Deponier i Asker kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oppsummering kontrollaksjoner i 2010 Byggavfallskonferansen februar 2011 Qno Lundkvist /Klif og Astrid Holte/Fylkesmannen i Hordaland Klima-
Advertisements

Byggavfall – fra problem til ressurs
Brente bygg og brannavfall - hva sier regelverket Byggavfallskonferansen 2014, Jon F Larsen, Miljødirektoratet.
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
• S olid • E ffektiv • N yskapende • D en lokale milj ø bedriften Sigevannsproblematikk Dipl.-Ing. Robert Tarasz Årskonferanse Avfallsforum Nord, Tromsø.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Tema - Kort historikk (hovedpunkter) - Roller og ansvar - Ny rammetillatelse - Brannvern.
AVSETNINGSMULIGHETER FOR FORURENSEDE GRAVEMASSER VED TORE FROGNER
BYGGAVFALLSKONFERANSEN 2011 Mottakskontroll. Hva mottar avfallsmottakene av byggavfall, og hva trenger de å vite om dette avfallet? Haugaland Interkommunale.
Valseverksparken Møte med Bergen kommune, Grønn etat 15. Januar 2010 Solveig Lone.
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
Helse- og miljøtilsyn Salten IKS
Forurenset grunn: Hvem har ansvaret for hva?
Bromerte flammehemmere i avfall
Lokal håndtering av lettere forurenset betong – hvilke muligheter og hvilke krav? Gunhild Flaamo Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Bruk av lett forurenset betong
Farlig avfalls konferansen Farlig avfall fra husholdningene – en kommunal innsamlers bekjennelser Avd.ing. John S. Kleivset Avfall Sør AS.
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Avfallshåndtering Helge Brattebø
Valg mellom direkte og indirekte virkemidler 1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 7 Valg mellom direkte og indirekte virkemidler.
Overordnet tiltaksvurdering mot marin forsøpling Avfallskonferansen, Tromsø, 9. juni 2016 – Thomas Hartnik.
Bakgrunn Registreringsarbeider Kommunens saksbehandling Privat engasjement Mulige konsekvenser på sikt Opprydding i spredt bebyggelse - Sarpsborgmodellen.
Holdninger til naturskader og klima TNS Gallups Klimabarometer 2 / 2010 Prosjekt: © 2011.
Vannleveranse og beredskap Tilfeldigheter eller planer……..? Erling Aass Drammen kommune, vann og avløp.
VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller.
Vann- og avløpsprosjekter status 2015 Komité TKF
Tilbudskonferranse Rv 52: Venås bru II.
Vannforvaltning fra regionalt ståsted - erfaringer fra Nordland 15. September 2010 Svolvær.
Seminar om overvånking av vannmiljø Stavanger Rune Lian, seksjonsleder landbruk og miljø, Sola kommune Kartlegging av miljøpåvirkning i kanalene.
§12 i vannforskriften
Sammenhengen mellom; regional plan for vannforvaltning og regionalt overvåkningsprogram! Presentasjon - Seminar om overvåkning av vannmiljø, 9. februar.
Holdninger til helseforsikring
Dyreslagene.
Forurensningsregelverket
Deponier i Bærum kommune
Erfaringer med forurensningsforskriften kapittel 30
Vann og avløp Ildjernet.
Søknad om nyttiggjøring / risikovurdering
PLANENE FOR KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I OSLO
Tilskot til tiltak mot ureining frå landbruket
Tilbudsbefaring prosjekteringsgruppe
Status og videre fremdrift
Marienlyst stadion Gamle Gress Mulighetsanalyse
Erfaringer fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Bakgrunn Koordinering Friluftsrådet Sør tok initiativ:
Follestad deponiet Røyken Grovfyllplass AS
Presentasjon for KRFF Linda Vindenes
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Vannområde Indre Oslofjord Vest
Hurum kommune - deponier
Tilknytningsplikt til offentlig avløp
Småkraftpotensiale, vanndirektiv og vilkårsrevisjoner
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Vann og avløp Ildjernet.
Krav til mottak av betongavfall og overskuddsmasser
Presentasjon på KS-nettverk
ARRANGEMENTER I UTEROM
Styring av og samarbeid om de regionale tilskuddsordningene i jordbruksavtalen. Seminar for fylkeslederne i Norges Bondelag 26. – 27. august, Landbrukets.
Norden som foregangsregion
Vann og avløp Øvre Sirdal
Plusshus i kalde klima.
Presentasjon av Høringsdokumentene
Fiskeridirektoratets rolle Hvordan påvirker fiskeri og akvakultur
Ny finansieringsmodell til private barnehager
Regional høringskonferanse 14.mai
Spørsmål til tredje samling
Hyttehallingen 2019 Innen 7 år skal 55% av alt
Utskrift av presentasjonen:

Deponier i Asker kommune Intern seminar IOV 14. september 2016

Agenda Oversikt forurensning Kommunale deponier de som er avviklet de som fortsatt er i bruk Overvåking Andre deponier/villfyllinger

1. Oversikt forurensning Kilde: Miljødirektoratet, eiendommer med forurenset grunn www.grunn.miljodirektoratet.no alle er klassifisert med påvirkningsgrad 2: akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk

2. Kommunale deponier 4 kommunale deponier: avviklet: Sem Hagaløkka Kloppedalen Yggeset 1 fortsatt i bruk: Yggeset 2

Kommunale deponier – avviklet Sem avfallsfylling etablert i en forsenkning mellom to fjellknauser drevet fra 1969 – 1978 av Asker kommune grunnvannet renner ned mot et myrområde og gjennom en drenskanal til Askerelva

Kommunale deponier – avviklet Hagaløkka avfallsfylling drevet fra 1955 – 1972 av Asker kommune deler av massene er skiftet ut ved utbygging av området og omlegging av elveløpet grunnvannet renner ned mot Askerelva over en naturlig bunn av leire bygninger og trafikkarealer hindrer at store mengder overvann trenger inn i fyllmassene

Kommunale deponier – avviklet Kloppedalen avfallsfylling etablert på en skråning på leire ned mot Gjellumvannet og dels ut i vannet drevet av Asker kommune fra 1966 – 1976 brukt til deponering av husholdningsavfall grunnvannet renner mot Gjellumvannet drensgrøft for å fange opp det meste av sigevannet

Kommunale deponier – avviklet Yggeset 1 drevet fra 1971 – 2003 av Asker kommune fram til 1995: deponering av alt ikke-gjenvinnbart avfall etter 1995: alt husholdningsavfall blir kjørt ut av kommunen for forbrenning Yggeset 1 er tilbakeført til jordbruk.

Kommunale deponier – i bruk Yggeset 2 området det man kan se i dag bunnduk i hele fyllingen slik at det ikke går noe ned i grunnvannet.   hele deponiet er dekket med leire

Kommunale deponier – i bruk Yggeset 2 sigevannet går i rør til Veas overflatevannet renner ned i egne grøfter og blir samlet opp overvannet oppstrøms er avskilt og går i rør rundt deponiet og ut i bekken nedstrøms deponiet

3. Overvåking database med forurenset grunn har klassifisert deponiene med påvirkningsgrad 2: akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk pålegg fra Fylkesmannen i 2005: overvåkningsprogram for sigevann fra gamle fyllinger (Norconsult, 2005): sigevannet analyseres hvert år sedimentprøver analyseres annethvert år anlegg av en avskjærende grøft med drensledning ved deponiet i Kloppedalen

3. Overvåking grundig overvåking av Sem, Hagaløkka og Kloppedalen over flere år; siste rapportering fra 2010 generelt lave konsentrasjoner av tungmetaller og organiske miljøgifter i sigevannet ved alle deponiene men noen steder er det tegn til forurensning

3. Overvåking i forbindelse med EUs vanndirektiv er det igjen satt fokus på overvåking av gamle søppelfyllinger 2013 og 2015: ekstra prøver på tungmetaller i Askerelva nedstrøms Sem fylling kobber og jern ligger over grenseverdiene ny prøvetakingsrunde på alle gamle søppelfyllinger i 2016

3. Overvåking Yggeset er i dag under streng overvåkning og har egne prøveplaner med utvidet prøveplan hvert 5. år Fylkesmannen har i 2014 utført tilsyn (deponiaksjonen) på Yggeset og blant annet registrert følgende avvik: mangelfull utslippskontroll på sigevann ny overvåkingsprogram i 2015 (Asplan Viak), slik at overvåkingen er i henhold til kravene som stilles: oversikt over faktiske utslipp til VEAS oversikt over diffuse utslipp kartlegge behov for lokale rensetiltak resipientundersøkelser i henhold til krav

4. Andre deponier/villfyllinger

4. Andre deponier/villfyllinger oppdages ofte ved tilfeldigheter avhengig av at folk melder inn forsøpling: Natur og Idrett koordinerer sakene; det er grunneier sitt ansvar for opprydding Miljøpatruljen (MODUS): tar rydde-oppdrag fra Natur og Idrett hvis vi ikke finner grunneier ulovligheter: Plan- og bygningsavdelingen følger opp