Nybegynnerkurs i birøkt Dagens tema: Næring og organisering Økonomiske og næringspolitiske rammebetingelser Ulike honningtyper

Vårpengeurt gir pollen til biene nå i april

Birøkt i Norge Ca 4.000 birøktere (ca. 3.800 medlemmer) Ca 50.000 bikuber (ca 45.000 blant medl.) 3.000.000.000 bier 1.300 tonn honning (1.000-3.000 tonn årsvariasjon) 5-60 kg honning pr. bifolk - årsvariasjoner

Verdien av birøkt i Norge Honningproduksjon for primærprodusenten = 120 mill. kroner

Verdien av birøkt i Norge Den årlige verdien av pollinering av frukt, bær, oljevekster m.m. for norsk landbruk er beregnet til 150 millioner kroner. Pollinering av ville vekster = ????? Totalt antall bikuber/bifolk har de siste årene vært ca 50.000, mens behovet for bienes pollineringsarbeid i norsk landbruk er beregnet til nærmere 70.000 bikuber/bifolk.

Bienes betydning i Norge Birøkt er en aktuell attåtnæring i distriktene Birøkt er arealuavhengig Biene utnytter en fornybar ressurs (nektar) Store deler av norsk honningproduksjon kan være økologisk eller tilnærmet økologisk

Birøktens Hus Dyrskuevegen 20, 2040 Kløfta

Norges Birøkterlag 3.800 medlemmer 108 lokallag 14 fylkeslag 1 landslag

Møter, kurs, turer

Avl- og sykdomsarbeid

Emballasje

Hjelp ved tvistemål Råd og veiledning Prinsipielle saker – feks nabotvist

Påvirke myndighetene Sikre gode vilkår for birøkt Opprettholde støtteordninger Påvirke lover og regler

Antall medlemmer

Sukkeravgiftsøknader Tabellen viser en kombinasjon av antall birøktere som har søkt sukkeravgift (i rødt), og antall bifolk de har søkt om (i blått) fra 2002 til 2015. Merk at skalaen er forskjellig for de to. Skalaen for birøktere er i rødt til venstre, og skalaen for bifolk er i blått til høyre.

Som medlem i NB får du: Medlemsbladet Birøkteren 11 ganger pr år. Bladet inneholder aktuelle saker om birøkt, forteller om lover og regler, minner om sesongens opperasjoner i bigården og har annonseplass. Mulighet for å delta på møter i lokal- og fylkeslaget. Mulighet til å delta på kurs og motta veiledning og opplæring. Informasjon om aktuelle varroabekjempelsesmetoder og annet sykdomshindrende arbeid. Mulighet til å delta på fagmøtene Honnemøtet og Agdermøtet med ulike temaer omkring birøkt. Bidra til at Norges Birøkterlag kan tale birøktens sak. Bistand i prinsipielle juridiske spørsmål. Mulighet til å benytte deg av Norges Birøkterlags aktive avlsarbeid med fokus på høyt honningutbytte, svermetreghet og godt lynne. Mulighet til å benytte deg av Norges Birøkterlags parestasjoner. Hjelp ved utbrudd av sykdom. Bistand fra Norges Birøkterlags konsulenter ved eventuelle spørsmål. Tilgang til Norges Birøkterlags kursmateriell og informasjonsmateriell. Tilgang til utstillingsmateriell. Mulighet til å benytte deg av Norges Birøkterlags honningemballasje og etikett. Et hyggelig sosialt og faglig miljø. Medlemskap 2016 kr 575 + fylkes- og lokallagskontingent

Honningcentralen SA 974 andelseiere i 2015 Har 78% av butikkmarkedet, samt ca lik markedsandel for industri og storhusholdning Omsetter birøkternes honning Selger bimateriell og utstyr til birøkten

Mottak av norsk honning til HC På tross av noen år med lave leveranser til Honningcentralen er trenden nedadgående i en periode på de siste 20 årene.

Økologisk honning levert HC 2015 Antall leverandører Honning 8 16 tonn (5% av totalleveranse til HC) KSL-honning levert HC 2015 Totalt levert 329 tonn KSL levert 258 tonn 78 % av totalt levert

Utvikling av HC sitt honningsalg i Norge (tonn) Derfor mer enn n mer om fasiten 5 år å bygge opp – 5 mnd bygge ned Lønnesirup ikke inkludert i disse tallene (var ca 13 tonn i 2013, 16,3 tonn i 2014 og 45 tonn i 2015)

Som medlem i HC: Kan du vente inntil 3 år før du leverer honning Det pliktige andelsinnskuddet betales ved første gangs honninglevering. Kan fordeles over tre år (600,- 700 kr, 700 kr). Du kan levere usilt honning Du får medbestemmelse og innflytelse ved deltagelse på årsmøtet Medlemsrabatt Plikter HC å motta din honning Du plikter å levere mesteparten av din honning til HC (ca 75%, men får mindre birøktere aksepteres mindre) Er du med på å støtte næringen, HC + NB jobber hardt for å opprettholde dagens gode rammebetingelser og uten næringsbirøkt er faren stor for at det kan falle ut

Lokalprodusert og kortreist mat. www.bondensmarked.no

Utfordringer for næringen i dag Stor variasjon i honningproduksjon fra år til år Høy alder blant produsentene (snitt ca 60 år) Nedgang i antall birøktere Nedgang i antall bifolk Honningprisen (?) Biedød (?)

Hentet fra Oikos 13. mai 2010.

http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2270285.ece Det blir færre og færre bier – men ekspertene vet ikke hvorfor. Europaparlamentet har vedtatt en bieresolusjon for å ta vare på de livsviktige europeiske biene. Parlamentet vedtok en resolusjon tirsdag som innebærer at det blir viet mer midler til forskning, kravet om advarsler på plantevernmidler blir strengere, og det vil bli gitt insentiver til farmasøytiske selskaper som utvikler antibiotika. Hentet fra Dagens Næringsliv 16. november 2011.

Satsningsområder for ØKT HONNINGPRODUKSJON Rekruttering Økt effektivitet Utnyttelse av avlsmateriale Rasjonalisere driftsformen Øke antall kuber pr birøkter Økt satsning på ulike varianter honning Økologisk Sortsvarianter/geografiske varianter Økt info om effekten av bier til pollinering Ta gjerne også med om mulighet for økt inntekt ved produksjon og salg av pollen, propolis mm

Norsk birøkt – støtte i dag Importvern Katastrofeordning i honningproduksjonen Katastrofetap i husdyrholdet Avløsning ved sjukdom Tilskudd til avlsarbeidet Diverse tilskudd (LMD, Forskningsmidler, Innovasjon Norge, BU-midler osv) Tilskudd til forebyggende stengsel mot bjørn Tilskudd til (refusjon) sukkeravgiften Produksjonstilskudd 27

Offentlige instanser Landbruks- og Matdepartementet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Mattilsynet Fylkesmannens landbruksavdeling Innovasjon Norge Landbruks- og Matdepartementet – politisk, bestemmer næringens vilkår Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – forskning, undervisning Mattilsynet – regelverk, tilsyn, veiledning Fylkesmannens landbruksavdeling – veiledning, støtteordninger Innovasjon Norge - støtteordninger

Lover, forskrift og regelverk Oppdatert oversikt over lover, forskrifter og regelverk er å finne på: www.lovdata.no www.norbi.no eller i KSL-håndboka – Dokumentert produksjon av honning. For bistand angående lover, forskrifter og regelverk, samt tolking av disse, kan du ta kontakt med Norges Birøkterlag, Mattilsynet eller kommunen der du bor. KSLhåndboka ligger til nedlasting på Honningcentralen sin hjemmeside, www.honning.no.

Lover og forskrifter Forskrift om birøkt Forskrift om tiltak mot sjukdommer på bier Forskrift om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven Forskrift om avlsfremmende tiltak på bier Forskrift om tiltak mot pærebrann Forskrift om honning Forskrift om advarselsmerking av honning det finnes flere forskrifter som birøkterne er berørt av, men disse kan man sette seg inn i etter hvert

Mattilsynet www.mattilsynet.no 22 40 00 00 Fra Mattilsynets hjemmeside: Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. (Herunder bier)

Mattilsynet Alle bigårdsplasser skal registreres hos Mattilsynet Birøktere skal varsle Mattilsynet ved mistanke om meldepliktig sykdom hos seg selv eller andre Birøktere skal varsle Mattilsynet ved mistanke om brudd på lover og forskrifter, man kan varsle anonymt Birøktere kan bestille sertifisering av bigården hos Mattilsynet (gebyr)

Mattilsynet Hvis du selger honning på messer, festivaler, Bondens Marked osv, er du pliktig å melde fra til Mattilsynet. Benytt skjemaet «Ny næringsmiddelvirksomhet» Gå inn på www.mattilsynet.no, gå inn på underpunktet «Matservering» under «Mat og vann» og velg «Kortvarig salg av mat». Der står det blant annet: Matsalg og matservering på messer, festivaler, bondens marked etc. skal registreres. Du finner selvsagt lenker til lover og forskrifter, og lenger ned på siden ligger en link til skjemaet «Ny næringsmiddelvirksomhet». For å benytte skjemaet må du gå inn med MinID eller BankID.

Arbeidet i bigården er trivelig Arbeidet i bigården er trivelig. I godt vær suser biene rundt deg, og du kan jobbe helt uforstyrret. Biene er opptatt med sitt og sanker nektar fra blomstene.

Hva er de viktigste forskjellene mellom økologisk og konvensjonell honningproduksjon? Debiogodkjent Økologisk vinterfôr Krav til plassering av bigård Økologisk voks Dokumentasjon Jfr heftet om økologisk birøkt

Økologisk produksjon -idébakgrunn og målsetning Bygger på et helhetssyn som omfatter økologiske økonomiske sosiale sider Naturen betraktes som en helhet. Mennesket skal drive landbruk slik at kulturlandskapet utgjør en positiv del av naturen. ved landbruksproduksjon både i lokalt og globalt perspektiv

Økologisk Oversikt over antall birøktere som driver økologisk, antall økologiske bifolk og pristillegget Honningcentralen betaler for økologisk norsk honning. Merk at skalaen til venstre gjelder for antall birøktere og tilleggspris fra Honningcentralen. Skalaen til høyre gjelder for antall bifolk.

For mer informasjon, se dette heftet For mer informasjon, se dette heftet. Det som er spesielt for økologisk står i grønne felt.

Økonomi Honningprisen ca kr 50 pr kg levert HC Anbefalt pris ved direktesalg minst kr 170 For økologisk: kr 200 pr kg Annet salg (avleggere, andre produkter) Pollineringsoppdrag Tilskudd og støtteordninger Senke utgiftene Bare noen få titalls heltidsbirøktere i Norge i dag – Vil du bli rik, bør du begynne med noe annet! MEN det er veldig få hobbyer som gir så god avkastning som birøkt.

Veiledende kostnader oppstart Nybegynnerkurs ca. 3.000 Minimum utstyr 2 bifolk 7-10.000 Bifolk pr stk 2-3.000 Ca 12-16.000 Her er det store variasjoner. Legg gjerne inn konkrete priser fra deres område.

Driftskostnader For: Vinterfor Pollenerstatning Spekulasjonsforing vår/sommer (gj.sn. 20-25 kg sukker pr bifolk/år) Nye dronninger annet hvert år Byggevoks Slyngerom (eie eller leie) Emballasje Avskrivning utstyr

Hobby eller næring? Ulike valg gir ulike resultater Salg av honning Salg av andre produkter (avleggere, voks, pollen, propolis) 6 eller flere kuber –refundert sukkeravgift Mva-registrert Produksjonstilskudd i landbruket

Privatsalg eller levere HC Sug i markedet etter norsk honning Store lokale variasjoner Årsvariasjoner Privat salg – merpris – mer arbeid Betalingsvillighet i markedet Alt. Levering av nyslynga honning til HC -lavere pris pr kg (ca 45-50 kr/kg)

Selge direkte eller levere til Honningcentralen   To kuber, snitt på 25 kg pr kube Seks kuber, snitt på 25 kg pr kube Snitt på 50 kg Ved privat salg Ved levering til HC Antall bifolk 2 6 Antall kg honning pr bifolk 25 50 Antall avleggere pr bifolk Sukker, 20 kg pr kube, kr 16 pr kg -640 -1920 Pollenerstatning, 1 plate pr kube, kr 37,83 -75,66 -226,98 Apifonda, 1 pr år, kr 51 pr stk -102 -306 Dronninger, byttes ut annethvert år. Beregner pris for 0,5 dronning pr år. Kr 625 pr dronning -625 -1875 Byggevoks, bytte ut 10 rammer pr kube pr år. Beregnet pris utifra helrammer, kr 12,2 pr voksplate -244 -732 Rammevask, 10 rammer pr kube pr år, kr 7,50 pr ramme for ikke andelseiere. -150 -450 Leie, slyngerom, beregnet kr 5 pr kg honning -250 -750 -1500 Emballasje, 1 kg glass, kr 7,81 pr glass + kr 1 pr etikett/poser m.v. -440,5 -1321,5 Avgift, marked, varierer. Beregnet kr 1000 -1000 Antall timer pr salg, beregnet røring og tapping, marked, salg 20 35 Inntekt honning, kr 170 pr kg ved privat salg 8500 25500 Inntekt honning, kr 50 pr kg ved levering til HC (grunnpris + ksl-tillegg + silingstillegg) 2500 7500 15000 Moms ved levering til honningcentralen (25 %som birøktere som ikke er momspliktige får beholde). 625 1875 3750 Refusjon sukkeravgift, kr 7,47 pr kg, maks 20 kg 896,4 SUM inntekter 5992,84 1038,34 17849,92 4011,42 12636,42 Dette er et eksempel. Her må kurslærer gjerne endre tallene fordi det kan være store forskjeller blant annet utfra hvor i landet det er. Det er lagt inn et snitt på 25 kg pr kube. I eksemplene har man 2 eller 6 kuber, og sammenligner levering til HC eller privat salg. Antall timer man bruker i bigården varierer, og dette er ikke tatt med. Antall timer man bruker i bigården vil være det samme uavhengig av om man leverer til HC eller ikke. Velger man å selge selv må man regne med utgifter og tid til markeder og markedsføring når man driver større. Det er verdt å bemerke at om man blir en flinkere birøkter, og får mer honning pr kube, så går lønnsomheten kraftig opp. I kolonnen lengst til høyre er det lagt inn et snitt på 50 kg pr kube.

Sør-Trøndelag Nor-Trøndelag Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Akershus Hedmark Buskerud Telemark Rogaland Oppland Sogn & Fjordane Møre og Romsdal Nordland Vestfold Østfold Troms Oslo Tabellen viser gjennomsnittlig antall kg honning pr kube pr birøkter. Hver røde prikk viser gjennomsnittet hos en birøkter. Resultatet er fordelt på fylker. Det er svært stor variasjon i hvert fylke. Når man ser at forskjellige birøktere oppnår så vidt forskjellig resultat i samme fylke er det naturlig å anta at det er birøkteren selv som kan påvirke resultatet. De fleste faktorene innen birøkten, med unntak av været, kan birøkteren selv påvirke. (Sterke bifolk, gode dronninger, trekkgrunnlag/bigårdsplass, driftsform osv kan birøkteren selv gjøre noe med). Kanskje er det bedre økonomi å investere i egen kunnskap, og få et bedre honningutbytte per kube enn å bruke mye tid på salg?

Hobby eller næring Ved overgang fra hobby til næringsrettet birøkt vil flere støtte- og skattemessige ordninger spille inn i tillegg til mer komplisert regnskap med investeringer og avskrivninger.   Støtteordninger: Tilskudd til avgift på sukker Produksjonstilskudd Skattemessige fordeler: Jordbruksfradrag Erstatningsordninger: Tilskudd til avløsning ved sykdom Erstatning ved svikt i honningproduksjonen Erstatning for tap av innvintrede bikuber i produksjon Man vil også ha behov for større investeringer. Skal man selge privat vil man få behov for å investere i større røre og tappelinjer. Tid og utgifter til markeder blir større. Behov for større driftsbygning? Om de ønsker eller vurderer å gå over til mer næringsrettet birøkt så anbefaler vi at de går det videregående kurset.

Hvor og hvordan omsette honning Bare til eget bruk / gaver Salg til naboen og familie Salg på messer / torgsalg Inn i butikk En kombinasjon av dette Levere deler til HC OBS. Det er samme krav til kvalitet, merking, behandling osv om man gir bort honning som gave som hvis man selger.

Se de to tabellene i nybegynnerheftet om forslag til utstyr. Diskuter hva deltagerne bør kjøpe.

Hva slags utstyr trenger du? Bil? Henger? Lagerplass? Slyngerom? Forslag til to kuber

Sett opp en liste over utstyret du trenger første år. Oppgave Sett opp en liste over utstyret du trenger første år. Hvor mange kuber skal de ha? Hjemmeoppgave: sjekk priser hos ulike leverandører, og beregn innkjøpskostnader.

Ulike utstyrsleverandører

Ulike utstyrsleverandører

Ulike utstyrsleverandører

Ulike utstyrsleverandører

Ulike utstyrsleverandører Brukt utstyr? Gjenta fra forrige kurskveld om norsk mål. Understrek hvor viktig det er at kursdeltakerne ikke kjøper brukt utstyr ukritisk.

«en smak av honning» Tema: Hvorfor kan honning ha så ulik smak og konsistens? Stikkord: Nektar fra ulike planter, ulike sukkerarter, røring, vanninnhold, temperatur osv.osv. HUSK: Ha med masse engangs plastskjeer og minst to-tre typer honning!

Blir du med videre til nybegynnerkurs del 2? Neste kurskveld …. Les i kursheftet s 5 – 11 Les gjerne også i Ingar’sis birøkt s 96 - 103 Hvem fortsetter videre? Skal de kjøpe egne bifolk?