Pensjon i arbeidslivet. Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling i LO LO favør konferanse Loen, 24. november 2017

Utfordringar i framtida med pensjon, folketrygd og AFP offentlig og privat sektor Induviduell pensjonssparing

To store seire i tariffoppgjøret 2008 AFP like god som før ved 62 år Levealdersjusteringa utsatt tom. 1953-årgang Det gir en AFP ved 62 år = 54 %, 67 år =65 % Medaljens bakside. Gradvis innføring av levealdersjustering over 10 år. Fullt innfaset 1963-årgang

Økt forskjell offentlig-privat etter 2009 AFP ikke reformert i offentlig sektor Tjenestepensjon brutto Folketrygden AFP 62 år 67 år Livsvarig 100% Lønn Offentlig Lønn ? Lønn Tjenestepensjon netto (ingen samordning) Privat AFP Folketrygden 62 år 67 år Livsvarig

Mens vi venter på Hauglie 2009 «brutto er best» 2015 Prosess startet etter påtrykk fra organisasjonene 2016 Brutto dårlig for fremtidige generasjoner Nyåret 2016 Utredning klar, organisasjonene klare for nye forhandlinger foran 2016- oppgjøret. Felles innspill Vår 2016 Solberg kaster kortene Regjeringen har kastet bort mer enn 2 år Etter valget 2017 Nå haster det plutselig

LO stiller seg bak en løsning på offentlig tjenestepensjon Offentlig sektor var arbeidstakersiden klar for å forhandle om ny modell og overgangsordninger i 2016, men regjeringen trakk seg fordi den ikke ville forhandle om sluttresultatet i tariffoppgjøret. LO legger til grunn at det fortsatt skal være en felles pensjonsordning i offentlig sektor som innenfor rammene av en påslagsmodell baseres på Kjønnsnøytrale og livsvarige pensjoner Reguleringsbestemmelser som i Folketrygden Overføringsavtalen videreføres En godt tilpasset AFP/tidligpensjonsordning 

Offenlig sektor har fortsatt gode pensjoner Gjennomsnittlig pensjonsnivå ved 67 år fremskrevet for ulike årskull Beregnet på aktuelle inntektsdata (Fafo) NB: Deltid trekker nivået opp Offentlig sektor Privat sektor

Hva skjer når bruttogarantien løper ut? F. 1958 og seinere Fortsatt gode ytelser for de som går av tidlig (AFP ikke laj). Men tjenestepensjon faller fordi bruttordningen spiser opp økt opptjening i folketrygden

Offentlig tjenestepensjon før pensjonsreformen, samlet pensjon ved tidliguttak

Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen, samlet pensjon ved tidliguttak 1965-kullet

Samlet livsvarig pensjon (første års alderspensjon) ved ulik uttaksalder, 1975-kullet Påslag

Nødvendig pensjoneringsalder for å kompensere for levealdersjusteringen

AFP for yngre årskull Når levealderen øker vil den livsvarige pensjonen bli lav for de som slutter tidlig Kun de som slutter tidlig som får AFP To spor: Må velge enten AFP og dårlig livsvarig pensjon eller god livsvarig pensjon og ingen AFP Urimelig "trade-off"

AFP Enighet om å legge om til påslagsordning, hvis Man ikke arver hull fra denne Ikke mister alt på slutten To muligheter. Forsikret AFP eller del av tjenestepensjonen Løsning må sikre overgang mellom sektorene

AFP privat sektor Alt eller intet. Retten til AFP avgjøres av et sett med kvalifikasjonskrav Null hvis du mister jobben eller slutter i AFP-bedrift i løpet av 3 siste år før uttak. Også hvis bedriften melder seg ut eller omorganiserer mangler ansiennitet 7 av siste 9 år før 62 år uførhet, langvarig sykdom og andre inntekter kan føre til bortfall Rett til AFP er for uforutsigbar, særlig for unge fordi det er langt fram til kvalifisering

Mål som ble satt for ny AFP Samlet ytelsesnivå ved 62 år skulle opprettholdes Det skulle fortsatt være mulig å gå av ved 62 år Ny AFP skulle ligge innenfor samme kostnadsramme for bedriftene Ny AFP skulle støtte opp under pensjonsreformen ved at det skulle lønne seg å jobbe

Gjennomsnittlig pensjon blant nye mottakere av privat AFP født 1943 og 1949, etter uttaksalder. 2016-kroner

Årlig ytelse kan opprettholdes ved senere uttak Pst. av nivå før reformen. 1949=100

Andel i privat sektor som kvalifiserer for uttak av alderspensjon ved 62 år. 1963-kullet. Prosent

En del oppfyller ikke vilkårene i vedtektene ved 62 år

Fordelingen av avgangsalder i AFP-bedrifter etter fødselsår

NIVÅ FOR SLITER HOVEDPROBLEM 1963-årgangen 2025-2030 Anslag* for pensjonsdekning basert på dagens utsikter 2025-2030 2015 (1953-årgangen) 62 år («Sliter») 45 % 54 % For lave inntekter 4G 53 % 57 % 65 år («gjennomsnitt») 54 % 60 % 67 år (opprinnelig FT-alder) 62 % 65 % HOVEDPROBLEM *Industriarbeiderlønn 40 år ved 62, 65 ved 67 år

Går det mot lav pensjon? Erfaringer etter pensjonsreformen AFP (62 år) har gitt om lag 54 % av tidligere lønn som lovet, og mange har tatt ut pensjon og fortsetter å jobbe Hovedmålene innfridd så langt og bærekraften styrket Samtidig er det nå ytelsene begynner å falle (særlig 2015-2025 for 1954-1963-årgangene) Folk jobber lengre og får høyere pensjon, men økningen har stoppet opp pga nedtur i økonomien og engangstilpasning. Det brå fallet skyldes at kompensasjonen ikke bare fases ut, men at nivået skal «tilbake til banen» (staten tar igjen det tapte) Vi har ikke en krone å miste. Alle bidrag må være effektive og pålitelige og kostnader som spiser av lasset må minimeres Opptjening fra første krone og første arbeidsdag Kollektivt forvaltet

Alderspensjon fra folketrygden Livselskaper, pensjonskasser og fripoliser Ved jobbslutt stopper bedriftens ansvar Arbeidstaker overtar ansvar for kostnad (gebyrer) og risiko Finansdepartementet med bedringsforslag for innskuddspensjoner i 2017 Tjenestepensjon AFP Alderspensjon fra folketrygden

Finansdepartementets utredning 2015-16 - Utreder svakheter med dagens oppsplitting og smådrift, alternativer 2016-17 Forslag om ny modell på høring PKB erstattes (medregning) kapitalen blir del av bedriftens ordning, men ansatte må selv betale for PKB-delen 12-mådersregelen forslås avviklet Gode små skritt, men ikke nok – arbeidsgiver må betale alt Kapitalen må samles mer effektivt og pensjon må samles og forvaltes mer kollektivt Pensjon fra 1. krone og 1. dag

Fragmentering av privat tjenestepensjon fortsetter, regjeringen prioriterer individuell pensjon PKB eksploderer, innskuddspensjonen splittes opp og pensjonen kan halveres NHO og andre arbeidsgivere saboterer kollektive løsninger, godtar bare medregning betalt av arbeidstakerne Fripoliser får minimal avkastning, myndighetene ensidig opptatt av garantien Skattelette på ½ mrd. til privat pensjonssparing, mest til de som allerede har spart Tjenestepensjon i privat sektor, mrd kr 30.juni 2017, Finans Norge Total pensjonskapital ytp 577 Andel % Økning % derav fripoliser 299 52 9 Innskuddspensjon 258 derav pensjonskapitalbevis 64 25 31

Individuell sparing til pensjon Prioritert av de borgerlige Isolert sett bra hvis vi ikke når fram med tjenestepensjon, men individuelle ordninger er dyre og aktørene i finansmarkedet vet å benytte seg av sin markedsmakt Derfor mener LO at tjenepensjon bør prioriteres Våre medlemmer har lite å spare Gir ikke skattelette men skatteutsettelse. Fradrag 24 % i dag men inntekt beskattes med samme sats ved uttak Tidligere var det pensjonistskatt (toppskatt oppå) Den som alt har aksjer og har fylt 62 år kan få 0,24*40 000 = 9600 i fradrag ved å flytte aksjene uten økt bindingstid