Forebygging av konflikt: rom for å velgja fred November 2005 Arne Strand

Dilemma Aceh – tvungne til å velgja side mellom regjering og GAM– eller flykta Afghanistan – å velgja side mellom Taliban og regjering/ allierte soldatar er å utsetja seg for fare Sri Lanka – greit å vita om sine rettar, men kva med framtida når NGOen er borte og dei er avhengige av overgriparar for overleving? Bangladesh, kva skal NGOen gjera når dei som dei har støtta krev sin rett overfor myndigheiter? KVA ROM KAN SKAPAS FOR FRED – AV KVEN?

Litteraturen Fokus på FN – og det militære, når skal dei gripa inn for å verna og forebyggja konflikt? Dilemma er nasjonalt suverenitet – når kan den brytast? Lite på sivilsamfunnsbiten, - avgrensa til (uforpliktande) konsultasjon – og ’Do No Harm’ FOKUS PÅ EKSTERNE INNGREP, FÅ TANKAR RUNDT DET MED NASJONAL/ LOKAL OG SIVILSAMFUNNSDRIVEN FOREBYGGING

Aktørane Mest omtale av FN, frivillige organisasjonar (NGOar) sett på som ’serviceleverandørar’ Militære i stadig større grad inne som fredsbevarande – skilja stridande og hindra nye konflikter. PRTs, men hovedfokus på vern av eigne troppar (force protection)– dermed humanitær støtte og ikkje vern av lokalbefolkning –Men, den ’humanitære’ biten er ikkje fattigdoms orientert men risiko orientert –Utvisking av grenser, - NGOar og sivilsamfunnsorganisasjonar, og siste vert då militære mål

'Social' peacebuilding Deals with issues of feelings, opinions, attitudes, beliefs, values, skills in conflict resolution etc. 'Political' peacebuilding Deals with issues of agreement, negotiations, peace accords etc at a political level 'Structural‘ peacebuilding Deals with just distribution of resources, correction of political and economic systems, economic activities etc

Funn frå forskingsprosjekt i Afghanistan – lokalsamfunnet og religion Kven vil du konsultera dersom det er ein konflikt i lokalsamfunnet? –Religiøse leiarar, eldreråd, landsbyråd Kven vil du konsultera før du bestemme deg for å ty til våpen igjen? –Familie, religiøse leiarar, landsbyråd, Koranen KVEN ER BEST EGNA TIL Å FORSTÅ SLIK DYNAMIKK OG SKAPE DIALOG? KORLEIS STYRKE LOKALSAMFUNNET SI EVNE TIL KONFLIKTHANDTERING? ER DER SKILNAD MELLOM KVINNER OG MENN I KONFLIKTHANDTERING?

Strategiar for konfliktforebygging – from below NGO som nøytrale mellommenn i forhandlingar– i.e Aceh som aktiv ’connectors’, UNHCS – rom for kontakt og forsoning i nødhjelpsoperasjon, Mine Action for Peace som hadde fokus på forsoning og reintegrering av soldatar som prosjekt tilretteleggjar, ADA – skular og vanningsanlegg der delte lokalsamfunn måtte verta samde om plassering og organisering som ’fasilitator’, SDF – konflikthandtering inn som element i kapasitetsbygging og ’tilbake til det normale’ som konfliktråd, NRC – rett til land og eigedom, med bruk av Islamsk lov som var lokalt akseptert som dei som skape økonomiske alternativ til krigføring/binding – tillet folk å ta andre valg enn krigføring TILLIT, KUNNSKAP OG STRATEGI

ROM FOR KONFLIKTHANDTERING PASSIVE TILTAK- UNNGÅ Å SKAPA (NY) KONFLIKT FORMIDLAR ROLLEN – KUNNSKAP OG FORSTÅING UTVIKLINGSROLLEN – ØKONOMISKE ALTERNATIV FORHANDLAR ROLLEN – FREDELEG KONFLIKTHANDTERING LOKALE KAPASITETAR FOR KONFLIKTHANDTERING – AVHENGIG AV DIALOG OG KUNNSKAP

Spørsmål Michael Wiehe: ER DET VERKLIG FRED VI VIL HA, TIL VARJE TENKBAR PRIS? Kan ein ’skalera’ opp lokale tiltak, eller må ein jobba på alle nivå (og kven er då best egna)? Kor lang tid treng ein, slike tiltak kan ofte ikkje målast og evaluerast (og då finansierast) på kort sikt? Treng ein spesialiserte ’freds NGOar’ eller er dette best integrert i virke til nødjelps/utviklings orienterte NGOar? Korleis handtere ’syndromet’ når ein treng å stryrke Islamske institusjonar for å handtera konflikt?