Berit Lien seniorrådgiver

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide
Advertisements

Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu senter for sjeldne diagnoser Siste nytt fra Frambu.
Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
Bonde i medgang og motgang. Kleiva Halle Arnes Distriktsleder HMS Nord Norge. 1.
I TRYGGE HENDER ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET: «TILTAK FOR Å FORHINDRE OVERDOSE ETTER UTSKRIVELSE» Silje Svarstad 1.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Ledende vernepleier Tone Kristiansen Hva gjør utfordrende atferd med helsepersonell? Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
Psykisk helsearbeid i lokalpolitikken i Bergen Bjarte Bønes Bruntveit, leder Hordaland lokalavdeling.
Fylkeslege Helga Arianson 1 Utfordringer i samarbeid og erfaringer fra tilsyn Solstrand 28. oktober 2009 Fylkeslege Helga Arianson.
Tynset rådhus, nå også et Miljøfyrtårn! Foto: Ingrid Eide.
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
Oppstart og avslutning av prosjekter Prosjektleder Olav Torp Ass.prosjektleder Tor Inge Johansen.
Tor Arne Veie Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg Brøset, St. Olavs hospital 360° risikovurdering og -håndtering [En ide, en plan og en modell]
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Pårørende.
Brukermedvirkning i formidling av aktivitetshjelpemidler og hvordan har vi på NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal valgt å gjøre denne formidlingsprosessen.
Prosjektpresentasjon – Før du starter
ROS-analyse.
Møte i nettverk for informasjonssikkerhet - NIFS
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Konkurranse grupper Januar 2017
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Erfaringer med VIPS praksismodell Camilla Lien Johansen Valborg Misund
En innføring i kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser
Familieråd En for alle, alle for en
1.Norsk nettverk for oppvekstkomuner
Kartlegging av arbeidsoppgaver og kompetanse
Forslag til organisering av skikkehetsarbeidet ved UiO
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Valgfag innsats for andre
Forskningsrådets retningslinjer for datahåndtering
Trygt og godt skolemiljø
Instruktørkurs for kommuner Normen (30min)
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Prosjektpresentasjon – Før du starter
Den matematiske samtalen
Innledning om KFF-KSS.
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Hvor er vi nå og hvor vil vi?
Presentasjon av vårt nye undervisnings-materiell
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Samlokalisering etter fusjon
Forebyggende ungdomsarbeid
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
Kriser og ulykker.
Margaret Louise Fotland, AF Elin Stangeland, Universitetsbiblioteket
Ymse om regelverksutvikling
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Voldsforebyggende opplæring
Tverrfaglige tema.
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Sensorveiledninger – anbefalinger og eksempler
Rapport: Personalforvaltning i videregående skole
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Strategisk kompetanseledelse 2019 Programstyremøte 1 feb 2019
reddbarna.no/jegerher #JegErHer
Programkontoret.
Utskrift av presentasjonen:

Berit Lien seniorrådgiver Forebygging og håndtering av aggresjon og vold i tjenester til personer med utviklingshemming Berit Lien seniorrådgiver

Veilederen Veilederen er et bidrag til å gi tjenestebrukere, deres nettverk og tjenesteytere et rammeverk, samt konkrete rutiner og prosedyrer for å bidra til å forebygge og håndtere aggresjon og vold Kan lastes ned gratis fra Stiftelsen SOR: www.stiftelsensor.no Utviklet i prosjekt: Vold i nære relasjoner – når personer med utviklingshemming utsettes for eller utøver vold mot personer de bor sammen med eller mot tjenesteytere Funn og refleksjoner om utagering og vold i tjenester til personer med utviklingshemming Underrapporteringer: nakketak = bamseklemmer. Slag = klaps, trusler Prosjektet er støttet av Bufdir (barne-, ungdoms-, og familiedirektoratett Prosjektets siktemål • kartlegge hvilke rutiner og prosedyrer som benyttes for håndtering av mistanke eller kunnskap om vold • vurdere hva som er hensiktsmessig å definere som vold • bidra til økt kunnskap og åpenhet om vold, og gi anbefalinger om systemer og strukturer som kan bidra til best mulig forebygging og håndtering

Veilederen Den er bygget opp over 10 kapitler Den tar for seg definisjonen av : sinne, aggresjon og vold Ulike risikofaktorer Tjenesteyternes behov for kompetanse og støtte Forebygging Vurdering av risiko for aggresjon og vold Risikofaktorer kan være forhold ved individet selv: kommunikasjonsvansker, alder- mer aggresjon i aldersgruppen mellom 20 til 35 år, depresjon Kan være forhold ved omgivelsene som kan ha betydning: aversive stimuli som lukt, støy, mye folk, krav kan bli overkommelig for bruker

Håndtering av aggresjon og vold Oppfølging av tjenesteyter etter aggresjon og vold Hvordan opprettholde gode relasjoner når man blir utsatt for vold I tillegg har den med seg temaer som etiske refleksjoner, grensesetting og hva grensesetting kan medføre, tvang og makt

Veilederen Veilederen har tipsbokser underveis i teksten, henviser blant annet til filmsnutter, kartleggingsverkstøy og andre tips Hvordan forstå traumer – modellen – toleransevinduet https://goo.gl/Prq6RU Trafikklysmetoden for vurdering av voldsrisiko se lenke: https://goo.gl/GOAsmT Kartleggingsskjema for å få oversikt over forvarsler til aggressiv atferd https://goo.gl/JNlXZ4 Det illustreres teknikker med bruk av foto ved håndtering av aggresjon og vold Veilederen er ment som en praktisk tilnærming i forbygging og håndtering av aggresjon og vold

Veilederen Ved vold og aggresjon kan det utarbeides en skriftlig støtteplan som inneholder strategier for både forebygging og håndtering av aggresjon og vold. Støtteplanen har som hensikt å legge til rette for at den enkelte tjenestebruker skal få mulighet til å erstatte uhensiktsmessig atferd med hensiktsmessig atferd og gjennom dette oppnå bedre livskvalitet for seg selv, sin familie og nettverk, samt tjenesteytere. Støtteplanen er også et dokument som sikrer at tjenesteyterne får informasjon om hvilke farer som er forbundet med arbeidet. Det skal også komme frem hvilken opplæring tjenesteyterne trenger for å gjennomføre tiltakene, samt hva som konkret skal gjøres i de situasjonene hvor aggresjon og vold opptrer

Kartleggingsbanken.no Kartleggingsbanken er resultat av et samarbeid mellom Vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen, Bergen kommunes Etat for tjenester til utviklingshemmede og Habiliteringstenesta for vaksne Helse Bergen HF. Kartleggingsbanken er en nettbasert samling av kartleggingsverktøy til bruk i arbeid med mennesker med utviklingshemning. Det er kartleggingsverktøy for innhenting av informasjon om hvordan det står til på et bestemt område hos personen selv, i tjenestene til personen eller i miljøet rundt personen. Målgruppe : Tjenesteytere i kommuner og studenter ved vernepleierutdanningen Målsetning for prosjektet: Samle aktuelle kartleggingsverktøy i en felles bank/ sted Kartleggingsverktøy som kan tas i bruk uten sertifisering Kvalitetssikrede kartleggingsprosesser Kompetanseheving Økt samarbeid mellom utdanning og praksisfeltet og spesialisthelsetjenesten

Kartleggingsbanken.no De ulike kartleggingsverktøyene er samlet innen områdene somatisk helse, psykisk helse, nettverk, aktiviteter og ferdigheter, kommunikasjon og atferd, miljømessige og organisatoriske forhold og aldring og demens. Det er i tillegg utviklet to generelle verktøy som skal ivareta de etiske og juridiske sidene ved selve kartleggingsprosessen. Skjemaet Før kartlegging skal benyttes i forkant av en kartleggingsprosess og Etter kartlegging som oppsummerer de resultatene en har fått gjennom kartleggingen kartleggingsbanken.no Husk her å vise Skjema: Positive aktiviteter, somatisk helse og FAK. skjema

Kartleggingsbanken.no Veien videre Nasjonal tilgjengelighet SOR (samordningsrådet) er vert for prosjektet videre Eget domene og SOR`s nettside Videreutvikling av Kartleggingsbanken.no kartleggingsbanken@sorpost.no Kvalitetssikring av verktøy som gjøres tilgjengelig Utfordringer Datasystemer Sikring av dokumentasjon