2 HMS og beredskap ved UiO 16. oktober 2015. HMS og beredskap - UiO –HMS og Beredskap (EHMSB) ble etablert 1.7. - med i alt syv medarbeidere (tre nye.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

«TRYGG PÅ JOBB « Startbilde. Et hyggelig «hvilebilde» når du har gjort klart til visning. Det er relativt mange bilder/powerpointer i denne visningen.
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
BEREDSKAPSØVELSE Gjennomføring, erfaringer og konklusjoner fra beredskapsøvelsen i Drammen kommune, Vann og avløp. Ane Prøsch-Oddevald GVD temadag.
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
KOMMUNEN- EN AKTØR I GRUNNBEREDSKAPEN
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Kurs for opplæring av rådgivningsfarmasøyter er klart til bruk
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet Bjørn Ness, assisterende IT-direktør Fellesmøte m/lokal IT 13. desember 2012.
eksempler på HMS-faktorer:
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
Grunnkurs Arbeidsmiljø Våren 2014
NASJONAL GODKJENNINGSORDNING FOR INN PÅ TUNET – slik kvalitetssikrer vi tjenestene. Steinkjer 1.mars 2013.
Regionalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Kvalitetssystem ved Høgskolen i Molde
Status RNNS den Utvikling i risikonivå – norsk sokkel Prosjektets mål  OD skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle.
Alle ansatte må involveres Hvordan tilrettelegge HMS-arbeidet i mindre energibedrifter? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar 2011 Eirik.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 4
Beredskapsarbeidet i Drammen kommune
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
8. mai 2014 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) hos USIT.
Mattilsynet Distriktskontoret for Midt- og Nord-Helgeland Foredrag: ”Mattilsynets fokus i forhold til drikkevannskvalitet og beredskapsplaner”. VA-fagsamling,
Nordredkonferansen 2012 Erfaringer
2004 NAO-prosjektet Ny AnskaffelsesOrganisering
Om å jobbe aktivt med sitt lederskap
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
« NSF sin ledersatsing » Fagseminar 23. oktober, NSF Oslo og Akershus: «LEDELSE OG KVALITET. Gjør sykepleier en forskjell» Solveig Kopperstad Bratseth.
1 Lokale beredskapsplaner. 2 Hovedmål Det skal gjennomføres beredskapsanalyser og utarbeides beredskapsplaner for NTNUs enheter. De lokale beredskapsplanene.
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Status på oppfølgingsarbeidet i forbindelse med tilsynsrapporten og varsel om pålegg fra Arbeidstilsynet, ”Arbeid for helse” per
Lederutvikling hos USIT
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
ROS-analyse.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
1 Pasientsikkerhetsvisitter Adm. dir. Einar Magnus Strand.
Flytkningsituasjonen – en beredskapsutfordring? Per Ketil Riisem Seniorrådgiver samfunnssikkerhet og beredskap Trondheim kommune.
Veileder i helhetlig ROS-analyse i kommunen Arealbruk og naturfare - NIFS 5.November 2014 Cathrine Andersen.
Veien videre etter kurs 45 min Utviklet for FM MR av:
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Prosjekt Elektronisk system for HMS-avvik Orientering til AMU 7.mars 2016.
 2001: Forskrift om individuell plan  2004: FoU-prosjekt:  2006: SamPro breddes ut i store deler av Midt Norge  2015 :
Strategisk helseplan for Fjellregionen Arbeidsutvalget 10. mai 2010 Regionrådgiver Rune Jørgensen Regionrådet 26. mai Brit Kværness.
1 Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. v/ konstituert rådmann/organisasjonssjef Randi Rasmussen, Malvik kommune Fylkesmannens kommunesamling 12. november.
Nytt fra Fylkesmannen Fylkesberedskapssjef Per Arne Stavnås.
Elektronisk system for HMS-avvik Orientering. Bakgrunn og begrunnelse (1) Arbeidsmiljøloven og forskrift om internkontroll setter krav til at alle virksomheter.
Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar Utfordringer for brannvesenet i den samlede beredskap Avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen DSB.
Dialogkonferanse Behovene
Kommunal beredskapsplikt
Kvalitets- og miljøpolitikk, Elcom Signatur daglig leder:
Møte i Arbeidsmiljøutvalget
Veileder for utarbeidelse av tiltakskort
økt grunnbemanning og ansvarliggjorte medarbeidere for økt nærvær
Kontaktmøte – Beredskap
SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN
Morten Meen Gallefos Leder IUA Telemark SCOPE 2017.
Internasjonalisering på Olav Duun vgs.

Brukeren skal være viktigste aktør
Asbjørn Lund, stabssjef, Fylkesmannen i Oppland
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Beredskap for studenter: UiOs erfaringer og arbeidsmetoder
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
STAMI regions-samling 21.november 2018
Beredskapsplan Veiledning til bruk av malen.
Utskrift av presentasjonen:

2 HMS og beredskap ved UiO 16. oktober 2015

HMS og beredskap - UiO –HMS og Beredskap (EHMSB) ble etablert med i alt syv medarbeidere (tre nye årsverk) –«Vekter-hendelsen» 5.8. –KD-tilsyn 1.9. –Ny sentral beredskapsplan er utarbeidet

HMS og beredskap - Felles for fagområdene HMS - og sikkerhet og beredskap; Bygger på risikovurderinger Tar utgangspunkt i lov- og forskrifter, store krav til dokumentasjon, systematikk og kontinuerlig forbedring Premissgiverrolle – på vegne av U-dir Lederansvaret lokalt støttes av lokale koordinatorer Krever spisskompetanse innen fag og metode Vanskelig å måle effekten av forebygging og unngåelse av uønskede hendelser

Hva betyr sikkerhets og beredskaps- satsingen for fakultetene? Tilgang på spisskompetanse innen sikkerhet og beredskap Råd og veiledning innen ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser, til dels også gjennomføring. Utarbeidelse av maler og kursopplegg Kompetansebygging og læring av hverandre i nettverk for beredskaps-koordinatorer Styringsdokumentasjon og oppfølging som er helhetlig – HMS OG Beredskap

Hvert fakultet/museum/bibliotek Forventninger: ROS-analyser (oppdateres minst hvert annet år) – mange ble gjennomført i 2011 Beredskapsplan og lokal beredskapsledelse Tiltakskort basert på lokale forhold Øvelser – årlig (i tillegg til varslings- og brannøvelser) Bruk av digitalt beredskaps-system CIM – der varsling og loggføring effektiviseres

Ny sentral beredskapsplan - De viktigste forskjellene En organisering som gir en robust beredskapsledelse Konkretisering av ansvar, oppgaver og roller i beredskapsarbeidet (mange tiltakskort) Større vekt på ROS-analyser i beredskapsarbeidet (underlag for tiltakskort) Klart grensesnitt mellom sentral og lokal beredskapsledelse Varsling, varslingsrutiner og loggføring i CIM

En organisering som gir en robust og utholdende beredskapsledelse

Klart grensesnitt mellom sentral og lokal beredskapsledelse Lokale hendelser løses lokalt –Kan støttes av sentral beredskapsledelse – eks. kommunikasjon og CIM-loggføring Sentral beredskapsledelse ved større hendelser –Lokale beredskapsledelse(r) som støtte til sentral beredskapsledelse