Regjeringens funksjoner • Regjeringen tar initiativ til og forbereder stortingsvedtak, blant annet statsbudsjettet og lover eller lovendringer. • Vedtakene Stortinget gjør, skal settes i verk av Regjeringen. • Regjeringen utreder, planlegger og har i det hele tatt et ansvar for å ha oversikt over viktige samfunnsforhold. • Utenrikspolitikk er i hovedsak et ansvar for regjeringen, selv om Stortinget fortsatt er med på å trekke opp hovedlinjene. • Regjeringen har hovedansvaret for statsforvaltningen med departementene osv. Statsrådene utgjør den øverste ledelsen av forvaltningen. • Regjeringen har også som oppgave å ta seg av statens eiendommer.

Departementene Regjeringen består av 18–19 statsråder, også kalt ministre. De fleste leder hvert sitt departement. Statsministeren styrer over Statsministerens kontor, som samordner arbeidet i regjeringen. Personlige rådgivere og en statssekretær er politisk ansatte i departementet. Med statsråden utgjør disse det vi kan kalle den politiske ledelsen av et departement. Statssekretæren er en slags viseminister og stiller ofte i stedet for statsråden i ulike fora, for eksempel i mediene. Departementsråden er departementets øverste administrative leder

Regjeringens faste ukeplan Mandager og torsdager samles statsrådene til regjeringskonferanse, der viktige saker blir gjennomgått. Konferansen på torsdager blir gjerne kalt forberedende statsråd. Her avklarer en alle saker som skal fremmes for Kongen dagen etter. Fredag samles hele regjeringen til statsråd på Slottet. Kongen blir her orientert om regjeringens arbeid og han godkjenner lovvedtak og embetsutnevnelser.

Årsaker til regjeringsskifte • Etter stortingsvalg. Regjeringen kan trekke seg om regjeringspartiene mister mange stortingsmandater i et stortingsvalg. Dette er den vanligste årsaken til regjeringsskifter. • Mistillitsvotum. Parlamentarismen gjør det mulig for Stortinget å fjerne en regjering som ikke lenger har flertallets tillit. • Kabinettspørsmål. Denne ordningen har også vokst fram som en følge av parlamentarismen. Her er det ikke Stortinget som vedtar mistillit, men regjeringen som «spør» om den fortsatt har de folkevalgtes tillit. • Splittelse. Koalisjonsregjeringer kan sprekke dersom samarbeidsproblemene blir for store. • Regjeringer og statsråder har også måttet gå som følge av sykdom og personlige forhold.

Regjeringsdannelse Etter at parlamentarismen ble innført, kan vi se det slik at regjeringen «låner» makt fra Stortinget som, når det finner det for godt, kan kreve makten tilbake. Av og til utpeker den avgående statsministeren sin etterfølger. • Andre ganger må stortingspresidenten samtale med de parlamentariske lederne og deretter foreslå en regjeringsløsning. Formelt er det fortsatt Kongen som ber presidenten utrede mulige regjeringsalternativer. I praksis er det sammensetningen av partier på Stortinget som avgjør.