Regionreform på Vestlandet Formelle rammer – intensjonsavtale, møte Rune Haugsdal
«Veien mot en ny kommune» >Prosessen frem til vedtak i kommunestyret «Formelle rammer i byggingen av nye kommuner» >Fra vedtak til organisering Veiledere i prosessen
Status >Kartlegge viktigste utfordringer >Involvering i prosessen >Aktuelle partnere >Mulighetsbilde >Fremdriftsplan Felles fremtidig mulighetsbilde >Tjenester >Myndighetsutøvelse >Samfunnsutvikling >Demokrati >Økonomi Tilråding, informasjon og høring >Intensjonsavtale 3 «Veien mot en ny kommune»
Milepeler i kommunereformen Forberedende fase i sammenslåingsprosessen Gjennomføring og organisering 4 «Formelle rammer i byggingen av nye kommuner»
Sammenslåing av kommuner kan enten vedtas av Stortinget eller Kongen i statsråd Sammenslåing av fylkeskommuner kan bare vedtas av Stortinget Løp 1 >Vedtak 2015 >Sammenslåing Kgl.res sommeren 2016 Løp 2 – hovedløpet >Ønske å slå seg sammen, vedtak 1.juli 2016 >Prop S, forslag sammenslåing til Stortinget våren 2017 > nger_brosjyrer/id2129/ nger_brosjyrer/id2129/ >Gjelder i hovedsak også ved sammenslåing av fylkeskommuner Formelle rammer
Hovedløpet >1.juli 2016, hvem kommuner ønsker å slå seg sammen med -Ikke ta stilling til navn eller andre tema >Fylkesmannen oppsummerer, gir anbefaling kommunestruktur i fylket >Kommunene fortsetter dialog >Prop S, våren 2017 >Stortingsvedtak >Dept kaller inn til felles kommunestyremøter >Vedtak Kgl. res, høsten 2017 >Organisering og gjennomføring 6 Formell ramme forts
Fellesmøte kommunestyrer/ fylkesting 7 Formell ramme forts
Organisering og gjennomføring 8 Formell ramme forts
Status >Kartlegge viktigste utfordringer >Involvering i prosessen >Aktuelle partnere >Mulighetsbilde >Fremdriftsplan Felles fremtidig mulighetsbilde >Tjenester >Myndighetsutøvelse >Samfunnsutvikling >Demokrati >Økonomi Tilråding, informasjon og høring >Intensjonsplan 9 «Veien mot en ny kommune»
Hvorfor ønsker vi sammenslåing, og hva vil vi oppnå ? Intensjonsplan, Trøndelag iht veileder >Innledning >Mål for sammenslåingen -Hovedmål -Delmål >Regionens navn og merke >Antall representanter i regiontinget >Valgkretser >Politisk styringsform >Regiontingets samlinger og regionutvalgenes møter >Regionens administrasjonssenter og politiske ledelse >Ansatte >Bruk av disponibel formue >Sammensetning av Fellesnemda >Valg av nytt regionting >Andre forhold 10 Intensjonsplan
En intensjonsavtale er en avtale mellom to eller flere parter hvor de uttrykker enighet om å forhandle om en endelig avtale. Når partene inngår en intensjonsavtale ligger gjerne forholdene slik an at de ikke kan bli enige om en endelig avtale på nåværende tidspunkt. Innhold >Man kan ikke angi uttømmende hva en intensjonsavtale bør inneholde da det må vurderes ut ifra saksområde og de faktiske omstendigheter. Men noen forhold bør alltid vurderes: -Hovedpunktene: Selv om partene i en intensjonsavtale ikke er enige om alle forhold som skal inn i en endelig avtale, vil de ofte være enige om noen hovedpunkter. Dersom det er noe man er enige om, er det ofte hensiktsmessig at disse forholdene nedfelles skriftlig i intensjonsavtalen som et felles grunnlag for videre forhandlinger. -Forhandlingsplikt: Det bør fremgå hvilke forutsetninger som må være oppfylt før partene skal inngå en endelig avtale, samt på hvilke vilkår en endelig avtale skal inngås. Her vil graden av binding variere mye, alt fra at partene står helt fritt til å trekke seg til at det er spesifikke forpliktelser på veien mot en endelig avtale. Det vil ofte være hensiktsmessig å si noe om tidsforløpet for videre forhandlinger, hvem som skal bidra med hva, og å fastsette milepæler for ulike steg i forhandlingene. -Forhandlingsforbud: Ofte vil det være slik at en intensjonsavtale innebærer at partene forplikter seg til ikke å inngå i parallelle forhandlinger med andre parter om tilsvarende ytelse eller tjeneste. Eksempelvis forplikter selger av en bedrift seg til å forhandle videre med den som har det høyeste budet, samtidig skal selgeren avstår fra å forhandle med andre. -Konfidensialitetsplikt: Når partene fører forhandlinger under en intensjonsavtale utveksles det ofte informasjon om forretningshemmeligheter og annet som partene ikke skal kunne bringe videre. Det er derfor ganske vanlig at intensjonsavtalene inneholder en regulering av hvordan informasjonen som mottas skal håndteres og hva informasjonen kan brukes til. -Konkurranseforbud: En intensjonsavtale kan inneholde en plikt til ikke å konkurrere med hverandre mens forhandlingene pågår. Men er partene i utgangspunktet konkurrenter, eksempelvis to konkurrerende hotellkjeder, er det i praksis ikke mulig å ha en slik klausul. Partene må også ta i betraktning konkurranserettslige skranker før det inngås avtaler som begrenser konkurransen. -Kostnadsdekning: Partene vil gjerne pådra seg til dels omfattende kostnader knyttet til undersøkelser og forhandlinger om en endelig avtale. Dersom en endelig avtale ikke kommer i stand, bør det fremgå hvem som skal bære kostnadene som er pådratt. -Lovvalg og verneting: Særlig i internasjonale forhold er det viktig å regulere hvilket lands rett avtalen går etter, samt ta inn en tvisteløsningsklausul. Kilde: Forretningsjuridisk tidsskrift 11 Intensjonsavtale – juridisk definisjon
Til avklaring >Vedtak i fylkesting, desember 2016 >Intensjonsplan, endelig godkjennelse -Fylkesutvalg, september -Fylkesting, oktober >Intensjonsplan, godkjennelse hovedstruktur -Fylkesutvalg, mai -Fylkesting, juni -Forhandlingsmandat >Hovedstruktur i intensjonsplanen, forslag utarbeides innen >Er det noen punkter vi allerede er enig om? -Identifisering, innen Utkast formulering, innen >Forhandlingspunkter -Fremdrift og vilkår enkeltpunkter, Vedtak, intensjonsplan - fremdrift