Ulike former for ytring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati
Advertisements

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Ny offentleglov – relevante endringer for kommunene •Endringene – større åpenhet •Gjennomføring.
Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget.
Offentlighetsprinsippet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Ytringsfrihet og lojalitet
Barn og unges rett til deltakelse
Venstres sosialliberalisme
7 Demokrati.
Juridisk hjørne BTV`s tariffseminar 10. juni
Prosessuell Materiell Personell
Professor dr juris Olav Torvund
Offentlighetsprinsippet
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rettslige prinsipper og interesser i styringen av offentlig forvaltning: offentlighet, rettssikkerhet og personvern Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihet, Wikileaks og Bibliotek.
Rett til innsyn i offentlige dokumenter
Offentlighet.
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Ny innsynslov - mer åpenhet Kristine Holm, Norsk Presseforbund.
Spesialrådgiver Tore Gullichsen, Mandal kommune
Offentleglova Lov av 19.mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Trer i kraft (erstatter lov av 19. juni 1970 nr. 60.
Ved bevissikring utenfor rettssak
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Offentlighet og partsinnsyn
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Dag Wiese Schartum, AFIN
JUR5620 Personvern - forelesning Prosessuelle personvernrettigheter; datakvalitet som prosessuell rettighet; Datatilsynets.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Oversikt.
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Medier, demokrati og offentlighet 1.sept 2009 Hans Fredrik Dahl Exfac03-MVIT: Kommunikasjon og mediering.
DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg1 I hvilken grad er sensur med og tilgangskontroll til Internett lovlig 9. mars 2006 Forsker Jens Petter Berg, IRI.
Rett til innsyn for enhver. Offentlighetsloven.
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 5 12./14. mars Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Dessale Berekhet Abraham, Bø/Eritrea Min penn er mitt sverd Dessale Berekhet Abraham, Bø/Eritrea.
FORVALTNINGSRETT.
Ytringsfriheten og ytringsfrihetens dilemmaer i et moderne samfunn
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet.
Ytringsfrihet for offentlig ansatte og offentlige organer Advokat (H), Dr. juris Kyrre Eggen Oslo, 14. oktober 2015.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Allmennoffentlighet Av Marius Stub. 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. – En part kan.
Rett til innsyn i forvaltningens dokumenter
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
Offentlighetsprinsippet
Formålet med opplæringen er å vise hvorfor terrorhandlinger er en trussel mot demokratiske verdier. I opplæringen skal det også informeres om radikalisering.
Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer
Kurs i forvaltningsrett
Offentlighetsprinsippet
Betenkning rundt paragrafen om varsling i den nye arbeidsmiljøloven
Kapittel 7 Demokrati.
Politisk reklame-TV.
Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.
Offentlighetsprinsippet
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Offentlighetsprinsippet
Offentlighetsprinsippet
Dag Wiese Schartum, AFIN
I skvis mellom oppdrag og lojalitet?
Ytringsfriheten grenser
Offentlighetsprinsippet
Personvern og menneskerettigheter
Ytringsfrihet Bør => SKAL Finne sted.
Utskrift av presentasjonen:

Ulike former for ytring

http://www. aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Jeg-er-15-ar-og-stemplet-som--hore-614606b.html

http://www. aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Pappa_-blir-du-flau-nar-du-svarer-pa-folk-hvordan-det-gar-med-meg-614700b.html

http://www. aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Jeg-er-en-mobber---Brynjar-Andersen-Saus-614610b.html

http://www. aftenposten http://www.aftenposten.no/verden/Geert-Wilders-vil-forby-koranen_-stenge-alle-moskeer-og-stoppe-innvandringen-fra-muslimske-land-Na-er-han-Nederlands-mest-populare-politiker-613277b.html

https://www.nrk.no/urix/nrk-oppsummerer_-donald-trumps-presidentperiode-sa-langt-1.13356381

http://www. aftenposten http://www.aftenposten.no/kultur/film/Gaspar-No---Fri-kjarlighet-og-sex-er-under-angrep-8341764.html

http://www.nrk.no/kultur/metal-stjerne-beskyldes-for-rasisme-etter-a-ha-ropt-_white-power_-fra-scenen-1.12783172

http://heltnormalt.no/nasjonensoye

http://www.side3.no/disse-bildene-viser-is-krigere-som-badeender/3423164552.html

https://www.youtube.com/watch?v=MKvnQYFhGCc

Ytringsfrihet – rettslig grunnlag Grl § 100 Forholdet mellom Grunnlov og lov Man kan ikke ved lov vedta noe som står i motstrid til Grunnloven Ikke enkelt å avgjøre om det er motstrid eller ikke

Grl § 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Grunnlovsspråket er konservativt Grunnloven § 100 Ytringsfrihed bør finde Sted.      Bør = skal Grunnlovsspråket er konservativt

Klassisk ytringsfrihet Ulike ytringsformer Tekst

Klassisk ytringsfrihet Ulike ytringsformer Tekst Bilder

Klassisk ytringsfrihet Ulike ytringsformer Tekst Bilder Demonstrasjoner

Klassisk ytringsfrihet Ulike ytringsformer Tekst Bilder Demonstrasjoner Bruk av symboler

Straffeloven § 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, eller c) homofile legning, leveform eller orientering.

Klassisk ytringsfrihet Ulike ytringsformer Tekst Bilder Demonstrasjoner Bruk av symboler Musikk Jimi Hendrix’ ”Star Sprangled Banner”

Klassisk ytringsfrihet Ulike ytringsformer Tekst Bilder Demonstrasjoner Bruk av symboler Musikk Jimi Hendrix’ ”Star Sprangled Banner” Fjerne/ødelegge andre ytringer

Grunnloven § 100 Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100 Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100 Meddelelsesfrihet Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100 Informasjons- frihet Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100 Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100 Sannhet Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Demokrati Autonomi

Grunnloven § 100 Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Grunnloven § 100        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Grunnloven § 100        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Grunnloven § 100        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Grunnloven § 100        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhåndssensur

Grunnloven § 100        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Grunnloven § 100        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Forhåndssensur Forhåndssensur – å hindre at en ytring blir fremsatt – er mer inngripende enn etterfølgende ansvar. Forhåndstillatelser for demonstrasjoner Midlertidig forføyning

Forhåndssensur Forhåndssensur – å hindre at en ytring blir fremsatt – er mer inngripende enn etterfølgende ansvar. Forhåndstillatelser for demonstrasjoner Midlertidig forføyning Beslag av publikasjoner Konsesjonsordninger for kringkasting

Grunnloven § 100        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Forhåndssensur Forhåndssensur – å hindre at en ytring blir fremsatt – er mer inngripende enn etterfølgende ansvar. Forhåndstillatelser for demonstrasjoner Midlertidig forføyning Filmsensur – aldersgrense Men ikke sensur av film for voksne

Grunnloven § 100        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Grunnloven § 100        Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Grunnloven § 100        Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Offentlighetsprinsppet Vernet av Grunnloven Følger ikke av EMK art 10 Offentlighetslov Meroffentlighet

Det er innskrenkninger som må begrunnes Ikke et spørsmål om pornografi er nødvendig, men om det er nødvendig å forby det. Ikke et spørsmål om politisk reklame på TV er nødvendig / ønskelig, men om det er nødvendig å forby det.

§ 1. Formål Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.

§ 1. Formål Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.

Grunnloven § 100        Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Grunnloven § 100        Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

§ 26. Unntak for eksamenssvar og karakterar m.m.        Det kan gjerast unntak frå innsyn for svar til eksamen eller liknande prøve og innleverte utkast til konkurranse eller liknande. Det same gjeld tilhøyrande oppgåver inntil vedkommande eksamen eller prøve er halden eller vedkommande konkurranse er lyst ut. Det kan dessutan gjerast unntak frå innsyn for karakterar og vitnemål frå utdanning.        Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar om kven som skal få ein pris, eit heidersteikn eller liknande inntil tildelinga er gjort. For opplysningar om kven som har vore vurdert for ein pris, eit heidersteikn eller liknande, gjeld dette også etter tildelinga.        Det kan gjerast unntak frå innsyn for personbilete som er teke inn i eit personregister. Det same gjeld opplysningar som er innhenta ved vedvarande eller regelmessig gjenteken personovervaking.

http://www. aftenposten http://www.aftenposten.no/jobb/Bygger-opp-database-med-alle-landets-studenter-6737534.html#.TxdVZflfRVU

http://www. aftenposten http://www.aftenposten.no/jobb/Universitetet-i-Oslo-nekter-a-gi-fra-seg-studentregister-6740106.html#.TxdV9PlfRVV

Grunnloven § 100     Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Infrastrukturkavet Trad: Passiv forpliktelse til ikke å hindre ytringer Infrastrukturkrav: Plikt til å bidra aktivt til å legge forholdene til rette for en reell ytringsfrihet Bygger ikke på internasjonal forpliktelse

Noen mediespørsmål Kildevern Forhold mellom ytringsfrihet og rett til ikke å ytre seg (om kilden) Bør redaksjonell uavehengighet lovfestes?

Ytringsfrihet – rettslig grunnlag Grl § 100 Forholdet mellom Grunnlov og lov Man kan ikke ved lov vedta noe som står i motstrid til Grunnloven Ikke enkelt å avgjøre om det er motstrid eller ikke EMK art 10 Forholdet EMK norsk lov EMD og norske domstoler

EMK Art 10.Ytringsfrihet 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

EMK Art 10.Ytringsfrihet 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

EMK Art 10.Ytringsfrihet 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

EMK Art 10.Ytringsfrihet 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

EMK Art 10.Ytringsfrihet 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.