Uplanlagte innleggelser i psykisk helsevern – artikkel under arbeid v/Solveig Osborg Ose Bildet illustrerer:  ·        bredden  i SINTEFs ekspertise, fra havrom til verdensrom. ·        hvilke områder og bransjer vi jobber innen for å realisere visjonen Teknologi for et bedre samfunn.   Bildestilen er basert på stikkordene fremtidsrettet, teknologi og norsk natur (naturressurser). SINTEFs visuelle univers er utviklet for SINTEF av Headspin Productions AS.

Bakgrunn Ønsket deinstituajonalisering i alle vestlige land Hvilke typer innleggelser blir igjen når døgnplassene blir færre? Ulike typer innleggelser: Frivillig innleggelse Tvangsinnleggelse Ø-hjelp Re-innleggelse innen 30 dager (ø-hjelp) Frivillig innleggelse, planlagt behandling

Antall døgnplasser, psykisk helsevern (barn/unge og voksne) og TSB Antall døgnplasser, psykisk helsevern (barn/unge og voksne) og TSB. 1998-2015. Kilde: SAMDATA, Helsedirektoratet.

Antall polikliniske konsultasjoner per 1 000 innbygger Antall polikliniske konsultasjoner per 1 000 innbygger. Kilde: Samdata 2015 (og tidligere Samdata-rapporter).

Internasjonalt bilde However, the broad picture over the past two decades shows a progressive reduction in hospital beds, along with an imbalanced, inadequate and slow investment in community services (Thornicroft & Tansella, 2013). Reducing the number of beds in inpatient treatment without providing an adequate alternative may result in much unplanned or acute treatment because planned or elective treatment are suppressed by urgent needs. Unplanned admissions are much studied in somatic patients, but less is known about patients suffering from mental health illness.

Behov for kvalitetsindikatorer for å følge utviklingen Kan andel uplanlagte innleggelser i psykisk helsevern kan være en kvalitetsindikator på samarbeid mellom ulike tjenestenivå? Et godt samarbeid mellom kommunale tjenester og psykisk helsevern kan trolig redusere andel uplanlagte innleggelser og øke andel planlagte innleggelser.

Uplanlagte innleggelser har sannsynligvis lavere behandlingseffekt enn planlagte innleggelser Mer planlagte innleggelser krever et tettere samarbeid mellom tjenestenivåene=bedre planlegging av forløpene Bedre behandling med en langsiktig plan enn Ø-hjelp og tvang

Metode Pasientkartlegging, punkttelling – 20. november 2012 Behandler til den enkelte pasient var ansvarlig for utfylling av et kartleggingsskjema Finansiert av Helsedirektoratet (utført ca hvert 4. år av SINTEF siden 1979) Studien er godkjent av REK (2012/848/REK midt). 94 av 104 døgnavdelinger deltok. De som ikke deltok hadde til sammen 4% av liggedøgn i 2012.

Planlagte innleggelser=alle andre % Uplanlagte innleggelser= ø-hjelps innleggelser + tvangsinnleggelser (behandling eller observasjon) Planlagte innleggelser=alle andre Area n % A 440 19 B 159 7 C 167 D 424 18 E 147 6 F 46 2 G 153 Unplanned 1377 58 Planned 981 42 Total number of patients 2358 100 Proporsjonalt Venndiagram Planlagte innleggelser DPSer (68%) sykehus (43%).

Regression results binomial logistic regression Regression results binomial logistic regression. Base outcome: planned admissions, Odds Ratios. *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05

Foreløpige funn tyder på: For å redusere uplanlagte innleggelser og øke planlagt behandling, må de med høy risk for ø-hjelp eller tvang få mer planlagt behandling Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og ROP Pasienter med selvmordsrisiko Pasienter med voldsrisiko Pasienter med lav utdanning Pasienter født utenfor Norge En plan for kjente pasienter med høy risiko for uplanlagte innleggelser i samarbeid mellom kommunale tjenester og psykisk helsevern. Ambulante tjenester Planlagte støtteopphold med planlagt behandling Brukerstyrte senger Ansvarsgruppe, IP Bolig, bostøtte, arbeid, aktivitet

Om kommuner og spesialist lykkes Redusert andel uplanlagte innleggelser og økt antall planlagte Bedre og mer planlagt behandling Betinger bedre samarbeid mellom nivå

Må diskuteres Er det riktig å si at øhjelp + tvang er uplanlagte innleggelser? En tvangsinnleggelse kan planlegges av behandlere Men for pasienten er vel ikke en tvangsinnleggelse planlagt?

Behov for bedre differensiering? Både sykehusene og DPS-ene har mye ø-hjelp. DPS-ene har en del planlagte reinnleggelser (reinnleggelse uten ø-hjelp), men vil det være ønskelig at denne skal øke? Bør sykehusavdelingene bare ha øhjelp + Dømt til psykisk helsevern (Straffeloven § 39) sikkerhetsavdelinger. Nå er det i mange tilfeller ikke så stor forskjell på DPS og sykehusavdelinger, lav mobilitet av ressurser fra sykehus til DPS. Handler det først og fremst om hva som er tilgjengelig lokalt?

Stor andel uplanlagte? Kan vi si at dette tyder på at det er stort rom for å dreie behandlingen mer over til elektiv behandling? Eller betyr det at tjenestene er så skåret ned at det snart ikke er plass til andre pasienter enn de som akutt trenger hjelp?

Annet Hva er de reelle mulighetene for å få mer planlagt behandling i psykisk helsevern? Mer og tettere samarbeid, der kommunene i større grad får bidra til å bestemme hvem som skal få spesialistbehandling Bør kommunene tar over driften av DPS-ene? Bør kommunene ta over ansvaret for personer med lettere psykiske helseproblemer (forløp 1) Har det blitt slik at mennesker med alvorlige psykiske lidelser ofte blir overlatt til kommunene, mens behandlingen i psykisk helsevern (i hovedsak poliklinisk behandling) i stor grad er affektive og nevrotiske lidelser?