Økonomi og pengestrømmer i idretten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NÆRMILJØANLEGG.
Advertisements

Inkluderingsarbeid i idrettslaget. INKLUDERINGSKONFERANSE januar – 2011 Svein Femtehjell.
Presentasjon Oppvekst og kultur
Inge Andersen Idrettens organisering og viktigste oppgaver.
Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident
Fra ide til virkelighet Kjell Nilsen Idrettslag3.
KITING SOM EN DEL AV NSF. BÅT OG SAMFUNN: NSF arbeider mot myndighetene for å sikre områder/vannspeil å seile i. På lik linje vil vi kunne jobbe for områdene.
Nasjonal dugnadskampanje 2012 – En veskeholder som gleder.
Samarbeid om idrettsarrangementer v/advokat Tomas Kristensen
Norsk idrett – et speilbilde av samfunnet
Varhaug Idrettslag Alltid best sammen
Idrettens nasjonale rammebetingelser
Musikkens studieforbund Fredag 29. oktober 2010 Anja Rynning Veum, Utviklingssjef NIF.
Idrettspolitisk dokument
Pause INFORMASJON FRA ADMINISTRASJONEN Rica Hotel Hamar 17. sept 2011.
Sparebankforeningens årsmøte 2004 Pressekonferanse Adm. direktør Arne Hyttnes.
Hokksund Idrettslag Barn og unge Aktivitet tilpasset hver treningsgruppes ambisjonsnivå Ungdom / voksen Sportslig satsing, eventuelt i samarbeid.
Bidra på Anleggsdagen 2009! Den 29. august i år går idrettslag, forbund og kretser over hele landet ut i sitt nærmiljø for å vise at noe må gjøres med.
Kompensasjonsordninger for merverdiavgift Seilflyseksjonens ledermøte 10. april 2010 Arne Mathisen.
Endringer i NIFs lov og regelverk som har betydning for klubbene Arne Mathisen ass. gen.sekr.
Idrettsarrangement som næringsutvikling
Dialogkonferanse billettkontroll, samt vektertjenester for nattilbudet
Idrettsglede for alle – en åpen og inkluderende idrett
Er funkiser en glemt gruppe i volleyballen? Eller kan vi være en ressurs? Oslo Vigdis Mørdre Fagkonsulent NIF.
Aktivitetsmiddelsøknadene Samhandling mellom AIR og klubbene.
Spillemidler til idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg. Høstseminar 2011 – Asker idrettsråd.
Strindheim Yngres Grunnlaget for treningsavgifta.
1 Økonomi- og HMS -rapport 1. kv Oppsummering - hovedpunkt.  Finansforvaltningen - tap hedgefond samt redusert forventet avkastning i 2009 til.
Kongsvinger tennishall
Hokksund Idrettslag
NIFS LOV OM IDRETTSRÅD I ALLE KOMMUNER MED MER ENN TRE IDRETTSLAG SKAL DET VÆRE IDRETTSRÅD FOR IDRETTSLAG SOM ER MEDLEM I NIF. (NIFS LOV § 8) Idrettsrådet.
Gym og Turns plass i norsk idrett Idrettsstyremedlem Jorodd Asphjell
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 1 Spillemidler til utstyr 2009 Frister: 14. Sept: Ordningen åpnes for søknader 20. Nov: Søknadsperioden.
Idrettsårbok 2013 Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Helge Stormoen Tirsdag 30. september.
Økonomi og pengestrømmer i idretten
Kommune- og fylkestingsvalget i S TORTINGSVALGET EN SUKSESS !
Sentral støtte = lokal frivillighet? Stimulerer eller fortrenger statsstøtten den lokale frivilligheten? Eller betyr ikke idrettspolitikken så mye? Ståle.
Lovrevisjonen – Idrettstinget 2015
Styreseminar.
42 år med fellesskap om fysisk aktivitet på arbeidsplassen
Produktivitetskommisjonen Hva mener Ap? Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson.
NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Momskompensasjoner.
Økonomi som barriere Trondheim 31. mai Idrett for alle! - eller dem som har råd?
Stjørdal, 17. april Hvilke råd vil vi ha? Børre Rognlien, Idrettspresident.
Lokale Aktivitetsmidler Sak til årsmøte i Sola Idrettsråd 17.februar 2011 Revidert etter vedtak i årsmøte SOLA IDRETTSRÅD
Informasjonsmøte 19. mars 2014 Pressemelding. 2© Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité NIF 19. mars 2014 En søknad om Olympiske- og.
Fungerer samspillet mellom næringsliv og FoU-miljøer etter intensjonen? Spesialrådgiver Tom Skyrud.
Idrett – Utfordringer og utviklingstrekk Holmegenes 29. oktober 2015 Idrettsavdelingen i BMU.
Statens Vegvesen 20 mai 2009  Felles bransjemøte  Kapasitet og hvordan møte økt omsetningsvolum  Trond Johannesen  Adm. direktør  Maskinentreprenørenes.
Endring i tippenøkkel: Mer til idrett og kultur 1 Dagens tippenøkkel 36,5 % Kultur 18 % Frivillighet 45,5 % Idrett 24,3 % Statskassen.
SPILLEMIDLER 2017 I forbindelse med mottatte spillemiddelsøknader for søknadsperiode 2017 viser det seg nødvendig å gjennomføre en rullering av handlingsprogrammet.
Spillemidler til idrettsanlegg
SSB økonomisk analyse 1/2017
Kostnader til grunnskoleopplæring for voksne
Havbruksfondet Havbruksfondet skal generere inntekter til kommunene som vederlag for bruk av sjø-almenningen i kommunene. I de to neste foilene har vi.
Markedsrettigheter - særforbund - utøver v/advokat Tomas Kristensen
Tall og fakta om reiselivsnæringen
Lokalisering Marienlyst sentralt i Drammen. Kan følge opp kommunens miljøpolitikk. Har allerede viktige idrettsfunksjoner. Gunstig for både det lokale,
Revisjon budsjettfordelingsmodell IMB
Kostnader til grunnskoleopplæring for voksne
Analyse av klubbstørrelse og vurdering av klubbkontingent i Region Øst
Idrettens studieforbund ISF Årsberetning 2017
En undersøkelse blant norske studenter Juni 2018
Arven etter ungdoms-OL
Spørrebibliotek Hvordan står det til med…
Rasmus- fondet § 1 Formål Hovedformålet med fondet er å gi økonomisk støtte til barn og ungdom, som kommer fra familier med økonomiske utfordringer. Hensikten.
Kjetil Hestad, ordfører Tysnes kommune 25. november 2013
Årshjul for klubber og idrettsråd i Hedmark idrettskrets 2019
Arbeid, verdiskaping, kompetansebygging, læring Ringvirkninger
Finansiering og budsjettering
Utskrift av presentasjonen:

Økonomi og pengestrømmer i idretten NFR brukerseminar 26. mai 2005

Problemstilling Hvordan idretten er finansiert og hvilken rolle spiller de statlige midlene? Hvordan idrettens økonomi endrer seg og hvilke konsekvenser har disse endringene?

Kommersielle inntekter Definisjon Idrettslag : Inntekter fra konkurranser, utleie av anlegg, inntektsbringende tiltak og sponsorer Særforbund og idrettskretser: inntekter fra konkurranser, TV-rettigheter, leieinntekter, salgsinntekter, kursinntekter, inntekter fra abonnementer og sponsorinntekter

Idrettens økonomi samlet I 1999 utgjorde idrettens økonomi mer enn 11 milliard kr. Frivillig arbeid er den største inntektskilden mer enn 7 milliarder kr. Kommersielle inntekter er den neste inntektskilden: ca 2 milliarder kr. Spillemidler utgjorde 270 millioner kr. Spillemidlene ble brukt nesten bare for å finansiere NIF sentralt, særforbund og kretser. Bare noen få millioner gikk til lagene

Fra KKD: 252 mill. 98 364 mill. 03 NIF Sentralt: 107 mill. 98 197 mill. 03 Særforbund: 110 mill. 98 139 mill. 03 Krets: 35 mill. 98 27,5 mill. 03 Sær krets: 27 mill. 03 Lag: 3.1 mill. 03

Særforbund I 2001 var særforbundenes totale inntekter 666 millioner kr. 21 prosent kom fra spillemidler 51 prosent fra kommersielle aktiviteter, 9 prosent fra kontingenter og 9 prosent fra spilleinntekter.

Summen av «inntekter fra spillemidler » og «offentlige tilskudd» utgjorde 22 prosent av forbundenes inntekter. Særforbundenes inntekter har økt betydelig (+50 prosent; +336 millioner kr.) mellom 2001 og 2003. I 2003 var særforbundenes totale inntekter over 1 milliard kroner.

Prosentandelen av inntekter fra offentlige kilder ble redusert fra 21,8 til 18,3 Prosentandelen av kommersielle inntekter ble redusert fra 51,3 til 46 prosent Prosentandelen av spilleinntekter har økt fra 9,3 prosent til 23,3 prosent.

De store forbundene, med noen unntak, får mindre inntekter per medlem enn de mindre forbundene. Spillemidlene per medlem: de største forbundene får mellom 28 og 190 kr. per medlem, mens de mindre forbundene får mellom 208 og 692 kr. per medlem. Inntekter fra kontingent per medlem: de fleste små forbundene får mer inntekt per medlem enn de store.

Idrettskretser Spillemidlene utgjorde omlag en fjerdedel av inntektene i 2001 Andre offentlige inntekter utgjorde omtrent halvparten. I 2002 og 2003 ble prosentandelen av spillemidler redusert, og utgjorde mindre enn 20 prosent. Samtidig økte prosentandelen av offentlige inntekter fra 47,7 prosent i 2001 til 52,8 prosent i 2003. Inntekter fra spilleautomater har også økt: I 2003 utgjorde disse inntektene 7,7 prosent av de totale inntektene.

Den rikeste kretsen (Oslo) disponerer nesten 300 kr Den rikeste kretsen (Oslo) disponerer nesten 300 kr. per medlem og nesten 10 000 kr. per klubb, mens de fattigste har mindre enn 40 kr. per medlem og 1000 kr. per lag å rutte med. Hvis en tar borte Oslo disponerer forsatt de rikeste kretser over 200. kr per medlem og over 5000 kr. per lag. Spillemidlene per medlem varierer mellom 10 og 100 kr. mens spillemidlene per klubb varierer mellom 100 og 2000 kr.

Oppsummering Finansiering av idretten er veldig differensiert Veldig lite av spillemidlene overført til NIF (utenfor LAM) kommer direkte til gode til idrettslagene Tendensen til kommersialisering av særforbund forsetter og utvikler seg NIF sentralt får den største andelen av spillemidlene Kretsene er taperne, deres andel av spillemidler går ned. Fordelingen av spillemidler kommer til gode til de minste særforbund/kretser (med unntak av Olso).

Politiske spørsmål Er det hensiktmessig for staten å subsidiere i så stor omfang det sentrale leddet i NIF? Er ulikheter som kjennetegner den offentlige støtten (mellom forbund og mellom kretser) begrunnet? Kan utviklingen forsette uten å komme til gode til den lokale idretten?