Hvordan motivere pasientene til å følge opp sin behandling? Introduksjonskurs i revmatologi 21. november 2016 Christin Lunner Olsen Enhetsleder 2Sør Revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergrad i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo

Disposisjon Brukermedvirkning Medikamentell oppfølging Motiverende samtale med case Resultater og kliniske implikasjoner fra Arctic studien ved Ellen Moholt

Hvordan motivere? «Om jeg vil lykkes med å føre et annet menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne det der det er og begynne nettopp der» (Søren Kierkegaard)

EULAR anbefalinger for T2T i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Behandlingen av revmatoid artritt må være basert på en felles avgjørelse mellom pasient og revmatolog. § 3-1. Pasienten har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige behandlingsmetoder. Medvirkningen skal tilpasses den enkeltes evne til å motta informasjon (Smolen et al., 2010, http://www.lovdata.no nedlastet 131116)

Møte pasientene der de er Hvordan få fram pasientens motivasjon? Åpne spørsmål: Hva tenker du om……? Hva vet du om………..? Lytte! (Larsen et al., 2014)

Motivasjon En indre status som påvirkes av Miljø Omgivelser Relasjoner Sykdom (Barth m.fl. 2001)

Forskning viser Medikamentell behandling er den viktigste behandlingsformen ved revmatiske sykdommer 1/3 tar medisiner på en helsefarlig måte 10 % rapporterer om angst og bekymring for å ta sprøyter Mange unnlater å fortelle helsepersonell om sin faktiske oppfølging av medikamenter 20-70% av pasienter med tidlig RA følger ikke opp sin medikamentelle behandling (van den Bemt et al., 2012, Pascual-Ramos et al 2009, Fjerstad 2013)

Faktorer som hemmer oppfølging hos pasienten Forstår ikke viktigheten av medisinen eller har misforstått For mye informasjon på en gang Er redd for bivirkninger Har en negativ holdning til medikamentet (pga uriktig informasjon fra omgivelsene) (Zangi et al., 2003, Pascual-Ramos et al., 2009, van den Bemt et al., 2012, Wong 2016)

Motiverende samtale Tro på pasientens egne ressurser Ekspert Hjelpe pasienten til selv å komme med gode Belære argumenter for endring Samarbeid Konfrontasjon Støtte og utfordre pasientens egne tanker ”Overtale” Frie valg Autoritet Pasienten bestemmer selv hvilke endringer Fortelle hva de skal gjøre som skal gjøres (Barth og Nasholm 2011, Dager 2013, Larsen et al., 2014)

Stadiemodell for endring 5 faser: Før-overveielsesfase Overveielsesfase Forberedelse Handlingsfase Vedlikeholdsfase (Prochaska og DiClemente, 2002)

Før-overveielsesfasen Mann 62 år RA i 4 år Indikasjon for Methotrexate Skeptisk til medisiner Har utsatt MTX oppstart Ønsker fortsatt ikke MTX Legge om kostholdet og trene

Overveielsesfasen Kvinne 70 år RA i 10 år Sykdomsoppbluss siste halvår Indikasjon for Methotrexate Innlegges i avdelingen Dårlig erfaring med medikamenter Redd for bivirkninger

Vedlikeholdsfasen Mann 40 år med RA i 2 år Brukt MTX i ett år Autoseponert MTX for 4 måneder siden ”Nei, den kuren er jeg ferdig med” Nå har han mer smerter i leddene Han starter opp igjen med MTX etter samtale med sykepleier og lege Tilbakefall er ikke motsatt av endring

Forberedelsesfasen Mann 60 år nydiagnostisert RA Hatt smerter i lang tid Godt å få en diagnose på smertene Skal starte med MTX Motivert for behandling som kan dempe smertene Viser stor interesse for informasjon ved å stille spørsmål

Ta med hjem budskap Møte pasienten der han er gjennom å stille åpne spørsmål som utgangspunkt for samtalen Gi pasientene muligheten til å være medbestemmende gjennom en holdning til at pasienten har ressurser i seg til å ta egne valg Målrettet behandling med tett oppfølging gir gode resultater

Refleksjon Kan dere ta med noe tilbake i deres møte med pasienter fra denne presentasjonen? Hvordan er det å møte pasienter som har motstand mot det dere foreslår?

Referanser Barth og Nàsholm (2011) Motiverende samtale. Dager, Turid (2013) http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_3 Nedlastet 131116 Larsen, M. H., Krogstad, A. L., Aas, E., Moum, T., & Wahl, A. K. (2014). A telephone-based motivational interviewing intervention has positive effects on psoriasis severity and self-management: a randomized controlled trial. British Journal of Dermatology, 171(6), 1458-1469. doi:10.1111/bjd.13363 Olsen, Christin Lunner (2006) Pasienter under behandling med Methotrexate: Sykepleierens rolle i motivasjonssamtalen. Oppgave til klinisk spesialist i sykepleie Pascual-Ramos, V., Contreras-Yanez, I., Villa, A. R., Cabiedes, J., & Rull-Gabayet, M. (2009). Medication persistence over 2 years of follow-up in a cohort of early rheumatoid arthritis patients: associated factors and relationship with disease activity and with disability. Arthritis Research & Therapy, 11(1), R26. doi:10.1186/ar2620 Smolen, J. S., Landewe, R., Breedveld, F. C., Dougados, M., Emery, P., Gaujoux-Viala, C., . . . van der Heijde, D. (2010). EULAR recommendations for the management of rheumatoid arthritis with synthetic and biological disease-modifying antirheumatic drugs. Annals of the Rheumatic Diseases, 69(6), 964-975. doi:10.1136/ard.2009.126532 Smolen, J. S. (2016). Treat-to-target as an approach in inflammatory arthritis. Current Opinion in Rheumatology, 28(3), 297-302. doi:10.1097/bor.0000000000000284 van den Bemt, B. J., Zwikker, H. E., & van den Ende, C. H. (2012). Medication adherence in patients with rheumatoid arthritis: a critical appraisal of the existing literature. Expert Review of Clinical Immunology, 8(4), 337-351. doi:10.1586/eci.12.23 Wong, P. K. (2016). Medication adherence in patients with rheumatoid arthritis: why do patients not take what we prescribe? Rheumatology International, 36(11), 1535-1542. doi:10.1007/s00296-016-3566-4 Zangi, H., Hamnes, B. & Vestaby. H. (2003). Veileder i revmatologisk sykepleie: Undervisning i forhold til pasienters oppfølging av behandling. NSF`s Faggruppe for sykepleiere i revmatologi. Tilgjengelig på http://www.verktoy.nrrk.no/