Retorikk og munnleg kommunikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kurs for kulturvertene
Advertisements

Retorikk og tekstanalyse
Våre presentasjoner Jón Steinar Guðmundsson Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk NTNU Februar 2009.
TIPS OG RÅD TIL MUNTLIGE FRAMFØRINGER
Retorikk Læreplanen sier at du skal kunne
Kurs i Oslo 11. september 08 Åse Lill Kimestad
Retorikk og tekstanalyse
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Bokpresentasjon Oslo.
RETORIKK Muntlig og skriftlig.
Muntlig framføring Tips til den som skal ha muntlig framføring:
Introduksjonsforelesning
LUT 21. og 22. oktober Marit Skarbø Solem
Hva har vi tenkt? Tydelig progresjon Tilpasset progresjon Helhetlig tenkning rundt tekstforståelse Fyldig, men ikke utflytende Nytenkende, men ikke sprikende.
Å skrive tale. Å skrive en tale I den klassiske retorikken delte man opp taleskrivningsprosessen i fem faser: inventio, dispositio, eloqutio, memoria.
Å skrive tale. Å skrive en tale Inventio Dispositio Eloqutio, Memoria Actio.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kunsten å overbevise Introduksjon til kapitlet om retorikk Barack Obama. Foto: Scanpix.
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Prosjekt til fordypning Navn Navn på fordypning. Innhold  Her presenterer du hva du skal snakke om:  Eksempel: I denne presentasjonen skal jeg snakke.
Argumenterende skriving. Hva er argumenterende skriving? Hensikten med argumenterende tekster er å påvirke eller å overbevise leseren om noe Teksten blir.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Bokmelding. Som ein artikkel Typisk i aviser, nettet, m.m. Hugs på to ting: Skrive om boka Vurdere boka.
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Den retoriske arbeidsformen webphotographeer/iStock.
Sjølvtillit - ta ordet!. Om sjølvtillit… Hald fast ved dine gode sider! Ikkje overfokuser det du er mindre fornøgd med. Det er menneskeleg at ein ikkje.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
Retorikk og skriving. Omgrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
”Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på”
| Samansette tekstar.
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk.
Retorikk.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
RETORIKK.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Retorikk.
LESEKURS.
Retorikk og skriving.
TA ORDET! Muntlige sjangrer.
| Munnleg kommunikasjon
| Samansette tekstar.
Kapittel 17 Tale og lytte Læreplanen seier at du skal kunne
Munnleg kommunikasjon
Kap 9 Fordjupingsoppgåva
Retorikk.
Kapittel 11 Retorikk Læreplanen seier at du skal kunne
Å skrive novelle.
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
SLIK VERT DU FLINK TIL Å FRAMFØRE FOR ANDRE
VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og muntlig kommunikasjon
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Kva meiner vi med naturmangfald?
Retoriske appellformer
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Setje tekstar i kulturhistorisk samanheng Langsvarsoppgåve 1 Sidemål, hausten 2018 Lenkje til oppgåva:
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Gjer greie for nasjonalromantiske trekk
Kapittel 5 Argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Retorikk og munnleg kommunikasjon Fem fasar som er viktig for ei munnleg framføring: Inventio: Finne moment, bestemme seg for innhaldet Dispositio: Lage disposisjon Elocutio: Formulere argumenta, finne ein stil Memoria: Hugse, lære seg talen Actio: Framføre

Inventio Finne argument som passar til innhaldet og vil virke overbevisande. Fakta? Sitat? Samanlikningar? Eksempel?

Dispositio Byrjinga. Innleiinga. Skape kontakt med tilhøyraren. Gi eit positivt inntrykk. Midten. Hovudtankane. Bodskapen må komme klart fram. Viktige moment først. Avslutninga. Konklusjonen. Oppsummering, oppfordring, vise til innleiinga.

Elocutio Formulere slik at du oppnår ønskt verknad. Kva hugsar du frå retorikken? Etos. Tillit. For at du skal bli trudd. Logos. Fornuft. Haldbare argument. Patos. Kjensler. Tilhøyraren blir kjenslemessig engasjert. Aptum. Velje stil. Formell? Humoristisk? Alvorleg? Kairos. Samanhengen som talen eller føredraget skal framførast i.

Memoria Det viktigaste hjelpemiddelet mot nervøsitet: Vite kva du skal seie Lausrive deg frå teksten Få kontakt med tilhøyrarane Pugg innleiinga

Actio Korleis bodskapen blir framført Talen: Stemma, kroppsspråk Føredrag: Fleire verkemiddel Viktig med eit aksepterande miljø i klassen

Gode råd for framføringa Varier stemmebruken Roleg tempo Pauser Augekontakt. Viktig for kommunikasjonen Kroppsspråket. Hendene. Kleda Hjelpemiddel. Synleggjer og poengterer det du snakkar om

Bruk av presentasjonsverktøy Du er den viktigaste Stikkord som skal utdjupe Unngå skrivefeil Bileta må vise eit poeng Maks sju punkt pr lysbilete Begrens talet på lysbilete Alle skal sjå kva du vil vise

Vurdering av framføringa Stemmebruk? Augekontakt? Kunne personen manus? Truverdig? Kunne emnet? Hjelpemidla – understreka dei bodskapen? Blei publikum engasjert?

Vurdering av innhald Raud tråd? Tydeleg disposisjon? Var innhaldet tilpassa publikum? Fekk publikum meir kunnskap? Kva appellformer prega føredraget?