Komite for helse og omsorg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter
Advertisements

Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Velkommen til hornemansgården
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Prosjekt ”Mestring av hverdagen” Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer.
BOMILJØTJENESTE INTERKULTURELL BOMILJØTJENESTE. Prosjektrammer Samarbeidsprosjekt mellom Bergen Bolig og Byfornyelse Mottaks –og kompetansesenter for.
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Dagens tjenester til personer med demens i Asker kommune
Joachim Bjerkvik
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
Hilde Berg Bentsen og Rune Myrmell
Livsgledesykehjem- En revolusjon i eldreomsorgen
St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.
Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen på Gjøvik Prosjektbasert fra 2005 Offisielt åpnet høsten 2006 Viktigste oppgaver –Et større forskningsprosjekt.
Sosial integrering av mennesker med psykiske problemer
Arbeidsevnekartlegging
”Aktiv på dagtid” ”En resept å gå for…” Sommarøy, m ai 2009 Informasjon om arbeidet i Finnmark.
Oppsummering av FOU - prosjekt
LØKTA Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms.
Organisering og arbeidet i kommunene
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Foreldrenes og elevenes nettverk i Bergen kulturskole
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Evaluering av Barne- og familieenheten(BFE ) Direktør for oppvekst og utdanning Planlagt startdato: Fase 1: 15. juni 2013 Planlagt sluttdato : Fase 1 +
Omsorgsboliger med heldøgns tjenester Torstadtunet Oppsjø Asker bo og omsorgssenter.
Mandat Anbefalinger. Samhandlingsarenaer Nettverksbygging Forskning Fagutvikling Formidling.
Kompetanseplaner - hva har det med oss å gjøre? - hva er det?
VEL MØTT TIL NYTT BARNEHAGEÅR Introduksjon med styrer Sonja Iversen Gjennomgang av planer og satsingsområder HMS Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Søndre Borgen Solgården sykehjem Solgården boligsenter Dagsenteret Aastad gård.
Gode opplevelser for den enkelte Samspill på tvers av generasjoner Rekruttering til eldreomsorgen Mulighet til frivillig deltakelse Livsglede for alle.
Spjelkavik omsorgssenter Hvorfor gjør vi som vi gjør? En bedre hverdag gjennom økt kompetanse Avdelingsleder Kjerstin Holen og Virksomhetsleder Fredrik.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Velferdferdsteknologi – Hva er det helhetlige bilde? Velferdsteknologiseminar 19. november 2015, Honne konferansesenter Åshild Sæther Engen, Terningen.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Videreutvikling og systematisering av aktiv omsorg for eldre i sykehjem/omsorgsbolig Saken ble første gang beh i kom. 26/10 da Ut ble valgt som saksordfører.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Kompetanseplan oppvekst
Den kulturelle spaserstokken Asker kommune
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
12. mai 2016 Allmøte USIT.
Fremtidig organisering av seniorsentrene
Eldrerådet Solveig M. Onstad.
Fremtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Oslo kommune
Asker Kommune Helse og omsorg
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
Grenseregionalt Forum 2017
Oppsummering av FOU - prosjekt
Vårsamling for Prosjektnettverket 2018
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Gevinstrealisering Erik Paulsen ASSS - 4.mai Bergen Gevinstrealisering
Den kulturelle spaserstokken Asker kommune
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Oppgaver Med ”forhold” menes: Aktiviteter Bygninger/arenaer
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Reformen «Leve hele livet «innebærer ikke at
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Komite for helse og omsorg 31.05.17

Mandatet Å videreutvikle og systematisere Aktiv omsorg for eldre i sykehjem og omsorgsboliger for å kunne ivareta beboernes sosiale, fysiske, eksistensielle og kulturelle behov. På bakgrunn av dette mandatet har arbeidsgruppen utarbeidet en rapport.

Arbeidsgruppen Kirsten Koht Trygve Lia Kari Kongshaug Toril Fjellseth Sidsel Eidsvold Anne- Lise Frogner Ohna Melbye Hilde Kirkerud Solveig M. Onstad Elisabeth Fanghol

Mål for arbeidet Resultatmål: Utarbeide en modell som sikrer struktur og kontinuitet i Aktiv omsorg på gruppe- og individnivå. Det er utarbeidet en plan for implementering av modellen Effektmål: Bedre livskvalitet hos beboere/pasienter og opplevelse av mestring i egen hverdag. Økt innsats fra pårørende og frivillige. Økt opplevelse av samhandling/bedre samspill mellom pasienter/ansatte/pårørende og nærmiljøet.

Hva er Aktiv omsorg? «En tilpasset prosess som bidrar til optimalisering av helse, deltagelse og sikkerhet, hvor formålet er opprettholdelse av livskvalitet for den enkelte i hele livsløpet» Senter for omsorgsforskning Aktiv omsorg er et vidt begrep og kan være alt fra å løfte hverdagsmåltidet til en feststund, korøvelser med sang eller opprettelsen av en strikkegruppe eller turgruppe. Begrepet rommer velvære, trivsel, dagliglivets aktiviteter og eksistensielle behov. Aktiv omsorg kan også knyttes opp mot velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering.

Kartlegging av dagens aktiviteter Mange gruppeaktiviteter De fleste har årsplaner Ulik organisering Ikke alle har aktivitør/ kulturkonsulent Lite samarbeid på tvers Lite på individnivå Man har organiserte aktiviteter, samarbeid med frivillige og pårørende. De fleste virksomhetene har årsplaner for aktivitet og annonserte aktiviteter i ukes/månedsplaner. Det er noe ulikt hvordan arbeidet er organisert og bemannet. Gullhella bo- og aktivitetssenter har både sykehjem og omsorgsboliger, de har en stilling som kulturkonsulent med spesifikt ansvar. Solgården har satt av ressurser til 0,5 årsverk aktivitør. Søndre Borgen og Solgården sykehjem har satt av personalressurser i faste tidsrom til aktivitet, Torstadtunet, Asker bo- og omsorgssenter og Oppsjø har avsatt noe tid til aktivitet. Det er ikke systematisk samarbeid mellom virksomhetene om aktiviteter. Aktivitetene som tilbys er først og fremst gruppeaktiviteter. Det er en større utfordring å tilby beboerne aktiviteter på individnivå. Det er et behov for i større grad å tilrettelegge for å styrke brukernes egenomsorg og hverdagsmestring. Det gjøres gjennom brukeropplæring, læring- og mestringstiltak, motiverende samtaler, veiledning og rådgivning.

Kriterierier for Aktiv omsorg 1. Virksomheten legger til rette for at beboeren har mulighet til å ivareta sin egenomsorg og mestrer egen hverdag mest mulig selvstendig. Dette sikres ved at: De ansatte kartlegger og dokumenterer beboers ressurser/behov i samarbeid med beboeren/pårørende. De ansatte anvender hverdagsmestring som metode slik at beboerne utnytter sine ressurser.

Kriterium 2 Virksomheten legger til rette for at ansatte har kjennskap til beboerens interesser og bakgrunn slik at de i størst mulig grad kan tilrettelegge for individuelle aktiviteter. Dette sikres ved at: De ansatte sammen med beboer og pårørende kartlegger beboers interesser og ressurser. Dette innebærer både fysiske ressurser og ressurser i form av nettverk (pårørende, venner, nærmiljø).

Kriterium 3 Virksomheten legger til rette for tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter både inne og ute og benytter mulighetene som ligger i tradisjoner, årstider og merkedager. Dette sikres ved at: Virksomhetene utarbeider en årsplan og månedsplaner for kultur og aktivitet. Virksomhetene samhandler med beboernes nettverk ved arrangementer, aktiviteter og dugnader. Utearealene benyttes hele året. Individnivå: Primærkontakten utarbeider tiltaksplan som beskriver hvilke aktiviteter som er viktige for beboeren å være med på. Planen følges opp og evalueres i internkontroll for dokumentasjon som gjennomføres 3 ganger i året.

Kriterium 4 Virksomheten legger til rette for et godt samarbeid og samspill med pårørende. Dette sikres ved at: Virksomheten inviterer til minimum 2 formelle møter i tillegg til kontinuerlige møter og dialog med pårørende, på individ- og gruppenivå. Ansatte har kompetanse i å samhandle med pårørende. Dette sikres i virksomhetenes lokale kompetanseplaner, og i helse- og omsorgstjenestens overordnede strategiske kompetanseplan. Ansatte deltar i pårørendeprogrammet.no, kurs i helsepedagogikk; musikkbasert miljøbehandling (ABC); Miljøbehandling (ABC) som er eksempler på relevante kompetansetiltak.

… kriterium 4 forts. Pårørende er informert om aktiviteter som foregår på gruppe- og individnivå. Informasjon kan formidles via flere kanaler: ved informasjonsskjerm, nyhetsbrev på mail eller via Facebook.

Kriterium 5 Virksomhetene legger til rette for samarbeid og samhandling med skoler, barnehager, nærmiljø, næringslivet og kulturelle- og frivillige organisasjoner. Dette sikres ved at: Alle virksomheter har definerte ressurser som har ansvar for koordinering og samhandling. Virksomhetene har et formalisert samarbeid med Frivilligsentralen /Nærmiljø-senter/Innbyggertorg. Virksomhetene utarbeider en årsplan for kultur og aktivitet.

Kriterium 6 Virksomhetene legger til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene og sikrer at beboernes ernæringsfysiologiske behov er ivaretatt. Dette sikres ved at: Tjenesteområdet benytter de faglige retningslinjer og godkjente kvalitetsindikatorer for ernæring og måltider hos eldre. Avstanden mellom det siste og det første måltidet ikke er over 11 timer. Avstanden mellom øvrige måltider ikke er over 4 timer. Ansatte er til stede i forbindelse med måltidene.

Modell for Aktiv omsorg For å sikre en enhetlig standard for Aktiv omsorg til alle beboere er det utviklet en helhetlig modell for Aktiv omsorg. Kvalitetssirkelen og prosessene på individ- og gruppe/virksomhetsnivå legges til grunn for å oppnå Aktiv omsorg, Figur 1. Den beskriver hvordan virksomhetene kan sikre at kriteriene for Aktiv omsorg etterleves.

Organisering av Aktiv omsorg Tjenesteovergripende aktivitets- og frivillighetskoordinator skal; Koordinere arbeidet med virksomhetenes årsplaner. Etablere og opprettholde kontakt med skoler, barnehager, nærmiljø, næringslivet og kulturelle- og frivillige organisasjoner. Invitere aktivitets- og frivillighetsmedarbeidere i hver av virksomhetene til minimum to samlinger i året. Etablere formell kontakt med frivillighetskoordinator i Asker kommune. Aktivitets- og frivillighetsmedarbeider i virksomhetene skal; Delta på samlinger i nettverket Aktiv omsorg. Sikre gjennomføring av plan for Aktiv omsorg. Være ressursperson for Aktiv omsorg i egen virksomhet. Virksomhetene skal; Sørge for at aktivitets- og frivillighetsmedarbeider har kompetanse og mulighet til å fungere som ressurspersoner. Utarbeide aktivitetsplaner i samarbeid med tjenesteovergripende aktivitets- og frivillighetskoordinator og aktivitets- og frivillighetsmedarbeider. Sikre implementering av kriteriene for Aktiv omsorg. Motivere og involvere pårørende til å engasjere seg. Evaluere og følge opp at kriteriene etterleves.

Suksesskriterier Virksomhetsledere sikrer implementering av modell for Aktiv omsorg. Opprettelse av en stilling for tjenesteovergripende aktivitets- og kulturkoordinator. Opprette aktivitets- og frivillighetsmedarbeider i hver av virksomhetene. Forankring i virksomhetene og i virksomhetenes brukerråd. Aktiv omsorg inngår som et punkt i virksomhetsplanene. På individnivå: Aktiv omsorg inn i tiltaksplanen hos alle beboere. Det gode arbeidet som allerede gjøres i forhold til Aktiv omsorg på sykehjemmene og omsorgsboligene i Asker kommune vil med innføring av modellen og implementering av kriteriene kunne videreutvikle tjenestene i en ønsket retning. Dette vil komme beboerne til gode i form av økt livskvalitet og opplevelse av mestring i egen hverdag. Det vil også gjøre virksomhetene i bedre stand til å realisere de uutnyttede ressursene som ligger hos pårørende og andre frivillige. En lav ressursinnsats vil kunne gi økt effekt.

Plan for implementering Informasjonsarbeid mot ansatte og brukere: høsten 2017 Rekruttere til stillingene: våren 2018. Modellen er implementert høsten 2018. Ansvarlig for implementeringen er virksomhetslederne.