NTNUs Mentorprogram Svandís Benediktsdóttir Likestillingsrådgiver

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Advertisements

SLIK SIKRER VI SYSTEMATISK LIKESTILLINGSARBEID Anne Marit Skarsbø Seniorrådgiver Mangfold og likestilling i arbeidslivet 28.september.
SIO- Folkehelse.
Tannpleiernes tannpine -podcasting ved Odontologisk fakultet.
Omstillingshåndbok - ledernes ansvar og oppgaver Mastemyr,
Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning?
Inga Bostad / Viserektor Arbeid med kvalitet i undervisning og utdanning ved UiO Seminar: Evaluering av kvalitet i undervisning og utdanning, 23. april.
Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet Bjørn Ness, assisterende IT-direktør Fellesmøte m/lokal IT 13. desember 2012.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Likestilling og kjønnsbalanse – to sider av samme sak? KiF - komité for og
MENTORPROSJEKTET VED UiB 2003 – 04 OPPSUMMERING AV AKTIVITETENE I PROSJEKTET FRA FORBEREDENDE FASER TIL OPPSTART OG FREM TIL 3.FELLESSAMLING 14.JUNI 2004.
Personalforum Delprosess III: Økt samarbeid på tvers av nivåene Oppsummering Vi bidrar.
2004 – 2007: Første komité; sluttrapport publisert på norsk og engelsk (februar 2007) 2007 – 2010: Andre komité: utvidet mandat Komité for integreringstiltak.
Kun senter for Kunnskap og Likestilling. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i praksis.
Internt handlingsrom (IHR) USIT Hva vil vi med IHR? Øke UiOs interne økonomiske handlingsrom Bruke en større andel av de samlede ressursene.
NTNU Noen administrative utfordringer.
Erfaringer fra mentorordning ved UiB Lise Øvreås Professor i Geomikrobiologi, Prodekan Mat Nat fakultet.
18. juni 2010 Ingebjørg Tyssedal, Mentorordning for kvinnelige førsteamanuenser og kvinner i postdoktorstillinger – Hva skjer.
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
STYRKET KONTAKT MELLOM FUP OG FAKULTETENE Kort orientering vedrørende utvidet universitetspedagogisk konsultasjon Møte i studiekomiteen 8. desember.
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
L IKESTILLING Likestilling sett fra to studenters synspunkt 2008.
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
ARK ved UV. Hva er ARK – Arbeidsmiljø og klimaundersøkelse ved UiO Utarbeidet for sektoren av en gruppe forskere ved UiO, UiB, UiT, NTNU Har et teoretisk.
Lederutvikling hos USIT
Oppfølging av assistanser Ansvarsforhold: FoU-instituttet ansvarlig for at de faglige målene ble nådd TEFT: ansvarlig for prosjektet fra start.
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
Lønnsstatistikk og bruk av slik statistikk i lønnsforhandlinger
NTNU – samarbeid med bransjen Fremtidens byggstudium Møte i policygruppe for bransjekontakt 14.oktober Tore Hoven Styreleder NLR.
Utviklingstrekk i forskningen og behovet for en ny evaluering Sølvi Lillejord Direktør, Kunnskapssenter for utdanning Informasjonsmøte Lysaker
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
1 MENTOR: May-Britt Hägg Professor v/ Inst. Kjemisk prosessteknologi Forskningsfelt: Gassrensing, membraner / materialteknologi Første kvinne utdannet.
1 NTNUs mentorprogram for kvinnelige stipendiater Svandís Benediktsdóttir Likestillingsrådgiver Organisasjonsavdelingen NTNU NHH Bergen, 13. juni 2005.
Ny organisering av LVSH Hamar, 24 og 25 september 2015 Anita Ihle Steen Styreleder LVSH.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Det medisinske fakultet HANDLINGSPLANER DMFs handlingsplaner for Handlingsplaner 2009 – prosess Prodekanus Helge Klungland Fakultetsrådssak.
Karriereplanlegging – den enkelte forskers ansvar alene? Trond Singsaas, NTNU 15. februar 2012.
14. desember 2015: Oppstartsmøte for koordineringsgruppen for Lærings- og arbeidsmiljøåret 2016.
«Arbeidsmiljø på dagsorden» ved enhetene i LOSAM ONF - opplevelse av situasjonen før sommeren Forslag til diskusjon - risikovurdering: 1) Hvordan oppleves.
Innplassering Personalsjef Arne Kr. Hestnes Seniorrådgiver / jurist Arve Skjærvø.
Strategi & bemanningsplaner
Fusjonen NTNU og status fakultetet
Senter for læring og utdanning
LEDERNE, april 2005, Trondheim
Foreløpige prioriteringer for 2018 Olav Bolland Dekan - Fakultet for Ingeniørvitenskap
Arbeidsmiljø- undersøkelsen på NTNU 2014
Rådgiversamling 16. september 2016
Terje Skjeggedal og Roald Lysø
NTNUs organisasjon NTNUs organisasjon.
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Mentorskap og nettverk HINT, Levanger 5 november 2005
Sidene for 1935 fra bestefars første dagbok,
Oppdatering om status av initiativet: Felles Master program SFE-TIK
Rekrutteringsstrategi SU - prosjektbeskrivelse
arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU
Gjennomføring av tilsynet
PhD kandidat og Post Doc i matematiske fag
SUS 2/18 Arbeidsmiljøundersøkelsen orientering i fakultetsstyret SU
Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result)
Ny som universitetslærer
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Hvordan jobber FBA med internasjonalisering?
AMU juni 2018 Hvor vi er i prosessen
Førstelektorprogram ved UiT
SV-fakultetets arbeid med internasjonalisering
Økonomi Moss kommune som arbeidsgiver
Arbeidsmiljøundersøkelsen
Utskrift av presentasjonen:

NTNUs Mentorprogram Svandís Benediktsdóttir Likestillingsrådgiver Organisasjonsavdelingen NTNU FAPs vårseminar 24.-25. mai 2004

Likestillingsrådgiver på NTNU Arbeidsoppgaver Utarbeide handlingsplaner Initiere og gjennomføre likestillingstiltak Støttespiller og samtalepartner Svare på diverse henvendelser Nettverksbygging Overvåke likestillingsstatistikken Faglig oppdatering og utvikling Må tåle stigmatisering…

Maktfordeling NTNU Styre, 5/11 = 45 % Dekaner, 1/7 = 14 % Instituttledere, 4/50 = 8 % Professorer, 74/539 = 14 % Førsteamanuenser, 102/386 = 26 % Direktører, 2/6 = 33 % Fakultetsdirektører, 2/7 = 28 % Kontorsjefer, 20/50 = 40 %

NTNUs likestillingstiltak 2004 Startpakker (1 million) Kvalifiseringsstipend (500 000) Mentorprogram (100 000) Jenter og teknologi (1 million) Stimuleringsmidler (300 000) Kvinner-Karriere-Kultur (400 000) Likestillingspris

Mentorprogram Nåværende format fra 2003 Mentorer (kvinner og menn i professorstillinger) Adepter (kvinner i stipendiat og post dok. stillinger) 20 par (adept og mentor) Varighet 1 år

Mentorskap og veiledning Doktorgradsstudenter har alltid egen faglig veileder, post-doktor stipendiater ikke alltid Forskningsoppgaven står i fokus i faglig veiledning, faginstitutt basert Personen (adepten) står i fokus i mentorprogrammet, tverrfaglig basert Forskjellige fokus (oppgaven og personen) beriker adeptenes og mentorenes verden

Mentorprogram Erfaringer 2003 Dialog mellom adept og mentor om situasjoner og personlig utvikling Adeptene fikk støtte, støtten ga styrke Koblinger på tvers av fagområder, institutter fungerte utmerket Ikke bare adept som lærte, mentor også Nettverket høyt verdsatt av adeptene Kontaktene fortsetter

Ambassadører Mentorer og adepter opptrer som ambassadører for likestilling Mentorer får innsikt i kvinners virkelighet ved universitetet Adepter lærer nye måter å nå frem i akademia Mentorer og adepter viderefører sine erfaringer til kolleger

Mentorprogram 2004 Sju eksempler INSTITUTT ADEPT Samfunnsmedisin Kulturstudier Byggekunst Kreftforskning Sosialt arbeid Bygg og anlegg Materialteknologi INSTITUTT MENTOR Arkeologi Kjemi Laboratoriemedisin Materialteknologi Bygg, anlegg og transport Nevromedisin Sosiologi og statsvitenskap

Aktiviteter Mentorprogrammet 2004-2005 Samtale mellom adept og mentor hver måned Faglig seminar, adepter i november og januar Lunsjmøte adept alle andre måneder Faglig seminar, adept og mentor i oktober Lunsjmøte mentorer, september og februar Avslutningsmøte i mai 2005

Mentorprogrammene Mentor 1, 1997-1999, kvinner i akademiske (1.amanuensis) og administrative stillinger fikk henholdsvis professor og direktør som mentor Mentor 1, diverse interesser, evaluering anbefalte separate programmer, akademiske delen videreført som Mentor 2 Mentor 2, 2002-2003/4, kvinner i doktor og post-doktor stillinger fikk professor som mentor Mentor 3, 2004-2005, samme format som Mentor 2

Mentorprogram for administrativt personale, en mulighet Akademiske delen allerede ivaretatt, mangler videreføring for administrativt personale Stor gjennomstrøm av kvinnelige doktor og post-doktor studenter, liten gjennomstrøm i administrative stillinger, derfor behov for ulike programmer Foreslår mentorprogram for nyansatte kvinnelige rådgivere med professor (!) som mentor, 1-2 år

Mentorprogram for rådgivere Kvinnelige nyansatte rådgivere får akademisk mentor, professor med lang fartstid Rådgiver får innsyn i den akademiske verden og dermed økt forståelse for ”kundens” synspunkter og behov Professoren får innsyn i den administrative verden og dermed økt forståelse for enhetenes betydning og behov Mentorprogrammer kan gjennomføres i flere og diverse formater i store organisasjoner

KulturGJENKJENNING Universitetskulturen (mønstret, prosessene) skapt av menn for menn Menn gjenkjenner kulturen lettere enn kvinner, derfor lettere for menn å nå frem Kvinner må jobbe mer for å gjenkjenne kulturen, derfor vanskeligere å nå frem Mentorprogrammet gir kvinner anledning til bedre og raskere gjenkjenning av kulturen, slik at de når raskere frem

KulturENDRING Flere kvinnelige forskere og professorer vil forandre kulturen på sikt Endret universitetskultur fører til at flere kvinner når fortere frem Kvinner prioriterer forskjellig fra menn og velger andre forskningsoppgaver Jevnere kjønnbalanse bidrar til mer balansert forskning og utvikling

Kritiske suksessfaktorer Likestillingsarbeidet Forankring i ledelsen, alle nivåer Likestilling synliggjort i budsjettet Realistiske planer og tiltak, handlingsplan Direkte kontakt med målgruppene Riktig person på riktig sted, resultat personavhengig Ikke gi opp…..