1 Pensjonsreformen – Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert rapport våren 2015 Trygdeforskningsseminaret, Bergen 1. desember

Endringer av betydning siden 2005 for vurderingene av pensjonsreformen 2005 –Hovedprinsippene for reformen vedtatt av Stortinget –SSB-beregninger av makroøkonomiske effekter Endringer i pensjonssystemet i forhold til det som ble lagt til grunn i 2005 Modifiserte demografiske forutsetninger Observasjoner av folks atferd for 2011 til 2013 –Avgang fra yrkesaktivitet –Uttak av pensjon uten tilsvarende reduksjon i yrkesaktivitet 2

Endringer i utformingen av nytt pensjonssystem siden 2005 Mer lempelig innfasing av levealdersjusteringen de første tiårene –→ Høyere utgifter på kort sikt Praktisk implementering av levealdersjustering –→ Sterkere innstramming på mellomlang sikt Sparelignende utforming –→ Mer innstrammende på lang sikt Økt minstepensjon –→ Høyere utgifter Videreføring av gammel AFP i offentlig sektor –→ Mindre utsatt pensjonering og høyere utgifter på kort sikt, men gir lavere utgifter på lengre sikt Delvis skjerming av uførepensjonister mot levealdersjusteringen –→ Høyere utgifter på lang sikt 3

Demografiske forutsetninger Allerede observert sterkere økning i levealderen enn tidligere lagt til grunn for menn – → Litt sterkere innstramming via levealdersjusteringen Ikke vesentlige endringer i levealdersforutsetningene framover Forutsetninger om fruktbarhet - Mindre endringer opp og ned Kraftig økning i innvandringen siden 2004 –Reduserer veksten i finansieringsbyrden i mange tiår framover –På riktig lang sikt spiller ikke innvandring noen stor rolle for offentlige finanser 4

Observert atferd Litt mindre utsatt avgang fra yrkesaktivitet enn forutsatt –→ Høyere utgifter på kort sikt –→ Lavere årlige pensjoner og lavere utgifter på lengre sikt Mange kombinerer tidliguttak med fortsatt yrkesaktivitet –→ Klart høyere utgifter på kort sikt enn tidligere tatt inn i beregningene –→ Lavere årlige pensjoner for den enkelte, og litt lavere utgifter på lengre sikt –→ Ved videreføring av tidliguttak framover, ikke sikkert at det offentlige får tilbake de ekstra utgiftene på kort sikt 5

Viktigste endringer i beregningsopplegget i 2014 Teknisk oppgradering og innarbeiding av pensjoneringsatferd til og med 2013 Innarbeidet tidlig uttak av alderspensjon i kombinasjon med arbeidsinntekt Befolkningsframskrivingene 2014 – liten endring siden

Framskrevet antall mottakere av alderspensjon personer 7

Framskrevne utgifter til alderspensjon. Mrd kr i 2013-beløp 8

Framskrevet antall mottakere av alderspensjon med vedtatt og gammelt system personer 9

Framskrevne utgifter til alderspensjon med vedtatt og gammelt system. Mrd kr i 2013-beløp 10

Vurdering mot tidligere anslag på innstrammingen Innstramming i utgifter til alderspensjon i 2050 i prosent Beregnet i 2014:- 18 Beregnet i 2005:- 14 Innstrammende forhold som sterkere vekst i levealder for menn, mindre utsatt avgang, tidliguttak og sparelignende utforming betyr mer enn lempeligere levealdersjustering for de tidligere uførepensjonistene 11

Effekter på arbeidsstyrken personer Nettoinnvandring viktigste faktor for vekst i arbeidsstyrken Pensjonsreformen bidrar med personer, eller 5,5 prosent fram mot 2060 Samlet effekt av reformen i timeverk i 2060: –Beregnet i 2014: 6,8 prosent –Beregnet i 2005: 8,3 prosent Nedjusteringen skyldes: –Offentlig sektor –Mindre utsatt avgang på kort sikt 12

Effekter på finansieringsbyrden. Prosent Tidliguttak gir høyere bidragsrate med nytt system i de første årene Innstrammingen på lengre sikt opprettholdt –Høyere levealder –Tidlig uttak og mindre utsatt avgang Høyere nettoinnvandring demper veksten i finansieringsbyrden Bidragsrate alderspensjon med nytt system i 2060: –Nå: 17,6 prosent –Pensjonskommisjonen: Svakt høyere 13

Betydning av skjerming av tidligere uføre for utgiftene til alderspensjon. Mrd kr i 2013-beløp Betydningen øker jo mer levealderen øker Liten effekt de første årene pga generell skjerming 2060: Halv skjerming øker utgiftene med 11 mrd Skjerming kan forsvares med at uførepensjonister ikke kan motvirke levealdersjusteringen Skjerming øker insentivene til å få uføretrygd 14

Effekter på utgifter til alderspensjon av ulike forutsetninger om levealder. Mrd kr i 2013-beløp Innstrammingen som følge av pensjonsreformen klart avhengig av forutsetningen om levealder Reformen motvirker ikke levealdersøkningen fullstendig –Generell skjerming de første årene –Delvis skjerming av uføre 15

Effekter på arbeidsstyrken av ulike forutsetninger om innvandring med vedtatt system personer 16

Effekter på finansieringsbyrden for folketrygden av ulike forutsetninger om innvandring med vedtatt system. Prosent Innvandring letter byrden med å finansiere folketrygden i uoverskuelig framtid Men innvandrere belaster offentlige budsjetter på andre måter og avlaster ikke offentlige budsjetter samlet på lang sikt 17

Effekter på arbeidsstyrken av ulike forutsetninger om avgang personer Tidlig avgang: Som uten pensjonsreformen Sen avgang: Tilbøyelighetene til å gå av med uførepensjon utsettes i tråd med levealdersveksten 18

Effekter på finansieringsbyrden av ulike forutsetninger om avgang. Prosent Liten skjerping ved tidlig avgang da delingstallene utligner det meste Noe økning i finansieringsbyrden på grunn av lavere arbeidsstyrke Sen avgang er i hovedsak utsatt uførepensjonering. Senere avgang som ufør påvirker ikke ytelsene til alderspensjon direkte Færre uføre ved 67 år innebærer at færre skjermes mot levealdersjusteringen. 19