Høringsmøte fylkesdelplan for vindkraft i Nordland Mosjøen 4. september 2009

2 Nord-Norsk Vindkraft Etablert i 1998, og startet da de første vindmålingene i Nordland. Nord-norske vannkraftprodusenter ønsket å skape verdier av nord-norske vindressurser. De største eierne er nord-norske energiselskap med Salten Kraftsamband og Troms Kraft i spissen. Nord-Norsk Vindkraft har 8 prosjekter på Helgeland under utvikling, med en samlet planlagt produksjon på ca. 4,5 TWh. Dette tilsvarer det årlige forbruket for husstander, eller nesten hele Nord-Norge.

3 Fylkesdelplan vindkraft Ønsker fylkesdelplan for vindkraft velkommen. Positivt med større forutsigbarhet og langsiktighet når det gjelder rammebetingelser. Viktig at det blir et godt og tydelig verktøy for alle involverte; fylket, forskjellige interessenter, utbygger og konsesjons- myndighetene.

4 Markedet En av verdens raskest voksende industrier. Norge har de beste vindressursene i Europa Nasjonale mål og EU sitt fornybardirektiv vil sette fart på vindkraftproduksjon i Norge for å nå målsettinger om reduserte CO2-utslipp. Løsning med grønne sertifikater forhandles nå med Sverige. Nordland har naturlige konkurransefortrinn både når det gjelder vann, vind og olje/gass. Også et marked for landbasert vindkraft ut mot oljeinstallasjoner for å gjøre produksjonen der mer bærekraftig.

5 Lokal verdiskaping gjennom vindkraft Konservative beregninger viser lokale ringvirkninger på minimum 10 % av total utbyggingskostnad. årlige inntekter gjennom eiendomsskatt. Faste arbeidsplasser knyttet til utbygging, drift og vedlikehold. Økt aktivitetsnivå og flere indirekte arbeidsplasser. Bosettingen styrkes. Grunneierinntekter. Ny infrastruktur. Stimulering til lokal og regional kompetanse- og næringsutvikling.

6 Posisjonerer seg mot kompetansearbeidsplassene Midt-NorgeSørlandetVestlandet

7 Lokalsamfunnene vil ha vindkraft

8 Nordland på banen! Nordland er et ledende energifylke i Norge. Fylkeskommunen sier at vi skal bli ledende innenfor fornybar energi, også vindkraft. Vi har gode muligheter til å skape næringsutvikling og nye kompetansearbeidsplasser gjennom å tenke synergi mellom vannkraft, olje/gass og vindkraft. Nordland bør på banen både på utbygger- og leverandørsiden! Vi ønsker større fokus på markeds- og næringsmulighetene i fylkesdelplanen. For å bli ledende må vi gå foran!

9 Innhold og prioriteringer i planen Planen synliggjør ikke at konfliktgraden kan reduseres/utlignes gjennom avbøtende tiltak. Mulighetene for verdiskaping og positive ringvirkninger i det enkelte prosjekt synliggjøres heller ikke. Dette bidrar til at vindkraftindustrien får en ren negativ profilering ved at bare konfliktsiden kommer fram. Vi ønsker en synliggjøring av mulighetene for avbøtende tiltak og positive ringvirkninger for hvert enkelt prosjekt i fylkesdelplanen.

10 Fylkesdelplanens rolle Kometansearbeidsplasser Inntekter til kommunen Infrastruktur Elektrifisering av oljeinst. Styrket bosetting Avbøtende tiltak Planens rolle som verktøy må tydeliggjøres for alle parter.

11 Fylkesdelplanens rolle Tittelen ”Fylkesdelplan for vindkraft i Nordland” er misvisende når den kun beskriver de miljømessige utfordringene og ikke de positive ringvirkningene og mulighetene for avbøtende tiltak. Ordet ”samfunnsinteresser” er også misvisende så lenge ikke de positive ringvirkningene er vurdert. Vi ønsker : at avbøtende tiltak og positive ringvirkninger inkluderes slik at det blir en helhetlig plan. eller at tittelen endres dersom planens innhold blir stående slik at tittelen tydeliggjør planens begrensninger.

12 Planperiode Tidsperspektivet er foreslått til I et marked i rask vekst og med hyppige endringer i rammebetingelsene er 12 år en meget lang planperiode. Vi ønsker en revidering av fylkesdelplanen minst hvert fjerde år.

13 Oppsummering, konklusjoner Vi ønsker 1.større fokus på markeds- og næringsmulighetene i fylkesdelplanen. For å bli ledende må vi gå foran! 2.en synliggjøring av mulighetene for avbøtende tiltak og positive ringvirkninger for hvert enkelt prosjekt i fylkesdelplanen. 3.en revidering av fylkesdelplanen minst hvert fjerde år. 4.at avbøtende tiltak og positive ringvirkninger inkluderes slik at det blir en helhetlig plan. eller at planens tittel endres dersom planens innhold blir stående slik at tittelen tydeliggjør planens begrensning.

14 Takk for oppmerksomheten!