Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Et av Forskningsrådets Store programmer VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene RENERGI Fremtidens rene energisystem NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer FUGE Funksjonell genomforskning HAVBRUK En næring i vekst

Renergiprogrammet: 332 millioner i 2010 Energieffektivisering Internasjonalt samarbeid og administrasjon Energipolitikk og marked Energisystemer Fornybar kraft Andre energibærere/ hydrogen Miljøvennlig transport Klimavennlig oppvarming og kjøling

Stort behov for økt fornybar energi  Gladnyhet på sokkelen endrer ikke dette bildet

Energiforskningen må ha bred forankring og et helhetsperspektiv  Tematiske prioriteringer må reflektere kompleksiteten i fremtidens energiløsninger  Fem departementer i tillegg til OED  Grenseflate mot en rekke andre områder og programmer  Internasjonalt perspektiv som grunnlag for prioriteringer

Utvikle teknologi Erverve kunnskap Forskning og utvikling Hovedvirkemidlene for FoU og teknologiutvikling innen fornybar energi Modning og markedsintroduksjon RENERGI- programmet 350 mill. kr. per år For forsknings- institusjoner og innovative selskaper Miljøteknologi- programmet 257 mill. kr. per år For selskaper som skal videreutvikle ny og innovativ miljøteknologi Flere programmer ~ 400 mill. kr. per år For fullskala demonstrasjon av nye teknologier

Teknisk Ukeblad

Kontinuerlig utvikling av virkemidler  Kritisk masse  Mer strukturert satsning  Samspill mellom våre virkemidler

Elleve FMEer Forskningssenter for miljøvennlig energi CO 2 -lagring Energibruk Zero emission buildings Offshore vind - teknologi Offshore vind - kraftproduksjon Bioenergi CO 2 -fangst og -lagring Energisystemer Klima, energi og industri Internasjonal politikk og energisystemer Nasjonal energipolitikk Solceller

Energi 21  Energi21 – et viktig grunnlag for Forskningsrådets videre arbeid  Prioritering av områder hvor norsk næringsliv har særlige fortrinn

Lange spor

Sterke interesser og viktige veivalg  Økt satsing har gitt stor mobilisering  Opptrappingen må tas videre for å resultater  Vi må nå definere videre retning for energiforskningen  Forskningsrådet skal sikre en god prosess