hendelsesbaserte (reaktive) tilsyn Som oftest initiert av klage fra pasient eller pårørende En klage sier ikke nødvendigvis noe om grad av feil eller uforsvarlighet Lovverket gir pasient/bruker sterke rettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Tidkrevende og omfattende saksbehandling, ikke nødvendigvis relatert til alvorlighet eller forekomst Begrenset generell overføringsverdi, men kan være et bidrag til områdeovervåking

Planlagte tilsyn (proaktive tilsyn) Initiert av tilsynsmyndigheten Skal være basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger Systemrevisjonsmetode: Undersøker virksomhetens system for planlegging, oppfølging, gjennomføring og ledelse av tjenestene Standardisert tilnærming, egnet for å sammenligne virksomheter/tjenester Men også en tid- og ressurskrevende metode Kan være vanskelig å finne en god innretning Egenevaluering kan være en egnet alternativ metode

Områdeovervåking Tilsynsmyndighetens ”følge-med ansvar” Oppfølging over tid, erfaring fra egen virksomhet, sammenligning av virksomheter Nasjonale og internasjonal utvikling, statistikk og forskning Bakgrunn for planlegging av gode og målrettede tilsyn Bakgrunn for dialog, veiledning og annen oppfølging av tjenestene

Formål med tilsyn Helsetilsynets visjon: vårt tilsyn – din trygghet Bidra til forsvarlige helse- og omsorgstjenester Tilsyn skal bidra til pasient- og brukersikkerhet læring og kvalitetsforbedring (sikkerhetsfunksjon overfor enkeltpersonell)

Hva tilsynsmyndighetene ikke gjør men som flere kanskje ønsker at vi burde gjøre Bemanningsforhold, dimensjonering Kompetanse/kvalifikasjonskrav hvis ikke definerte lovkrav Forhåndsgodkjenning, forsvarlighetsvurderinger Hvorfor gjør ikke tilsynsmyndigheten dette Kan bidra til at virksomhetene fritas fra sitt ansvar Mangler faglige forutsetninger Fare for at en minstenorm blir standard

Utvikling av tilsyn Brukerperspektiv i tilsyn (brukerinvolvering) Forbedre og systematisere metoder for områdeovervåking Mindre fokus på enkeltsaker? Tilsyn på tvers av tradisjonelle tjenesteområder Tilsyn i samarbeid med andre sektorer og andre tilsynsmyndigheter (Arbeidstilsynet, Mattilsynet) Utvikle bedre tilsynsmetoder enn de vi tradisjonelt benytter i dag