Kapittel 7 Merkeassosiasjoner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Advertisements

Kapittel 8 Følelser for merket
Kunden som med-designer
Del 2: Posisjon hos kunder og marked
Erik B. Nes Handelshøyskolen BI 1 Du planlegger å kjøpe en ullgenser i en rabattbutikk her på stedet. Alle faktorer tatt i betraktning; hvordan vil du.
Sommervikar i Blend.
HVERDAGSAKTIVITETER & ENERGIØKONOMISERING
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Ytelses- og inntrykksassosiasjoner
Markedskommunikasjon, Reklame, Salgsfremmende tiltak, PR og Direkte markedsføring Kapittel 17, 18 og 19.
Kapittel 10: Merkeposisjonering og merkeverdier
Kapittel 3: Effekter av merkeverdi for bedriftene
KOMMUNEVALGET 2011 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering.
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Branding av Nord-Norge - synliggjøring av det unike nord.
Medlemsmøte Paneldebatt – frittstående verksteder  I hvilken grad opplever de frittstående verkstedene at det er enkelt/lett å få tilgang til.
LÆRING Grunnleggende prosesser
Rolighetsmoen barnehage
8 Mål og strategier Påstandene:
7. Motivasjon i organisasjoner
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Skape kundeverdi, tilfredshet og lojalitet
Segmentering Kapittel 8.
Posisjonering Kapittel 10.
Merkevarer Kapittel 9.
12 Reflekterende lesing.
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Kulturteori
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
Segmentering og målgruppetenkning
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Felles Identitet Gjennom Merkevare & Omdømme Bodø, 13. sep 2012 Kjetil Aukland BI Kristiansand.
Jeg – en merkevare ? Refleksjoner og bevisstgjøring om sluttpakker og jobbsøking/CV ECONA Petter A. Knudsen.
Språk «Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Gjennom språket får vi innsikt i oss sjøl.
Posisjonering Kjetil Aukland - BI Kristiansand. Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand PhD stipendiat Aalborg Universitet –Merkevare og Opplevelsesøkonomi.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
Berikelse og ny energi Beskrivelse. Viktigste differensierende faktorer: Personlighetstrekk: Eventyrlysten Utforskende Unik Aktiv Emosjonelle gevinster:
Markedsføring – nødvendig kompetanse for bibliotekarer? Forum for økonomibibliotekarer av Arve Pettersen.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
1 EiT 2006/2007 Halvdagsseminar VISUELL KOMMUNIKASJON ditt landsbytema på webben.
Produktnavn Tittel på presentasjon. Oversikt Gi en kort beskrivelse av produktet eller tjenesten, brukerproblemene som løses, og brukerne produktet eller.
Velkommen – presentasjon av deg selv
Dyreslagene.
Kapittel 10: Relasjon mellom kunde og merket
Kapittel 4: Effekter av merkeverdi for bedriftene
Kapittel 9: Merkefølelser
Kapittel 19 Operative tiltak.
Del 2 – Introduksjon Kapittel 6 Kjennskap
Kapittel 3: Psykologiske effekter av merkeverdi på kundene
Kapittel 18: Ansatte som merkevarebyggere
Sett inn bilde av produktet her
Skole- hjem samarbeid.
BILDEANALYSE Marie Moen Liane.
Sett inn bilde av produktet her
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Verdiskapning, produktattributter og målkostnader
7. Motivasjon i organisasjoner
Hvorfor markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
7. Motivasjon i organisasjoner
Hva er markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI
Posisjonering og differensiering
Sett inn bilde av produkt her
Strategisk markedsføring
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 7 Merkeassosiasjoner Merkevareledelse Kapittel 7 Merkeassosiasjoner

Kapittel 7 Kunnskap

Læringsmål Hva er merkeassosiasjoner, eller merkekunnskap? Hva betyr det at kunnskapsassosiasjoner må være positive, unike og sterke? Hva menes med assosiasjonsnettverk? Hvilke typer merkeassosiasjoner inngår i merkekunnskap? Hvordan plasseres kunnskapsassosiasjoner i merkepyramiden?

1. Hva er merkeassosiasjoner? Merkekunnskap 1. Hva er merkeassosiasjoner?

Hvilke assosiasjoner skaper merkevaren? For at merkeassosiasjoner skal kunne bidra til at merket blir foretrukket fremfor konkurrerende merker, må merkets assosiasjoner være: Positive Unike Sterke

Merkekunnskap I merkevarebygging er vi spesielt opptatt av de assosiasjonene som avgjør kundenes preferanser og valg

Positive kunnskapsassosiasjoner

Positive assosiasjoner Hvor personlig relevant er assosiasjonen? Dette er den personlige dimensjonen som gjør at betydningen av assosiasjoner varierer så mye fra kunde til kunde, og fra kontekst til kontekst for samme kunde. Hvor karakteristisk eller særegen er assosiasjonen? Betyr den noe for kundens oppfatning av merket? Hvor troverdig er det at merket har assosiasjonen? Det må være troverdig at merket kan levere i henhold til de forventningene som skapes.

Positive assosiasjoner Må være ønsket av kunden: Hvor personlig relevant er assosiasjonen for oppfatningen av merket? Noen ganger syns kunden det er positivt at Meny har tusenvis av dagligvarer å velge mellom – andre ganger synes kunden det er positivt at REMA 1000 har et minimum av varer å velge mellom.

Positive assosiasjoner Må være sentrale for merket: Hvor avgjørende er denne assosiasjonen for oppfatningen av merket?

Unike kunnskapsassosiasjoner

Unike assosiasjoner Kundene velger en merkevare blant flere mulige alternativer – derfor må det være noe unikt (og sterkt og positivt) hos det merket de velger for at de skal kunne ta en beslutning Dersom alle vaskemidler vasket like hvit, ville dette ikke lenger være unikt for Blenda Det må være noe unikt for et merke

Sterke kunnskapsassosiasjoner

Sterke assosiasjoner Sterke assosiasjoner en sterk assosiasjon for et merke er en assosiasjon som – relativt sett – har en sterkere forbindelse til dette merket enn til andre konkurrerende merker I dag er de aller fleste biler ”trygge” og også svært pålitelige. Men hvilket bilmerke er tryggest? Hvilket bilmerke er mest pålitelig?

Sterke assosiasjoner Sterke assosiasjoner en sterk assosiasjon for et merke er en assosiasjon som – relativt sett – har en sterkere forbindelse til dette merket enn til andre konkurrerende merker Trygg er en, relativt sett, meget sterk assosiasjon hos Volvo Pålitelig er en, relativt sett, meget sterk assosiasjon hos Toyota Sikker Bil Komfort Pålitelig Trygg Familie Volvo Sikker Bil Komfort Pålitelig Trygg Familie Toyota

Sterke assosiasjoner Hvordan blir assosiasjoner sterke? Gjennom læring Egen erfaring Markedskommunikasjon Vareprat (andres erfaring)

Sterke assosiasjoner Hvordan blir assosiasjoner sterke? System 1 En ubevisst og automatisk prosess som krever lite involvering hos mottaker. Får med seg alt – og kobler sammen alt (det er en assosiativ prosess). Kobler ting sammen uten å reflektere over det den kobler sammen, og derfor blir disse koblingene svake og ustabile, og de trenger ikke å være verken logiske og/eller meningsfulle.* Alle kontaktflater med et merke kan danne grunnlag for koblinger mellom et merke og assosiasjoner. Krever mye repetisjon

Sterke assosiasjoner Hvordan blir assosiasjoner sterke? System 2 En aktiv prosess – som krever energi, og som dermed forutsetter en viss involvering Læring skjer bevisst og ut fra et formål – man er motivert for å lære noe. Når det er en problemstilling som må løses, eller et behov som må dekkes, og da søker det aktivt etter konkrete produktattributter eller merkefordeler som vil oppfylle behovet. En selektiv prosess – som gjerne avsluttes (for å spare energi) når formålet synes oppnådd og motivasjonen for å lære daler (repetisjon av ny informasjon som ikke endrer utfall, vil ikke ha effekt). Kresen – det er bare den informasjonen som oppfattes som nyttig, som vil bli bearbeidet og lagret. Krever motivasjon (involvering)

Sterke assosiasjoner Sterke assosiasjoner – huskes best Koblingen mellom ’tur’ og Kvikk Lunsj er sterk – så ’tur’ vil ofte påminne om Kvikk Lunsj

Merkeassosiasjoner – og kundenes valg En positiv og unik sammensetning av assosiasjoner I en gitt kontekst, innenfor en gitt referanseramme – har merket en unik sammensetning av assosiasjoner – som kan avgjøre kundenes valg

Typer av assosiasjoner

Typer av assosiasjoner Det finnes et rikt utvalg av assosiasjoner Kan deles inn på mange måter – etter behov og formål Merk! Kundene vil ofte dele inn assosiasjoner på en annen måte enn markedsførere Assosiasjoner er selve ’språket’ – hvordan beskriver vi et merke

Typer av assosiasjoner Ingen rett eller galt med bruk av produktrelatert/ikke-produktrelatert eller ytelse/billedlige assosiasjoner Du må tolke hva kundene mener med sin bruk av assosiasjoner og ’oversette’ dette til markedsprogrammet. Kundens språk Markedsføringens språk Ytelse Hovedfunksjon Tilleggsfunksjon Pålitelighet, holdbarhet Form og design Pris Billedlige Typiske bruker Kjøps- og brukssituasjon Distribusjon Merkepersonlighet Historikk, tradisjon, opplevelser Produktrelatert Ingredienser Innsatsfaktorer Design/materialer Ikke-produktrelatert Produktkategori Pris Distribusjon Markedskommunikasjon Design/Pakningsdesign Fordeler Opphav Merkepersonlighet

Kunnskapsassosiasjoner i merkepyramiden

Hvilket behov dekker assosiasjonen? Siden vi forutsetter at det mest avgjørende for kundens preferanser og valg er hvor godt et merke kan dekke deres behov – så plasseres kunnskapsassosiasjoner i pyramiden i henhold til hvilket behov den enkelte assosiasjonen beskriver for kundene for akkurat dette merket

Hvilket behov dekker assosiasjonen? Funksjonelt behov Løse eller unngå et problem Rengjøre kjøkken eller bad - f eks Jif: skånsom, effektiv Forhindre hull i tennene – f eks Colgate: beskyttelse, fluor Innrede hjemmet: f eks IKEA: alt på et sted; lett å frakte Stabil husholdningsøkonomi: f eks Toyota: pålitelige, holdbar

Hvilket behov dekker assosiasjonen? Opplevelsesbasert behov Nytelse eller stimulans – påvirke sansene PC som er lett å bruke – f eks Apple: brukervennlig Lek som stimulerer hjernen – f eks Lego: kreativitet, teknisk Sko som er behagelig – f eks Ecco: komfort

Hvilket behov dekker assosiasjonen? Symbolsk behov Gir sosial identitet Klær/vesker som viser eiers smak– f eks Chanel: sofistikert Bil som viser status – f eks Mercedes: vellykket, suksess Motorsykkel som viser tilhørighet– f eks HD: HOGs

Hvilket behov dekker assosiasjonen? Det er assosiasjonens betydning for kunden som avgjør Merkepersonlighet kan beskrive flere behov Det settet av menneskelig egenskaper som assosieres med et merke [Aaker, 1997] – USA studie Oppriktighet, Spenning, Kompetanse, Raffinement, Barskhet Kaffebrenneriet: kuuul kaffesjappe – jeg går på Espresso House fordi jeg er en kuul kaffe- type/rype (symbolsk) men... Friele kaffe: Hanseatisk kaffe(borger)mester – jeg kjøper Friele kaffe fordi… Herman Frieles personlige kompetanse som assosieres med merket som er viktig for valg av merke (funksjonelt)

Merkepersonlighet gir Sosial Identitet Sosial identitet handler ikke alltid om kjøpe ønskede personlighetsegenskaper Det kan dreie seg mer om å unngå uønskede personlige egenskaper… “Du får ikke en 20 år gammel mann til å kjøpe slankebrusen som den 40 år gamle moren hans drikker…”

Hvilket behov dekker assosiasjonen? Må fange opp både primære- og sekundære egenskaper Alle produkter i en kategori leverer omtrent samme primærfunksjon –det er sjelden man kan differensiere på dette, det er særlig på sekundæregenskaper at merker differensieres Faktorer som holdbarhet, pålitelighet og servicevennlighet kan veie tungt i evaluering av et merke.

Kap. 7 Oppsummering Merkekunnskap er de assosiasjonene som avgjør kundenes oppfatning av et merke Kundens preferanse og valg bestemmes av disse For å kunne brukes til å velge mellom merker må kunnskapsassosiasjoner være positive, unike og sterke? Kunnskapsassosiasjonene kan vises i et assosiasjonsnettverk – som viser sammenhengene og styrken på koblingene Det finnes forskjellige typer assosiasjoner Kunnskapsassosiasjoner plasseres i merkepyramiden i henhold til hvilket behov det dekker for kunden for akkurat dette merket