Hverdags-rehabilitering Ingeborg Andresen, ergoterapeut Camilla Ingebretsen, fysioterapeut Leif Arne Lillesolberg, sykepleier

Søndre Land Kommune

Bakteppe «Eldrebølgen» - høy andel eldre Færre i arbeidsfør alder Hva skjer hvis vi gir tjenester på samme måte som i dag? Vi må tenke nytt!! Jobbe smartere!!

Hvem er framtidas eldre?

Hva er hverdag? Alle de små aktiviteter vi gjør i løpet av en dag som vi ikke tenker over. Aktiviteter som «sitter i ryggmargen», vi trenger ikke tenke for å utføre dem. Alt fra å stå opp av senga til å tygge maten og gå på do. Aktiviteter som er nødvendige for at vi skal leve livet vårt. Mine hverdagsaktiviteter er ikke lik dine «Hverdagen er så synlig, at den blir usynlig» (Marianne Gullestad, norsk sosialantropolog, 1989). Men hva skjer med oss hvis vi ikke lengre klarer å utføre disse aktivitetene? To valg: 1:Vi kan slutte å gjøre dem/la andre gjøre dem for oss. 2: Finne ut om det er muligheter for å igjen klare dem selv eller gjøre dem på en annen måte enn tidligere

Hva er hverdagsrehabilitering? Rehabilitering: «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Tidsavgrenset, inntil 8 uker Tverrfaglig Målstyrt Skjer i brukers eget hjem

Hverdagsrehabilitering er et tilbud som vil bistå pasient/bruker i å kunne leve lengre i sin hverdag.

Rehabiliteringspyramiden Spesialisert rehabilitering Rehabilitering i kommunal institusjon Rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabilitering Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester

Nytt tankesett og kulturendring Fra Hva trenger du hjelp til? Hva er problemet? Lengst mulig i eget hjem. Til Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Lengst mulig aktiv i eget liv.

Eksempel: Olga på 95 har hjemmesykepleie morgen og kveld, og hjemmetjeneste 2 dager i uka. Hun har fått rollator, da balansen har blitt dårligere siste halve året. Hun har en trapp utenfor inngangsdøra med godt rekkverk og en uterollator plassert nedenfor trappa. Hun har alle rom på et plan, får ferdig middag fra sykehjemmet som hun varmer selv, og bruker mye av dagen i lenestolen i stua hvor hun driver med håndarbeid, leser aviser og ser TV. Hun har postkasse og søplekasser plassert 25 meter fra inngangsdøra. Olga har i alle år startet dagen med en kopp te og avisa, før hun spiser frokost. Se nå for deg at fire av sju dager i uka, er det en velmenende hjemmesykepleier som tar med avisa inn når hun kommer på morgenen, slik at Olga skal slippe å gå ut, og hjemmetjenesten tar med resten av posten de to dagene de kommer senere på dagen. Olga syns det er for galt, hun klarer jo å gå til postkassa når hun har fått rollator ute, men syns det er veldig hyggelig at noen har slik omtanke for henne. Det betyr at snille helsearbeidere har kuttet antall meter Olga får gangtrening den uka, med 300 meter.

Det er viktig for eldre å holde seg i aktivitet, gå, stå, bevege seg så mye som mulig. Dette holder ved like den fysiske funksjonen de trenger for å være aktive i eget liv. Redusert aktivitet kan føre til økende stivhet i muskler og ledd som igjen medfører økt falltendens, smerter, nedsatt blodsirkulasjon og økt risiko for sår. Derfor er det viktig at vi som helsearbeidere reflekterer over om vi går i «hjelpefella» fra tid til annen.

Og hvem passer det dårligere for? Hvem passer dette for? -Hjemmeboende (eldre) som har fått problemer med å ivareta daglige aktiviteter de nylig har mestret. -Brukere som søker tjenester for første gang og som vil kunne ha nytte av tiltaket. -Tidligere brukere av tjenestene som har hatt et brått eller gradvis funksjonsfall. -Brukere som kan ta i mot instruksjon, er motivert til å sette egne mål, og til å delta aktivt i treningsprosessen.  Og hvem passer det dårligere for?  -Brukere med langtkommen regenerativ sykdom eller i terminalfase -Brukere med omfattende rus/psykiatri utfordringer. (hentet fra «Prosjektplan hverdagsrehabilitering» Søndre Land Kommune)

Hvem gjør hva? Kartlegging: Ergo/fysio/sykepleier Vurderingssamtale, kartlegge sammen med bruker for å finne hvilke mål det skal jobbes mot. Ergo/fysio: Tar tester for revurdering. Sykepleier: Bakgrunnsinformasjon om medisiner, ernæringsstatus, sykehistorie, andre tjenester, nettverk m.m. Trening: Hjemmebaserte tjenester (hjemmetjeneste og hjemmesykepleie) og ergo/fysio. Tildelingskontoret: Mottar søknad og gjør vedtak basert på kartlegging.

Treninga styres av brukers mål. Hva gjør vi? Trening i aktiviteter man ønsker å mestre, for eksempel: Husarbeid, påkledning, matlagning, handling. Trening på funksjoner man trenger for å nå sine mål: F.eks. balanse og styrke. Treninga styres av brukers mål. IKKE NOE HOKUS POKUS

Hvorfor hverdagsrehabilitering? Bruker/pasient: Får mulighet til å være selvstendig lengre. Fortsette med de aktiviteter som betyr noe. Å kunne delta/styre sin egen prosess er motiverende. Motivasjon gir økt treningsglede som igjen gir resultater. Opplevelse av resultater gir ny motivasjon Kommunen Utsatt behov for tjenester sparer penger.

Funker det? -i prosjektperioden (2016) har 15 brukere i Søndre Land gjennomført hverdagsrehabliltering i inntil 8 uker -14 av de 15 brukerne reduserte til sammen antall timer tjenester fra før hverdagsrehabilitering til etter avsluttet treningsperiode med 30,4 timer. Det betyr en gjennomsnittlig reduksjon i tjenestetimer med 2.2 timer per bruker.

(Film)