Kulturkortet for ungdom

Formål Å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere. Kulturkortet skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer.

Historie Kulturkortordningen var i sin tid ett av 15 konkrete løfter i Kulturløftet i 2004. I løfte nr. 10 – «Utvidet kulturell skolesekk – kulturkort for ungdom»,   24.08.2009 vedtok fylkesrådet å innføre en prøveordning med kulturkort for ungdom i Hedmark. Rapport IRIS – 2009/127 «Kartlegging og evaluering av prøveordningen med kulturkort for ungdom». Fylkesrådet vedtok i 2012 at ordningen kulturkort for ungdom skulle evalueres. Fylkesrådet valgte i 2013 en «videreføring av kulturkortordningen med fokus på bredt kulturtilbud». Vedtaket innehold også flere punkter til forbedring.

Kulturell deltakelse Kino er den mest besøkte kulturarenaen for ungdom. Pris har betydning for hvor ofte ungdom bruker denne arenaen. Dans, kunstutstilling og opera er minst besøkt. Biblioteket er en viktig kulturarena for ungdom. Kilde: Telemarksforskning Kultur for å delta: Kulturell opplevelse og deltakelse som kilde til utvikling og integrering

Noen tall Ca 1500 -1700 bestillinger i året I 2015 ble det foretatt over 7 000 kjøp med kulturkortet De fleste kjøp er til kinoforestillinger (ca. 4 500 kjøp), men også festivaler (ca. 1 000 kjøp) og teater (ca. 1 000 kjøp) er populære.

Når er kulturkortet en suksess? Antall kort delt ut - bredde Størst mulig antall refusjonsavtaler – bredde Størst mulig samarbeidsavtaler – bredde, oftere, nye publikummere Store rabatter på enkelte arrangement – oftere, nye publikummere, bredde Når «alle» ungdommer har det – bredde, oftere Når det kommer ungdommer på kulturarrangement de til nå har vært fraværende på – nye publikummere

Hva er viktigst? Rabatten eller tilbudet? Brede tilbud eller smale tilbud? Arrangementene eller steder? Kulturhus eller enkelt arrangementet?

Noen generelle betraktninger for videreutvikling av kulturkortet i Hedmark Få til et noe bredere aktivitetstilbud Få til et bedre samarbeid med kommunene - og mulig samarbeid om utvidelse av ordningen. Bedre markedsføring av arrangement vi støtter på facebooksiden – mer målrettet.

Veien videre Det er ikke én enkeltstående faktor som utmerker seg som det sentrale punktet for å påvirke bruken av et kulturtilbud. Det er ikke slik at vi kan si at lokalisering eller pris er den dominerende faktoren som enten hemmer eller fremmer kulturell deltakelse (Hylland og Haugsevje 2016:143). Betydningen av ulike faktorer er også ulikt fordelt på ulike arenaer. I Drammen svarte ungdommene at tilbudet på Union Scene (konsert og teater), åpningstidene på biblioteket og pris på kinoen påvirket bruken. Disse funnene er nok overførbare til ungdom i Hedmark også. Det som påvirker et kulturtilbud er en kombinasjon av det store og det lille. Utviklingen av et tilbud handler av og til også om de helt nære ting. Hvordan ser lokalene ut? Får man lyst til å stikke innom, til å sette seg ned, til å henge der? Det er en løpende utfordring for alle som skal utvikle et kulturtilbud til barn og unge, å vurdere betydningen og den innbyrdes vektingen av de ulike faktorene. (Hylland og Haugsevje 2016:145).

Kulturkortet for ungdom