Offentleglova Lov av 19.mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Trer i kraft 01.01.08 (erstatter lov av 19. juni 1970 nr. 60.

Presentasjon om: "Offentleglova Lov av 19.mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Trer i kraft 01.01.08 (erstatter lov av 19. juni 1970 nr. 60."— Utskrift av presentasjonen:

1 Offentleglova Lov av 19.mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Trer i kraft (erstatter lov av 19. juni 1970 nr. 60 om offentlighet i forvaltningen)

2 Lovens bakgrunn/forarbeider
St.meld. nr. 32 ( ) NOU 2003:30 Ny offentlighetslov Ot.prp. nr. 102 ( ) ST.MELD I 1995 ble regjeringa bedt om å legge fram ei stortingsmelding som grunnlag for ei brei drøfting av offentlegprinisppet og behovet for større openheit og meir innsyn i forvaltninga. Våren 1998 la regjeringa Bondevik I fram St.meld. nr. 32 (1997–98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen (offentlegmeldinga). NOU På bakgrunn av denne meldingen ble det i desember 1999 nedsatt et utvalg greie ut spørsmål om endringar i offentleglova. Utvalet fekk et bredt mandat. Mange dissenser. Utredningen frå offentleglovutvalet NOU 2003: 30 Ny offentlighetslov ble sendt på høyring i desember 2003. JUSTISDEPARTEMENTET fremmet så en proposisjon for Stortinget i juni 2005. Lovforslaget utvidar retten til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Det omfattar fleire verksemder enn gjeldande lov. Det inneber vidare ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i, og innsnevrar høvet til å gjere unntak frå innsyn. Forslaget legg og opp til å styrkje rettane til den som krev innsyn i saksbehandlinga av innsynskrav. Forslaget vil dessutan gjere det enklare for dei som ønskjer å vidarebruke informasjon frå offentleg sektor i kommersiell eller ikkje-kommersiell verksemd. Politisk behandling

3 Kort om lovens oppbygning
5 kapitler Kap 1 Innledende (formål og virkeområde) Kap 2 Hovedregler om innsyn Kap 3 Unntak fra innsynsretten Kap 4 Saksbehandling og klage Kap 5 Sluttbestemmelser (ikrafttreden og endringer i andre lover) 34 §§ (gjeldende lov 13 paragrafer) Oppbygging som i moderne lov – starter med formål, virkeområde, definisjon av begrep. God struktur. Mange §§ - ett mål forenkling? ”Utvalget skal legge vekt å skape klare regler som er enkle å praktisere” Kodifiserer gjeldende rett. Hovedreglane i lova er i stor grad videreført som i dag. Loven implementerer også EUs direktiv 2003/98/EF om viderebruk av informasjon frå den offentlige sektoren.

4 Tema videre Litt rettskildelære Hovedreglene
Fokus på endringer (ny), og bestemmelser med relevans for kommunene Ot. prp.: ”behov for endringar som fører til større rett til innsyn i kommunar og fylkeskommunar” Ikke uttømmende! Bergsvein Træthaug vil etterpå ta for seg unntaksreglene i ansettelsessaker, herunder søkerliste.

5 Rettskildelære – hvordan lese loven
Ordlyd Hovedregel – unntak (§ 14 vs § 16) Unntak fra unntaket (§ 16, 4. ledd, 2.setning) Begrepsbruk ”er unntatt” – ”kan unntas” (§13 vs § 14) ”dokument” – ”opplysninger” ”eller” – ”og” (§ 12 vs § 5, 1. ledd) ”direkte misvisende bilde” Formål Bestemmelsens formål – hvor langt rekker det Lovens formål (§ 1) Rettskildelære = læren om hvilke kilder som har relevans og vekt når vi skal avklare et rettspørsmål eller avgjøre forståelsen av en lovregel Ny lov = få kilder Lovens ordlyd, formål og forarbeider Vær bevisst på lovens begrepsbruk!

6 § 1 Formål ”Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.”

7 Rettskildelære forts. Forarbeider * ”Etterarbeider”
Ot.prp. nr. 102 ( ) * ”Etterarbeider” Veileder fra Justis- og politidepartementet Sivilombudsmannens uttalelser Lovavdelingens uttalelser Må ofte lete i forarbeidene for å finne svar på formålet med den enkelte bestemmelse. Ot.prp. finner dere på Justisdepartementets sider under proposisjoner og meldinger på Anbefaler JDs veileder for de som ofte er borte i sp.m. Etter hvert andre rettskilder tilkomme

8 § 2 Virkeområde Stat, fylkeskommune og kommune
Andre - der de fatter enkeltvedtak/lager forskrift Selskaper der kommunen kontrollerer mer enn 50% av stemmene (ny) direkte eller indirekte 51% eierandel eller velger 51% av medlemmene i øverste organ Unntak i 2. ledd: ”hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private” 2 første pkt = videreføring av § 1 i gjeldende lov. Eks Andre = Det norske Veritas. NYTT bokstav c) og d): Lova gjeld for sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet og for sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet. Dette er ei vesentleg utviding av verkeområdet og inneber at organisasjonsforma ikkje lenger vil vere avgjerande for innsynsretten. Flere kommuner sammen eier ett selskap eks renovasjonsselskap = slå sammen eierandelene

9 § 3 Hovedregelen        ”Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.” Ingen endring, jf § 2 i gjeldende lov

10 § 4 Definisjoner Teknologinøytralt dokumentbegrep
”Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.” Unntak i 3. ledd Både en tidsmessig og en innholdsmessig avgrensning. Dette er reelt sett ingen endring fra gjeldende rett.

11 § 5 Utsatt innsyn Unntak fra §§ 3 og 4 1. ledd - svært strenge vilkår
3. ledd (ny) - kan være praktisk Se også § 26, 2. ledd Første og andre ledd tilsvarer hhv første og andre ledd i § 4 i gjeldande lov, mens tredje ledd er nytt. Etter første ledd kan organet fastsetje at det i ei bestemd sak først skal vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga enn det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser. NYTT 3. ledd Føresegna tek for det første sikte på å sikre at private i særlege tilfelle skal ha høve til å gjere seg kjende med eit dokument som vedkjem dei i særleg grad, før dokumentet blir gjord tilgjengeleg for ålmenta. Føresegna vil kunne brukast der utkast til granskingsrapportar eller endelege granskingsrapportar blir oversende til dei granskinga gjeld eller pårørande. Etter dette alternativet vil innsyn kunne utsetjast inntil dokumentet har komme fram til vedkommande. Det er altså ikkje tale om noka vesentleg utsetjing av innsynstidspunktet. For det andre tek føresegna sikte på å verne om offentlege interesser i tilfelle der opplysningar skal offentleggjerast på eit bestemt tidspunkt og det er mykje om å gjere at dei ikkje blir kjende før det. Eksempel på dette er dokument som avslørar kva beløp regjeringa skal løyve til den årlege TV-aksjonen. Se også § 26, 2. ledd eks Kulturpris.

12 §§ 6 – 12 understreker og utdyper innsynsretten
§ 6 – forbud mot forskjellsbehandling (ny) § 7 – info kan brukes til ethvert formål (ny) § 8 – hovedregel om gratis innsyn § 9 – sammenstilling av lagrede data (ny) Begrenset plikt til å lage ”nytt” dokument § 6 er ny og gjennomfører artiklane 10 og 11 i EUs direktiv 2003/98/EF om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor. § 7 er ny og slår fast at informasjon som det er gitt innsyn i, i utgangspunktet kan brukast til kva formål som helst. § 8 slår fast hovudregelen om at organet ikkje kan krevje betaling for innsyn etter lova, og gir heimlar til å fastsetje forskrifter som gir høve til å ta betalt i særlege tilfeller. Liknande reglar følgjer av § 8 tredje ledd i gjeldande lov. § 9 er ny og innfører ein rett til å krevje at organet skal gjere ei samanstilling av opplysningar som er lagra i databasane til organet for å etterkomme eit innsynskrav. Etter gjeldande rett vil man bare ha rett til innsyn i dokument som eksisterer på innsynstidspunktet. Eit organ vil aldri ha noka plikt til å utarbeide eit nytt dokument for å etterkomme eit innsynskrav. Denne paragrafen endrar dette ved at han gir rett til å krevje at forvaltninga skal lage ei samanstilling av opplysningar som finst elektronisk lagra i databasane til organet for å etterkomme eit innsynskrav. Gjennom ei slik samanstilling vil det oppstå eit nytt dokument i offentleglova si tyding. EKS. Det er vidare eit krav at samanstilling må kunne gjerast med enkle framgangsmåtar. Dersom samanstillinga krev meir tidkrevjande manuelle operasjonar, f.eks. der ein saksbehandlar sjølv må gå inn og vurdere kva opplysningar som skal samanstillast, vil ikkje dette vilkåret vere oppfylt. Paragrafen vil f.eks. kunne brukast i tilfeller der organet har databaserte løysingar som kan setje saman statistiske opplysningar frå dokument som finst i databasane til organet.

13 §§ 6 – 12 understreker og utdyper innsynsretten
§ 10 – plikt til journalføring – Internett (ny) § 11 - meroffentlighet - jf. ”kan unntas” ”Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak” § 12 – opplysninger vs hele dokument (ny) § 10 fastset journalføringsplikt, og gir Kongen heimel til i forskrift å fastsetje at organ som fører elektronisk journal, skal gjere denne tilgjengeleg på Internett. Paragrafen klargjer dessutan at eit organ også har høve til å gjere saksdokument tilgjengelege på Internett, men dette er altså ikkje noko organet har plikt til. Paragrafen er ny, bortsett frå første ledd, som er identisk med § 2 andre ledd tredje punktum i gjeldande lov. Tredje ledd regulerer i kva grad dokument kan gjerast allment tilgjengelege på Internett. I første punktum blir det slått fast at organet kan tilgjengeleggjere dokument på denne måten, men med unntak for opplysningar som kjem inn under teieplikt i lov eller i medhald av lov. § 11 = vidareføring og presisering av gjeldande rett. Når en vurderer eit innsynskrav bør en ta utgangspunkt i behovet for unntak, og vurdere om det ligg føre eit reelt og sakleg behov for å nekte innsyn i dokumentet. Dersom eit slikt behov gjer seg gjeldande, må ein forsikre seg om at det er heimel for å gjere unntak for dokumentet. § 12 I ny lov er unntakshøvet i utgangspunktet knytt til opplysningar, og ikkje til heile dokument, slik hovudregelen er etter gjeldande rett. Det er derfor i nokre tilfelle behov for ei føresegn om at ein likevel kan gjere unntak for heile dokumentet.

14 § 13 Taushetsbelagte opplysninger
”Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.”      Er unntatt = § 11 kommer ikke til anvendelse        ”Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.” Hva som er underlagt taushetsplikt er for omfattende til å gå inn på her. Forvaltningsloven § 13, 1. ledd nr 1 ”noens personlige forhold” Se veileder. Bakgrunnen for 3. ledd er at teieplikt fell bort når den som har krav på tausheit, samtykkje, jf forvaltningslova § 13 a nr. 1. MERK: Plikten oppstår bare dersom den som har krevd innsyn ber om at kravet blir lagt fram for vedkommande.

15 §§ 14 -16 Interne dokument Systematikk Formål
§ 14 hovedregel egenproduserte dok § 15 hovedregel innhentede dok § 16 særregel for kommuner/fylkeskommuner Formål Klare ansvarsforhold utad – unngå tvil Unngå muntlig saksforberedelse Unngå forventninger om et bestemt resultat Formål: Saken er uferdig. Kryssende hensyn. Vi snakker nå om saksforberedelsen. Hvis man ønsker å gi innspill, korreksjoner er det nettopp nå man må gjøre det. Kan være for sent når vedtaket er fattet.

16 § 14 Organinterne dokument
Hva er ”ett organ”? Dokumentet må vere utarbeidd av organet sjølv for eiga saksførebuing i organet. Dermed blir det avgjerande kva som utgjer eitt og same organ. Meininga er at det skal løysast på same måten som etter gjeldande rett. Se Veileder i offentlighetsloven frå Justisdepartementet (G-0354 B) s. 34 Etter gjeldende rett skal kommunen som hovedregel regnes som ett organ. Unntak bl.a. Særlovsorgan som planutvalg og valgstyre. 2. Ledd gjør noen unntak for hva som regnes som organinterne dok

17 § 15 Dokument innhentet for den interne saksforberedelsen
Når det er nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar, kan organet gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har innhenta frå eit underordna organ til bruk i den interne saksførebuinga si. Det same gjeld dokument som eit departement har innhenta frå eit anna departement til bruk i den interne saksførebuinga si.        Det kan vidare gjerast unntak for delar av dokument som inneheld råd om og vurderingar av korleis eit organ bør stille seg i ei sak, og som organet har innhenta til bruk for den interne saksførebuinga si, når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka.        Unntaka i paragrafen her gjeld tilsvarande for dokument om innhenting av dokument som er nemnde i første og andre ledd, og innkallingar til og referat frå møte mellom overordna og underordna organ, mellom departement og mellom eit organ og nokon som gir råd eller vurderingar som er nemnde i andre ledd. Erstatter § ledd i gjeldende lov, men vesentlig innsnevring med vilkår (skadevilkår) 1.LEDD: Underordnet organ: Overordnet organ har omgjørings- og instruksjonsrett eller kan pålegge arbeidsoppgaver. (Fylkesmannen underordnet en rekke dep., men kommunene/fylkeskommunen aldri underordnet fylkesmannen/statlig organ etter § 15) 2.LEDD: Tidl ”særlige rådgivere eller sakkyndige”. Avgjørende nå er dokumentets innhold – ikke hvem det kommer fra. Merk: kun deler – ikke hele dok,

18 Nærmere om § 16 (ny) Unntakene i §§ 14 og 15 gjelder ikke, dvs ikke hjemmel (i §§ 14 og 15) til å unnta: saksframlegg m/vedlegg til et folkevalgt organ, sakliste til møte i folkevalgt organ i kommunen, dokument fra eller til kommunale kontrollutvalg, revisjonsorgan og klagenemnder, (men kan unnta dokumentutveksling mellom kontrollutvalget og sekretariatet til utvalget) dokument i saker der en kommunal enhet opptrer som ekstern part i forhold til en annen enhet. Det er ein viktig føresetnad for det representative folkestyret i kommunar og fylkeskommunar at ålmenta har rett til innsyn hos kommunar og fylkeskommunar. Derfor skal mykje korrespondanse mellom ulike kommunale og fylkeskommunale einingar ikkje lenger reknast som interne dokument. Bokstav a og b er i samsvar med hhv § 5, 3. ledd og § 2, 2. ledd 2. pkt i gjeldende lov. Ekstern part. EKS

19 §16 - Ikke hjemmel i §14 til å unnta:
dokument fra eller til et kommunalt særlovsorgan eller et kommunalt foretak etter kommuneloven kapittel 11. fra eller til en kommunal enhet på områder der enhetene har selvstendig avgjørelsesrett. (men kan unnta dokument i saker der rådmannen* gjennomfører kontrolltiltak overfor en enhet, og for utkast til vedtak og innstillinger som blir lagt fram for rådmannen* før det blir gjort vedtak eller før en innstilling blir lagt fram for et folkevalgt organ, samt for rådmannens* merknader til utkast som nevnt.) *=administrasjonssjefen eller kommunerådet

20 § 23 Det offentliges forhandlingsposisjon m.m.
forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns- eller personalforvaltningen tilbud og protokoll ved offentlige innkjøp – til valg av leverandør er gjort dokument som omhandler eierinteresser i selskap som ikke omfattes av loven, jf § 2 I pkt = § ledd nr 2 a) i gjeldende lov 2 pkt = lov om offentlige anskaffelser. MERK. Til valg av lev. er gjort. Dette er en innsnevring og er begrunnet i regelens formål; beskytte kommunens forhandlingsposisjon. Når leverandør er valgt, er det normalt ikke lenger behov for å skjerme innsyn

21 Saksbehandlingen §§ Krav kan fremsettes skriftlig eller muntlig Må gjelde en bestemt sak eller (i rimelig utstrekning) saker av en bestemt art Avgjøres uten ugrunnet opphold Avslag skal være skriftlig Konkret og presis hjemmelshenvisning! Begrunnelse Passivitet = avslag (ny) MERK: Hjemmelshenvisning EKS taushetsplikt: ”Unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, 1. ledd, jf. forvaltningsloven § 13, 1. ledd nr 1.” EKS dokumentutveksling mellom kontrollutvalg og dets sekretariat: ”Unntatt offentlighet, jf offl. § 14, 1.ledd, jf § 16, 1. ledd 2. pkt,”

22 § 32 Klage Fylkesmannen er klageinstans for vedtak i kommunalt eller fylkeskommunalt organ Underinstansbehandling – husk § 11!! Avgjøres uten ugrunnet opphold Klageinstansen kan prøve alle sider av saken