KUNNSKAP for FOLKEHELSE Hvordan kan Folkehelseinstituttet samarbeide med kommunene? Camilla Stoltenberg Direktør – Professor II Folkehelseinstituttet Te ka slags nøtte - NARVIK 10. oktober 2013

Agenda Folkehelsemeldingen Kunnskap for folkehelse Hvordan kan vi få mer, bedre og aktuell kunnskap? Samarbeid

Folkehelsemeldingen

Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

Tilbake på pallen? Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder Norge 2010: menn #12 kvinner #13 På 1960- og 1970-tallet var vi blant de tre på topp

Norge 1845-2010: Forventet levealder Japan (86) 83.2* 78.9* Stagnasjon kvinner 1984-1989 USA (80) China (76) Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988 Egypt (71) Overvekt Inaktivitet Alkohol Tobakk Farlig fett India (66) Forventet levealder (år) Krig Fattigdom Sør-Afrika (55) Hjertekar- revolusjon Denne figuren viser hvordan forventet levealder har utviklet seg i Norge de siste 160 år På 1800-tallet var dødeligheten knyttet til fattigdom Lenge var det først og fremst fallende barnedødelighet som dro forventet levealder oppover, men vi ser at det også har vært tilbakeslag Første verdenskrig og spanskesyken har satt merker etter seg – og også andre verdenskrig satte spor Vi kan videre se en tydelig stagnasjon både for menn og kvinner som kan tilskrives tobakk og kosthold – særlig det farlige transfettet som fantes i margarin De senere årene er overvekt, inaktivitet, alkohol og andre rusmidler faktorer som bremser økningen i forventet levealder, men samtidig ser vi en gevinst av bedre behandling av hjerte- og karlidelser Kongo (50) Krig-pandemi Afghanistan (44) Fallende spedbarnsdødelighet FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010

Økning i levealder 2,2 måneder hvert år 5 timer hvert døgn 12 minutter hver time

Bedre helse – større ulikhet Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder Menn Kvinner År 35-åringer med grunnskole hadde omtrent samme sannsynlighet for å bli 64 år i 2009 som i 1960-årene grupper med høyere utdanning enn grunnskole økte sannsynligheten for å bli 64 år eller eldre kvinner med lav utdanning har hatt en dårligere utvikling enn andre grupper Registerstudier i Danmark og Belgia viser et lignende bilde for kvinner med lav utdanning Sosiale helseforskjeller løper gjennom hele det sosiale hierarkiet som trappetrinn med økende forskjeller Årstall Grunnskole Videregående Høyere utdanning Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27:163-71

Hvorfor? Samlet forklarte hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS 60% av forskjellen Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land Hjerte- og karsykdom skaper den største forskjellen Rundt år 2000 utgjorde denne sykdomsgruppen om lag halvparten av forskjellene i dødelighet mellom personer med lang og kort utdanning i alderen 45-64 år Samlet utgjorde hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kols 60% av forskjellen Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land Røyking er i dag den viktigste årsaken til lungekreft og kols, or er sammen med høyt blodtrykk de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdommer

Flere lever lenge med sykdom og funksjonshemming

Kjente risikofaktorer Stillesitting Usunt kosthold Røyking Alkohol og andre rusmidler

Årsaker til sykdom og død Infeksjons sykdommer Ukjent årsak «Livsstil»

Folkehelsemeldingen Folkehelseinstituttet skal utvikle Folkehelseprofilene Sykdomsbyrdeanalyser Kunnskapsoppsummeringer Tiltaksforskning Med og for kommuner, fylker og helsetjenestene

Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013 fylkeshelseprofiler Nå ønsker vi å ta steget videre med beregning av sykdomsbyrde

Hva skal vi med kunnskap om sykdomsbyrde? Få et bedre bilde av helsetilstanden i befolkningen Helhetlig helsestatistikk som er sammenlignbar internasjonalt, regionalt og over tid Verktøy for prioritering, planlegging og prognoser Verktøy for å vurdere effekten av tiltak Tenk deg en sykdom som rammer 1% av alle barn – for eksempel epilepsi Og en sykdom som rammer 30% av alle over 90 år – som demens Hvordan skal vi vurdere betydningen av disse tilstandene opp mot hverandre? En tilnærming er å beregne hvilken sykdomsbyrde en lidelse eller en risikofaktor utgjør. Internasjonalt har sykdomsbyrdeanalyser bidratt til å få fram betydningen for den enkelte, familier og samfunnet av kroniske sykdommer som man vanligvis ikke dør av som depresjon, diabetes eller muskel- og skjelettlidelser. Slike analyser er også nyttige for å beregne hvor stor andel av sykdomsbyrde som kan tilskrives en bestemt risikofaktor, for eksempel røyking.

Tenk deg en sykdom som rammer 1% av alle barn – for eksempel epilepsi - og en sykdom som rammer 30% av alle over 90 år – som demens: Hvordan skal vi vurdere betydningen av disse tilstandene opp mot hverandre? En tilnærming er å beregne hvilken sykdomsbyrde en lidelse eller en risikofaktor utgjør Kan få fram betydningen av kroniske sykdommer som man vanligvis ikke dør av: Depresjon, diabetes eller muskel- og skjelettlidelser f eks Også nyttige for å beregne hvor stor andel av sykdomsbyrde som kan tilskrives en bestemt risikofaktor, for eksempel røyking

Global Burden of Disease Study The Global Burden of Disease Study 2010 ble publisert i Lancet i desember 2012. Og i mars 2013 ble det publisert analyser av sykdomsbyrde i Norge for første gang. De var utarbeidet i Seattle i USA med data fra Norge. Christopher J.L. Murray

Den globale sykdomsbyrdestudien Forekomsten av sykdom, død og risikofaktorer Beregner sykdomsbyrde i form av Tapte leveår Leveår med uførhet og nedsatt helse Andel som kan forklares av en risikofaktor

Sykdomsbyrde Helsetapsjusterte leveår = Tapte leveår på grunn av død før 86 års alder + Leveår med nedsatt helse eller uførhet Jeg skal forsøke å forklare hva man gjør når man beregner sykdomsbyrde. For det første tar man hensyn til hvor mange leveår mennesker taper i snitt på grunn av en sykdom. For å gjøre det bruker man høyeste forventete levealder i verden – 86 år – og så sier man at alle som lever kortere enn dette taper et visst antall år. Dette er selvsagt et teoretisk mål, men det er ikke særlig omstridt. Deretter beregner man hvor mange leveår mennesker med en viss sykdom eller funksjonshemming lever med nedsatt helse eller uførhet. Dette forutsetter at man vekter ulike tilstander. Dermed kommer det inn et element av skjønn og verdivurderinger. Derfor er dette gjenstand for mer diskusjon. Men foreløpig er det det beste man har.

Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

Alle dødsfall 2010 Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden 1990 Mest hos barn 0-15 år og voksne 30-70 år Minst hos unge menn 25-29 år Knyttet til rus og ulykker Norge dårligere enn andre land

Årsaker til tapte leveår 2010 Tre på topp Hjertesykdom 15% 54% ned fra 1990 Hjerneslag 7% 42% ned fra 1990 Lungekreft 6% 27% opp fra 1990

Årsaker til tapte leveår 2010 Økning fra 1990 KOLS 54% Alzheimer 157% Rus 206%

Hva lider vi av? År levd med helsetap Psykiske lidelser: Alvorlig depresjon Angstlidelser Rusmisbruk Schizofreni Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh Sykelighet i Norge i 2010 Ulykker/vold Fall Trafikkulykker Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Ikke-smittsomme sykdommer SYKELIGHET (YLD = år levd med helsetap) 2010 Figuren viser et helt annet bilde enn for dødelighet. Smerter i korsryggen, nakkesmerter og annen muskelskjelettsykdom dominerer sammen med psykiske lidelser som alvorlig depresjon og angstlidelser. Sykelighet knyttet til alkohol og stoffmisbruk samt schizofreni og bipolar lidelse veier også tungt. Diabetes, KOLS, astma, migrene og Alzheimer, fall (lårhalsbrudd hos eldre viktig) og trafikkulykker også tydelige bidragsytere til sykelighet. Smittsomme sykdommer Kilde: http://ihmeuw.org/wg

Helsetapsjusterte leveår Fra topp 25 Ryggsmerter Hjertesykdom (IHD) Alvorlig depresjon Hjerneslag Fall (lårhalsbrudd) KOLS Diabetes 8. Lungekreft 9. Angst 11. Alzheimer 14. Alkohol 15. Rus 16. Trafikk 17. Selvskading

Sykdomsbyrdeanalyser i Norge Ønsker å kartlegge sykdomsbyrde etter: - Fylker og kommuner - Sosioøkonomiske faktorer Vi ønsker også å Utdanning Inntekt Fylker og kommuner Sosioøkonomiske faktorer

Sykdomsbyrdeanalyser i Norge Nye og bedre data er nødvendig, spesielt om risikofaktorer Befolkningen Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Kunnskap for folkehelse

Registre Norsk pasientregister KUHR - Oppgjørssystemet for helserefusjoner FD-trygd Reseptregisteret IPLOS – Pleie og omsorgsregisteret Dødsårsaksregisteret Fødselsregisteret SSB-registre: Inntekt, utdanning, fødeland

Helseundersøkelser og biobanker Regionale helseundersøkelser – CONOR Den norske mor og barnundersøkelsen - MoBa

Norsk pasientregister Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese Norsk pasientregister (NPR) 2008-2010 Barn født 1999-2010 Befolkningsdata fra SSB Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker) Komplette data fra alle offentlige institusjoner

Forekomst ved 11 års alder Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR 2008-10 har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER (ASD) 6-12 år)

ADHD 6-12 år

Hvordan kan vi få mer, bedre og raskere kunnskap?

Rus, psykiske lidelser, kjønn og alder “Gender differences in the prevalence and rate of comorbid substance use disorders among patients with psychotic illness: A five-year population-based study” Ragnar Nesvåg, Gun Peggy Knudsen, Inger Johanne Bakken, Anne Høye, Eivind Ystrøm, Pål Surén, Anne Reneflot, Camilla Stoltenberg, Ted Reichborn-Kjennerud

Norsk pasientregister 2008-2012 Hele befolkningen – Folkeregisteret Alle med diagnoser fra poliklinikk, sykehus, avtalespesialist Schizofreni og bipolar lidelse Ruslidelse – alkohol og andre rusmidler

Analyse pågår - Ikke publisert En meget høy andel av de som behandles for schizofreni og bipolar lidelse er også registrert med ruslidelser sammenlignet med den generelle befolkningen (>20% versus 2-3%) Høyeste andel med andre ruslidelser blant unge menn (23-27 år) med schizofreni (>40%)

Tall fra Norgeshelsa og Kommunehelsa statistikkbank + Folkehelseprofilene

Overvekt inkludert fedme menn ved sesjon (2003-2009) Kilde: Kommunehelsa/Forsvarets helseregister

Overvekt inkludert fedme menn ved sesjon (2003-2009) Kilde: Kommunehelsa/Forsvarets helseregister

Overvekt og fedme blant 8-åringer (2012) Kilde: Norgeshelsa/Barns vekst i Norge

Frafall i videregående skole (2009-2011) kjønn samlet Kilde: Kommunehelsa/Statistisk sentralbyrå

Andel dagligrøykere (16-74 år) kjønn samlet Kilde: Norgeshelsa/Statistisk sentralbyrå

Kjønnsforskjeller i andel dagligrøykere i Nordland (2008-2012) Kilde: Norgeshelsa/Statistisk sentralbyrå

Samarbeid Hvordan kan Folkehelseinstituttet samarbeide med kommunene?

Prioriteringsdilemmaet Vanskelig å prioritere forebygging framfor behandling selv om dette gir mer helse for innsatsen/pengene Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov Sterke økonomiske interesser, media og profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser til spesialisert behandling Bilder og historier om framtidig syke mennesker finnes ikke

Forebyggingsparadokset Tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få Prioritering mellom målrettede forebyggende tiltak for risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen er politisk utfordrende

Forebyggingsparadokset Generelle velferdsordninger er effektive for utsatte grupper Velferdsordninger som er universelle og tilgjengelige for alle gir bedre helse i befolkningen, er ikke stigmatiserende og bidrar til å forebygge at mennesker havner i sårbare situasjoner Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken anbefaler universelle ordninger som en viktig tilnærming i post 2015-utviklingsagendaen

Hva kan vi gjøre? Kunnskap Beredskap Forebygging Folkehelseprofiler Statistikkbank Fylkeshelseundersøkelser/helseundersøkelser Beredskap Mot smittsomme sykdommer Mot miljøhendelser Andre helsehendelser Forebygging Kontrollere og redusere kjente risikofaktorer Kunnskapsoppsummering før tiltak settes i verk Evaluere/måle effektene

Takk