Folkehelsa som regionalpolitisk tema- partnerskap som strategi Foredrag Fredrikstad Roar Amdam Høgskulen i Volda

Folkehelsa og profesjonalisering Per Nyhus (1975) ”- langsomt men sikkert, har fagfolk innenfor sosial- og helsevesenet overbevist seg selv om at de har ansvar for intet mindre enn folks fysiske, psykiske og sosiale velvære. Disse sentrale livsområder kan ikke overlates til folk selv eller amatører. Det vil simelthen være faglig uforsvarlig!”

Folkehelsa og partnerskap Helsedepartementet Pressemelding “Arbeid for å fremme folkehelsen er avhengig av at mange aktører deltar og bidrar aktivt – både offentlig og privat virksomhet, det frivillige Norge og ikke minst befolkningen selv, og det må derfor forankres i demokratiske institusjoner med nærhet til befolkningen.”

Årsak Verknad MiddelMål Objektiv kunnskap Makt Den instrumentelle fornuften

Strategiar Handlingar Visjonar Kunnskap Endra praksis Ny erkjenning Den kommunikative fornuften

Samfunnsplanlegging som samordna fysisk, økonomisk og sosial planlegging Føreset at staten har makt til å styre samfunnet

Samfunnsplanlegging som partnerskap Føreset avtalebasert styring Skular, universitet, forsking Departement og direktorat Bankar m.m. Sjukehus m.m Bedrifter Mobiliserande, forpliktande og gjennomsiktig arena Nærings- organisasjonar PENGAR TILLIT Frivillige lag og organisasjonar Andre FOLKEVALD KONTROLL Fylkesmannen Kommunar HANDLING Fylkeskommunen Politi

Todelinga av samfunnsplanlegginga VirksomheitsplanarSamfunnsutvikling

Både ovafå og nedafrå styring – er det muleg??? Hierarkis og sektorisert makt møter flat og brei territoriell makt

Heilskapleg samfunnsplanlegging Samordning mellom sektorar kan (berre) oppnåast ved at den territorielle samfunnsplanlegginga skaper motmakt og stiller krav til og spelar på lag med den sektordominerte og fragmenterte samfunnsstyringa

Makt i den politiske prosessen handlar om å Sette noko på den politiske dagsorden Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære Oppnå aksept og legitimitet for arbeidt

Verktøy i plan- og utviklingsarbeid

Variablar i plan- og utviklingsarbeid

Summeoppgåve Tenk over det eg har sagt så langt og drøft med naboen din kvar du meiner det største forbetringspotensialet er i dagens folkehelsearbeid

Mitt råd om folkehelsearbeid som fylkeskommunalt utviklingsområde Formaliser folkehelsearbeidet i eit programområde basert på eit breitt partnerskap. La nærmiljø, kommunar, regionar m.m. søke, og vel kvart år ut dei 3-5 beste prosjekta som får vere med i programmet i 3 år.

Legitimitet og institusjonell planlegging Resymé av våre erfaringar Kontinuerlege prosessar og prosjekt Prosjekt som arbeidsform Ofte tilfeldig utgangspunkt Uklare mandat og forventingar For bindande framdriftsplanar Ulike arbeidsvilkår for deltakarane Dårleg forankring Prosjektleiar, -sekretær, koordinator Arbeidet fører ikkje fram til vedtak om avtalefesta samarbeid

Mobilisering og strategisk planlegging Resymé av våre erfaringar Deltaking skaper erkjenning av situasjonen og aukar handlingskompetansen Strategisk planlegging og folkemøte med gruppearbeid (stormøte) fungerer Stormøta skaper kollektiv vilje Kan bli oppfatta som konkurrent til det representative demokratiet Ulike tidshorisontar Kritisk overgang frå mobilisering til organisering

Organisering og taktisk planlegging Resymé av våre erfaringar Vanskeleg å få folk og organisasjonar til å forplikte seg Nødvendige ressursar er ikkje tilgjengelege før seinare Viktig å bruke eksisterande organisasjonar, men avtalefesta samarbeid er nødvendig Kan oppstå behov for nye organisasjonar som stiftelsar, aksjeselskap m.m.

Gjennomføring og operativ planlegging Resymé av våre erfaringar Veldig viktig med raske og synlege handlingar (symboleffekt) Viktig med klar og konkrete avtalar mellom partnerane om handlingar (prosjekt) Avgrensa kontroll over partnerane sin gjennomføringa av avtalen Problem med sanksjonar når partnerane ikkje gjennomfører sin del av avtalen Pengar i prosjektet gir både kontroll og servilitet

Læring og evaluering Resymé av våre erfaringar Enkelte organisasjonar og samfunn har lært meir enn andre og framstår som vinnarar, andre kjem etter Særleg folkevalde meiner at årsmeldingar, brukargranskingar, KOSTRA m.m. gir dei lite/vanskeleg tilgjengeleg kunnskap om korleis folk har det Viktig å oppfatte evaluering som ein kommunikativ prosess Djuplæring i form av endra verdiar og haldningar som kan gi endra handlingar skjer sjeldan

Takk for meg og lykke til med det vidare arbeidet!