Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven

HVA HAR FORSKNINGEN VIST? Forskergruppen har ordet: HVA HAR FORSKNINGEN VIST? Berit Nordahl, forskningssjef BYGGFORSK

Refleksjoner over evalueringen Presentasjon av bestilling og produkter Viktigste funn oppsummert

Refleksjoner over evalueringen Oppdraget Bestillingen og angrepsmåte Forventninger om svar Muligheter for å gi svar

Byggesaksreformen er en lovendring En lov er et styringsinstrument Evalueringen skal svare på om hensikten med lovene er oppfylt Ny adferd Ny lov Bedre bygg Umulig å gi eksakt svar – mulig å gi innsikt i sammenhenger

Kjennetegn ved lover Type lov Prosesslov: Lovens innhold Målgruppe Prosesslov: Roller, fordeling av myndighet, ansvar Motsatte rettsposisjoner: Rettigheter og plikter BE Kommune Foretak Grad av måloppnåelse utgjøres av summen av at alle målgrupper etterlever plikter og bruker rettigheter etter intensjonen

§ Forskrifter, kursing, veiledning Oppdragskontrakter og entrepriser Kommunal byggesaks- behandling Foretakenes aktivitet vis-à-vis myndighetene Lokale politiske prioriteringer Økonomi og tidsstyring i byggeprosjektet Atferds -endring Riktig utførte arbeider Sporbarhet ved feil og mangler Bedre byggkvalitet

Kompliserende forhold Regulering og lovgivning Økonomiske styringsmidler Informasjon Ikke alltid godt samsvar mellom de tre Fortolkninger av lovgivningen er endret underveis Tekniske forskrifter ble endret samtidig som loven ble endret

Valg av studier Studier av atferdsendring: Studier av virkninger: Fokus på praktisk implementering: Må trekke inn konteksten Studier av virkninger: Sporbare endringer i det bygde miljø? Endringer forutsetter kunnskap om før-situasjonen Studier av effekt: Sammenhengen lovendring, atferdsendring og effekt forutsetter kunnskap om betydningsfulle, utenforliggende forhold

Følgende temaer ble prioritert Implementering av de nye elementene hos bransje og kommune Kvalitet – krav til prosess og produkt Virkninger av reformen Etterfølgende endringer og tilpasninger

Prosjektporteføljen Bedre kontroll av byggevirksomheten? Kommunal iverksetting og endring i kontrollpraksis Fører endringer i plan- og bygningsloven til ny og/eller endrede roller for BAE-næringen i byggeprosessen? Forsterket fokus på estetisk utforming? En evaluering av forvaltningsmyndighetenes og foretakenes endrede praksis Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer - effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Endringer i byggekvalitet - kvantitativ registrering av byggskadeomfang Evaluering av byggesaksreformen. En nyttekostnadsanalyse

Prosjektporteføljen - fortsatt Virkninger av godkjenningsordningen SINTEF v. Eli Støa, Wibeke Knudsen og Monika Jensø Nøkkeltall for tid og ressursbruk i plan- og byggesaksbehandling Kommunalteknisk forum / ArkiData v. Bengt Næspe Funksjonell kvalitet og tilgjengelighet for funksjonshemmede Byggforsk v. Jon Christophersen Virkninger av endringer i plan- og bygningsloven for private tiltakshavere som bygger for eget formål SIFO / Forbrukerrådet v. Tove Mordal og Veronika Lorentzen

Trinnvis saksbehandling Politiske intensjoner: Bedre bygg gjennom kompetanse og kontroll Økt etterlevelse av regelverk Spesifisering: Nye elementer og virkemidler Trinnvis saksbehandling Forhåndskonferanse Rammetillatelse Igangsettingstillatelse Ansvarsrett Tiltaksklasser Godkjent kompetanse Tilsyn og sanksjoner Kontroll: Dokument & arbeid Inndragelse av ansvarsrett Bøter Kontrollsystemene Kontrollplaner Uavhengig kontroll Egenkontroll Atferdsendring

Resultatene - atferdsendringer Ansvarsrett: Kommunene bruker ansvarsrettsystemet fleksibelt og etter intensjonene Ansvarlig søker er en godt innarbeidet funksjon: Et bindeledd! Rollen er godt innarbeidet i tidligfase, mer uklar i gjennomføringsfasen Sentral godkjenning: Virkemiddel i endring fra 550 til 30 koder fra spesifikk til generell Effektiviserende, men forenklinger utydeliggjør binding mellom kompetanse og ansvar

Kontroll Kontrollplaner: Systemene vurderes og revideres, og gir større fokus på kontroll og kvalitet Kontrollrutiner fungerer best på funksjonærnivå Egenkontroll er mest utbredt: Småforetak: Operatørkontroll Større foretak og større prosjekter: Sidemannskontroll Prosjekteringsforetak: Operatørkontroll Utførende foretak: Overordnet kontroll Arkitektforetak: Sidemannskontroll Kontrollen dokumenteres! Uavhengig kontroll – benyttes sjelden

Trinnvis saksbehandling Saksbehandlingskapasitet: Intensjon om sparte ressurser lar vente på seg Saksbehandlingstid tilbake til der den var før reformen Bedre sammenlikningsgrunnlag Forhåndskonferanse: Viktig arena for informasjon om rammer Drøfting av tiltaksklasse og kompetanse Mindre viktig for drøfting av komplikasjoner og kontroll Ramme – og igangsettingstillatelse: Brukes der det trengs Gir fleksibilitet Tilsyn og sanksjoner: Mindre utviklet enn forventet – lokale og sentrale prioriteringer Er ordinær oppfølging tilsyn?

og manglende tilsyn truer reformen Samspillet mellom elementene avgjør reformens vellykkethet: Tiltaksklasser Tilsyn Kompetanse og ansvarsrett Utført og dokumentert kontroll Overordnet kompetansekoder, generelle kontrollplaner, overordnet ansvarsrett og manglende tilsyn truer reformen

Resultatene: Bedre kvalitet Estetisk kvalitet Estetiske forhold er satt på dagsorden: Det dokumenteres! De ”strengeste” kommunene setter standarden Flere avslag ut fra estetiske kriterier - færre klager Men: Kommunene trenger mer skjønnsstøttende redskap Plangrunnlaget er for dårlig Trenger foretakene mer bevisste kontrollrutiner? Teknisk kvalitet Færre småskader ved overtakelse etter reformen Klager som en indikator: Nedgang Alvorlige skader trenger tid før de vises Et grunnlag for omfattende målinger er lagt

Funksjonell kvalitet Brukeligheten på bygg – fokus på tilgjengelighet Bedre tilgjengelighet for bevegelseshemmede og til dels synshemmede i bygg etter reformen Økt kompetanse på løsninger Bedre kontroll og kvalitetssikring Økt fokus også fra byggherresiden Store utfordringer for orienteringshemmede og miljøhemmede Utradisjonelle løsninger utprøves i liten grad Skyldes det reformen?

Viktige spørsmål Ikke intenderte endringer i bransjen Offentlige krav og kontraktene: Er bedre samkjøring mulig og ønskelig? Teknisk kvalitet: Hvordan sikre reell ansvarsplassering for flerfaglige forhold? Tilsynet: Hvordan øke omfang og bedre effektiviteten?