Statnett og prosumenter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Om nettilknytning og nettariffering
Advertisements

Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
SSBs fjernvarmestatistikk
Fysikk 1: Potensiell energi og vannkraftverk
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Kombinert kjølemaskin/varmepumpe – Tungregnesenteret, NTNU
Utfordringer i bransjen
Oppvarmingskilder – nåtid og fremtid av Karl Johan Haarberg
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid
Ubalansert nettverk med felles produksjonsressurser.
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Fjernvarme: samfunnsøkonomiske problemstillinger
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Fjernvarme Dag 1 Norsk Fjernvarmes fremtidsbilde og mål, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Fjernvarmens plass i Regjeringens Handlingsplan for fornybar energi?
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
NTEs strategiske virksomhetsområder
Dag A. Høystad Energirådgiver.
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
Presseinformasjon fra Distriktenes energiforening1 Kontaktinformasjon: Distriktenes energiforening, defo. Postboks 1497 Vika 0116 Oslo Daglig.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
Fornybar kraft og varme
Martin Eldrup og Kjetil Storset
Fjernvarme og fjernkjøling i Norge – drivere og utfordringer
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
PROSJEKTSELEKSJON OG RESULTATMÅLING NORGES FORSKNINGSRÅD INDUSTRI OG ENERGI Presentasjon på EVA IX 11. – 12- sept. -03.
MarinePack - FOU- program for sjømatemballering Verdikjede- og strategianalyse av emballering av frosne hvitfiskfileter Jan Gjerde Ole Jørgen Hanssen Kjersti.
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Markedsutvikling, nettbehov og lønnsomhet mot 2040 Anders Kringstad Nasjonalt Kraftsystemmøte 31. august 2016.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
1 Snart kommer vinteren - har vi nok kraft i Midt-Norge på kort sikt? 22. september 2006 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett SF.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Stein Øvstebø, Leder Kraftsystem, nett og konsesjoner, Nasjonalt kraftsystemmøte, Gardermoen 31. august 2016 Industrisynspunkter på fremtidens kraftsystem.
Markedet i fremtidens kraftsystem Nasjonalt kraftsystemmøte, Gardermoen, 31. august 2016 Kristin L. Munthe, Direktør Markeds- og driftsutvikling.
Norge mot 2030 Hvilken rolle får vindenergi? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå.
Strømkrisen – kommer den også til Østlandet? v/ Ole Johan Hjemås, Statnett SF Energikonferansen i Østfold
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Hubroprosjektet på Agder Kartlegging mastetyper, kostnader og tiltak REN faggruppe møte Rolf E. Grundt.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
FJERNVARME SUNNDALSØRA.. Markedsprissetting i Norden - uten kostnader for CO 2 -utslipp Vannkraft Termisk Variabel produksjonskost Kombinert varme og.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Produktvalg © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Fuelcells Kevin Stenli Elektriker Undervannsbåtvåpenet.
NVEs konsepthøring for tariffer i d-nettet – mulige tariffmodeller – Energi Norges foreløpige vurdering 9. November 2016.
Hva betyr elbiler for strømnettet?
Energibruk til transport
Markedsleder i Norge på elektriske busser
Status for NVEs arbeid med forskriftshøring tariffer
Dialogkonferanse Ruter
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Erfaringer fra forskning ved SINTEF Energi
Avløpsvann som ressurs
Status for NVEs arbeid med tariffer og anleggsbidrag
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?
Wenche Teigland,
Informasjonsmøte for samarbeidspartnere
Plusshus i kalde klima.
Har vi energi* og effekt nok?
Kapittel 15 Produktvalg Læringsmål:
Vestsiden ungdomsskole bygges som plusshus i
EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING
Non-wires alternatives
Tilknytning av Gilja vindkraftverk til strømnettet
Utskrift av presentasjonen:

Statnett og prosumenter Hvordan kan prosumenter hjelpe til å redusere behov for nettinvesteringer? CENSES-møtet, 5. oktober 2017 Matthias Hofmann

Målet er et effektivt kraftsystem Nettforsterkninger er kostbare, ofte det beste alternativet, men det finnes også alternativer Kan Prosumenter bidra til å redusere overføringsbehovet til storbyregionene og dermed investering i nett Fokus: Transmisjonsnett og ikke distribusjonsnett ? Fremtiden er elektrisk

Maksimal belastning bestemmer behovet for nett Prosjektutvikling Overføringskapasitet i nettet Nettforsterkninger kan være kostbare Kan vi i stedet dempe forbrukstoppene? Dette er sånn cirka Stor-Oslo, men relevant på mange nettnivå og områder. Underskuddsområde Fremtiden er elektrisk

Forbruk høyest på kalde dager Forbruk per time, sortert fra høyest til lavest Oppvarming avgjørende Forbruk over kapasiteten som er problemet. Vi må forstå forbruket og produksjonen i knapphetsperioden. - Kuldeperiodene drivende - Dag høyere enn natt. Dette er ikke hvert år engang, når det er svært kaldt. Kan være dimensjonerende Kostnaden for den nye ledningen er knyttet til dette – kostbar per enhet kapasitet. Fokus på å redusere forbruket – i de relevante periodene! Andel av tiden Fremtiden er elektrisk

Forbruket en kald vinteruke Tiltak for å få ned forbrukstoppen: 1. Flytte forbruk fra dag til natt 5-10% mindre maksimalt forbruk: "Nattlading" av bygg, vann og elbiler. 2. Lokal produksjon Egenforbruk av produsert kraft eller innmating til nettet. -> Prosumenter 3. Senke forbruksnivået i lengre kuldeperioder Midlertidig reduksjon ved å bruke alternative energikilder og liknende. Permanente tiltak: Fjernvarme, bedre isolering og varmegjenvinning. Prosumenter leverer kraft -> mindre overføringsbehov i transmisjonsnettet Fremtiden er elektrisk

Viktig med kunnskap Vi utfører egne analyser Langsiktig markedsanalyse, forbruksprognoser, kraftsystemutredninger, Energy-only market analyse, etc. Vi er med i forskjellige FoU-prosjekter Alternativer til nett, CENSES, Norwegian roadmap 2050 og flere Vi følger med hva andre finner ut Leser eksterne rapporter, abonnement hos analyseselskaper (f.eks Bloomberg) etc. Fremtiden er elektrisk

Prosumenter Stor-Oslo Basis og høy solkraftprognose mot 2030 Tilsvarer ca. 400 M og 2500 MW installert effekt Forbruksprognose Stor-Oslo, publiseres snart 2 TWh = 2500 MW Blå – Vår forventning Fremtiden er elektrisk

Lite solproduksjon i vinter Regneeksempel: 400 MW x 6 % = 24 MW Begrenset bidrag i forhold til forbruk (noen få %) Sør-Norge Historikk for 1950-2014 Fremtiden er elektrisk

Solkraft påvirker maksimallasten i liten grad Reduksjon i energiforbruket Begrenset reduksjon av topplasten Uten lagring Stor-Olso 2030 50 historiske værår Solserie for Sør-Norge Grønn linje er ca. høy solkraftprognose som vi ha for Stor-Oslo Fremtiden er elektrisk

Lagring kan øke effekten Flytte solproduksjon til timer med høyest forbruk (i løpet av et døgn) Muligheter Batterier Elbiler Varmtvannsbereder Bygninger som varmelager Fremtiden er elektrisk

Batterier til lagring lite lønnsomt Tall for Sør-Norge i dag Vi har ikke analysert effekten av solkraft med batterier nøye 0,3 €-cent = 2,8 kr Kraftpris inkl. nettleie og skatt Fremtiden er elektrisk

Elbiler kan hjelpe Lade på solstrøm og unngå lading i de trangeste timene (mate tilbake til nett) Fremtiden er elektrisk

Varmtvannsbereder og bygninger som varmelager Toppen på morgen: Varmtvann, oppvarming og belysning Bruke solkraft for å varme opp vann Må lagres til neste morgen -> tap Bruke solkraft for å varme opp bygninger Potensial og tap? Fremtiden er elektrisk

Mulig potensiale i Stor-Oslo Foreløpige resultater fra Alternativer til nett prosjektet Flytting har en effekt på maksforbruket Beskrivelse Ressurser per 2020 (MW) Reduserte luftmengder i yrkesbygg (kat. 1 & 2) ~ 250 Reduserte luftmengder i yrkesbygg (kat. 3 & 4) Styrt oppvarming av (større) varmtvannsberedere ~ 50 Forbruksfleksibilitet husholdninger Lastflytting i yrkesbygg ~ 400 Fremtiden er elektrisk

Eksempel Flytting av varmtvanns-oppvarming og elbillading Stor-Oslo Maks effektforbruk redusert med hele 250 – 300 MW Figur 14 viser hva som skjer med døgnprofilen hvis vi antar at 50 prosent av husstandene har mulighet til å flytte forbruk til tider der forbruket og prisen er lav. Vi antar både forbruk til varmtvannsoppvarming og elbillading er en del av optimaliseringen. I sum blir forbruket flatere over døgnet ved at flere elbiler lades og at oppvarming av varmtvann skjer mer om natten. Det maksimale effektforbruket kan bli redusert med hele 250-300 MW. Fremtiden er elektrisk

Konklusjon Solproduskjon fra prosumenter ikke så avgjørende på maksforbruk og dermed nettinvestering Men viktig med aktive forbrukere (Prosumenter som tilbyr sin fleksibilitet) -> redusert behov for nettinvestering Mulig størst effekt av prosumenter Å få aktive forbruker Få installert styring som kan brukes for andre formål Fremtiden er elektrisk