Retorikk og muntlig kommunikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Presentasjonsteknikk - med PowerPoint som presentasjonsverktøy
Retorikk og tekstanalyse
PRESENTASJONSTEKNIKK Oppsummering fra tidligere forelesning
Våre presentasjoner Jón Steinar Guðmundsson Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk NTNU Februar 2009.
KURS I PRESENTASJONSTEKNIKK
Presentasjonsteknikk
TIPS OG RÅD TIL MUNTLIGE FRAMFØRINGER
Viktige momenter i arbeidet med presentasjoner. Viktige hensyn å ta  Antall deltakere  Lokalets størrelse  Lysforhold  Lydforhold  Luft / Ventilasjon.
Retorikk Læreplanen sier at du skal kunne
Kurs i Oslo 11. september 08 Åse Lill Kimestad
Retorikk og tekstanalyse
Tale- og debatteknikk av Lars-Henrik Paarup Michelsen
Eksamen i muntlig norsk
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Bokpresentasjon Oslo.
Anne Fængsrud1 Foredragets forberedelser Hvorfor? Hvem? Hva?
Muntlige presentasjoner
Presentasjonsteknikk
RETORIKK Muntlig og skriftlig.
Muntlig framføring Tips til den som skal ha muntlig framføring:
Grunnleggende pedagogikk,
Introduksjonsforelesning
A2 13. oktober Marit Skarbø Solem
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
LUT 21. og 22. oktober Marit Skarbø Solem
Hva har vi tenkt? Tydelig progresjon Tilpasset progresjon Helhetlig tenkning rundt tekstforståelse Fyldig, men ikke utflytende Nytenkende, men ikke sprikende.
Å skrive tale. Å skrive en tale I den klassiske retorikken delte man opp taleskrivningsprosessen i fem faser: inventio, dispositio, eloqutio, memoria.
Å skrive tale. Å skrive en tale Inventio Dispositio Eloqutio, Memoria Actio.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kunsten å overbevise Introduksjon til kapitlet om retorikk Barack Obama. Foto: Scanpix.
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Prosjekt til fordypning Navn Navn på fordypning. Innhold  Her presenterer du hva du skal snakke om:  Eksempel: I denne presentasjonen skal jeg snakke.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
Øv på å bli en bedre lytter og taler. MUNTLIGHET – til læreren – rammeverk for grunnleggende ferdigheter Ferdighetsområder i muntlige ferdigheter: Forstå.
INSTRUKSJON Du lærer: Hvordan du bruker fagkunnskap fra ditt eget utdanningsprogram i norskfaget Hvordan du kan forberede og gjennomføre en god instruksjon.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Den retoriske arbeidsformen webphotographeer/iStock.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk.
Retorikk.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
RETORIKK.
Retorikk.
Kapittel 1 Litterært program.
Presentere en teknisk rapport
| Munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk.
Kapittel 11 Retorikk Læreplanen seier at du skal kunne
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Kapittel 14: Tale og lytte
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Kapittel 1 Litterært program.
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Retoriske appellformer
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Kapittel 5 Argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Retorikk og muntlig kommunikasjon Fem faser som er viktig for en muntlig framføring Inventio: Finne momenter, bestemme seg for innholdet Dispositio: Lage disposisjon Elocutio: Formulere argumentene, finne en stil Memoria: Huske, lære seg talen Actio: Framføre

Inventio Finne argumenter som passer til innholdet og vil virke overbevisende. Fakta? Sitater? Sammenlikninger? Eksempler?

Dispositio Begynnelsen. Innledningen. Skape kontakt med tilhøreren. Gi et positivt inntrykk. Midten. Hovedtankene. Budskapet må komme klart fram. Viktige momenter først. Avslutningen. Konklusjonen. Oppsummering, oppfordring, henvisning til innledningen.

Elocutio Formulere slik at du oppnår ønsket virkning. Hva husker du fra retorikken? Etos. Tillit. For at du skal bli trodd. Logos. Fornuft. Holdbare argumenter. Patos. Følelser. Tilhøreren blir følelsesmessig engasjert. Aptum. Velge stil. Formell? Humoristisk? Alvorlig? Kairos. Sammenhengen som talen eller foredraget skal fremføres i.

Memoria Det viktigste hjelpemiddelet mot nervøsitet: Vite hva du skal si Løsrive deg fra teksten Få kontakt med tilhørerne Pugg innledningen

Actio Hvordan budskapet framføres Talen: Stemmen, kroppsspråk Foredrag: Flere virkemidler Viktig med et aksepterende miljø i klassen

Gode råd for framføringen Varier stemmebruken Rolig tempo Pauser Øyekontakt. Viktig for kommunikasjonen Kroppsspråket. Hendene. Klærne Hjelpemidler. Synliggjør og poengterer det du snakker om

Bruk av presentasjonsverktøy Du er den viktigste Stikkord som skal utdype Unngå skrivefeil Bildene må vise et poeng Maks sju punkter pr lysbilde Begrens antall lysbilder Alle skal se hva du vil vise

Vurdering av framføringen Stemmebruk? Øyekontakt? Kunne personen manus? Troverdig? Kunne emnet? Hjelpemidlene – understreket de budskapet? Ble publikum engasjert?

Vurdering av innhald Rød tråd? Tydelig disposisjon? Var innholdet tilpasset publikum? Fikk publikum mer kunnskap? Hvilke appellformer preget foredraget?