 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning
Advertisements

JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
FNs konvensjon om barns rettigheter
Fagforeningens arbeid for mangfold
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget.
Barn og unges rett til deltakelse
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Kongsberg Stortingsrepresentant Laila Gustavsen Universell utforming og diskriminering - overordnede føringer.
FN-konvensjonen vs Diskriminering- og tilgjengelighetsloven
Identitet Skilpadde eller løk? GAUA feb KK 1.
Menneskerettigheter i teori og i praksis
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
7 Demokrati.
FN konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne Reel politikk eller fagre ord ?
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
Vergemålsreformen Fylkesmannen overtar som lokal vergemålsmyndighet fra 1.juli 2013 v/ seksjonssjef Janne Woie Informasjon til hjelpeverger og verger i.
Skien, onsdag 30. november 2005 Norge og Den europeiske landskapskonvensjonen Audun Moflag Seniorrådgiver Miljøverndepartementet Tlf E-post:
Opplevelsessenteret Hvite Busser
14 Samarbeid over grenser
For en mer barnevennlig returpolitikk. Bakgrunn Flere tvangsreturer Økende antall papirløse Barn ikke lenger unntatt Dublin II.
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
FN og kjønnslikestilling
Internasjonale menneskerettigheter
Bør stater undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken virkning har.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Undervisning 12. oktober 2006 i Internasjonale menneskerettigheter Kurs 3 og 4 Vibeke Blaker Strand.
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og internasjonal regulering av personvern + noe om læringsmålene.
Justis- og beredskapsdepartementet Norsk mal: Startside Etikk og politikk Dilemma i et politisk/administrativt system Ekspedisjonssjef Øystein Blymke UiO.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Etnisk og religiøs betinget diskriminering Helga Aune.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning JUR 5700 v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 7. mars 2006.
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 13. oktober 2005.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Livssynshumanismen Hva er livssyn? -Ser på livet
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Menneskerettighetene Historiske perspektiver Lars Gunnar Lingås, fil dr.
FN Forente Nasjoner.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
FN OG LIKESTILLING. TEMA FOR FOREDRAGET Hvorfor likestilling? FNs arbeid med likestilling Kvinner fred og sikkerhet Utfordringer for fremtiden.
Alle barn har rett til utdanning!. ”Hjelp skal ikke være gaver, men hjelp til selvhjelp mellom likeverdige, der alle bidrar etter evne ut fra en følelse.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Demand Dignity Fattigdom handler ikke om penger. Sørafrika: Treatment Action Campaign.
Emne 7: Demokrati og velferdssamfunn
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
FN sine rettigheter for eldre FAGFORBUNDET Seksjon Helse og Sosial.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
SOS-BARNEBYER BARN PÅ FLUKT. ET TRYGT HJEM 134 LAND.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
Demokrati som styreform
CEDAW Helga Aune.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Representative inhabitants survey in Norway
Kapittel 7 Demokrati.
Menneskerettighetene - et verdig liv for alle
RINF 1200 Opphavsrett m.m..
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Den internasjonale arenaen
Menneskerettigheter Før man går i gang med selve presentasjonen som er forløperen til IGP (individ-gruppe-plenum) arbeidet der elevene selv skal lage rettigheter.
Menneskerettigheter og
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon
Personvern og menneskerettigheter
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Diskuter formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, bevegelsesfrihet, stemmerett og rett til politisk deltakelse. Staten skal også sikre innbyggerne sosiale goder som rett til skolegang, arbeid, helsevesen etc.  Menneskeverd og likeverd Alle har samme rettigheter uansett rase, farge, kjønn, språk, religion, etnisk opprinnelse etc.

Før 1948 gjaldt menneskerettigheter bare for de statene som valgte å ta dem inn i sitt lovverk. Det fantes ikke noe felles internasjonalt regelverk. Menneskerettighetene var enda ikke universelle. Suverenitetsprinsippet nærmest absolutt.

 Skulle definere menneskerettighetene i en ”International Bill of Rights”  18 statlige represen- tanter fra alle deler av verden deltok. Leder var FN aktivisten og president-enken Eleanor Roosevelt

 Ble vedtatt 10. desember. Ingen stater stemte imot, 8 avsto 48 land stemte for  For aller første gang hadde man utarbeidet internasjonale regler om hvordan hver stat skal behandle sine innbyggere  30 artikler: Menneskeverdet og likeverdet  Sivile rettigheter: liv, integritet, religionsfrihet, rettsikkerhet, privat og familieliv, ytrings-, forsamlings, forenings og bevegelsesfrihet  Politiske rettigheter: stemmerett, rett til å delta i valg  Økonomiske rettigheter rett til arbeid, danne og delta i fagforeninger, streikerett, tilstrekkelig levestandard  Sosiale rettigheter rett til understøttelse ved arbeidsledighet, sykdom, uførhet osv.  Kulturelle rettigheter retten til undervisning, til å ta del i kulturlivet, nyte godt av vitenskap og opphavsrett

 Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948) politisk og moralsk dokument  Konvensjon = juridisk dokument - Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter - Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (begge 1966)  Konvensjoner er bindende for stater som ratifiserer dem: - Statenes nasjonale lov må harmonere med menneskerettighetene - Statene må rapportere til FN - Statene må godta tilsyn fra FN

 VE: Utgangspunktet for etterkrigstidens internasjonale menneskerettighets -system - andre erklæringer - juridisk bindende konvensjoner - FN-systemet og regionale mr-systemer - påvirker stater og NGOer

 FNs menneskerettighetsråd: ◦ består av 49 stater ◦ rapporterer om brudd på menneskerettigheter til Generalforsamlingen ◦ kan iverksette spesiell tiltak ved grove brudd ◦ har etablert en rådgivende gruppe på 18 eksperter  FNs høykommisær for menneskerettigheter: ◦ henter inn informasjon og etterforsker brudd på menneskerettigheter  FNs sikkerhetsråd: ◦ Kan også iverksette tiltak for å hindre videre krigføring, folkemord og liknende

 Ble vedtatt i 1950 og trådte i kraft 1953  Skal beskytte menneskerettigheter og grunnleggende friheter  Konvensjonen etablerte Den europeiske menneskerettighetskommisjon i 1954 (nedlagt i 1998) og siden Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 1959  Domstolen håndhever konvensjonen sammen med Europarådets ministerkomité, som holder oppsyn med etterlevelsen av domstolens avgjørelser  Alle de 800 millioner mennesker som er omfattet av konvensjonen kan fremme sine klage direkte fremfor domstolen dersom han mener at hans rettigheter etter konvensjonen er blitt krenket av en av medlemsstatene