Musklene Skjelettmuskel - oppbygging Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Advertisements

Cellen                                                                        Skjematisk framstilling av en celle.
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Nervesystemet!.
TRENINGSLÆRE OG FYSIOLOGI En enkel oversikt over sentrale emner, kan bl.a. brukes av elever ved studieretning idrettsfag ved repetisjon av fagstoff Leif.
Nevrofibromatose type 1 (NF1) Nevrofibromatose type 2 (NF2)
Naturfag 1.
STRESSRESPONS.
24. Kreft og kreftutvikling
Kneleddets oppbygning og funksjon
SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Modul 2 - R 03 Anatomi og fysiologi
Genetisk informasjon og protein syntese (side 64 – 76, Haug)
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
Muskel og skjelett Innledning om at jeg ikke vil at de skal lære seg alle musklene og alle knoklene. Det er noen overordnede prinsipper de skal lære. Hvem.
Kroppen Opplegg for disse 4 dobbelttimene om kroppen:
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Nervesystemet Reidun Høines.
Den genetiske koden ● Alle organismene er bygd opp av celler. ● Noen har få/en celle, andre, som mennesker består av mange milliarder celler ● Arvestoffet-DNA.
Celleånding, energi ATP- adenosintrifosfat (små pakker med energi som cellene bruker) Cellene får energi ved at en fosfatgruppe spaltes av. Energi lagres.
Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL II 1 Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
{. Framlappen i hypofysen er ein hormonkjertel. Han produserer hormon som verkar direkte på celler i kroppen, og hormon som verkar på andre hormonkjertlar.
Musklene Glatt muskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Hormon og bukspyttkjertelen. Mål for timen Kva er eit hormon? Kvar blir hormona laga? Korleis vert dei transporterte?
Bukspyttkjertelen og binyremargens hormon. Binyremargen Organ Produserer adrenalin Begynner å svette, nervøs, skriker Adrenalinet slipper stoffer direkte.
Nervecellene samarbeider
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
NERVESYSTEMET DEL I Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
DET AUTONOME NERVESYSTEMET Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Musklene Skjelettmuskel: kontraksjon Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL I Førstelektor og lege, Mona E. Meyer.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Membranpotensial og aksjonspotensial Basert på kap. 2 i Menneskekroppen.
Sirkulasjonsforstyrrelser del 1
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Bevegelse.
Ledd Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Muskler.
Sirkulasjonssystemet
Muskler Tre typer muskulatur i kroppen: Skjelettmuskulatur
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Øyets ulike deler og deres funksjon
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Beina og skjelettet Kroppens byggverk.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Kraniet Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Sidene for 1935 fra bestefars første dagbok,
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Hjertemuskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
NEDRE LUFTVEIER - ANATOMI
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Vev og vevsvæske.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Kobber som grunnstoff og helsemessige aspekter
Fra celle til flercellet organisme
Utskrift av presentasjonen:

Musklene Skjelettmuskel - oppbygging Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI

Skjelettmuskel Største del av kroppsmuskulaturen Over 600 skjelettmuskler i kroppen Består av: Muskelceller, bindevev, blodårer og nerver Dannes under fosterutviklingen Flere celler smelter sammen til «kjempeceller» -> mange kjerner ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Skjelettmuskel Største del av kroppsmuskulaturen Over 600 skjelettmuskler i kroppen Består av: Muskelceller, bindevev, blodårer og nerver Dannes under fosterutviklingen Flere celler smelter sammen til «kjempeceller» -> mange kjerner ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Skjelettmuskel Største del av kroppsmuskulaturen Over 600 skjelettmuskler i kroppen Består av: Muskelceller, bindevev, blodårer og nerver Dannes under fosterutviklingen -> Flere celler smelter sammen til «kjempeceller» -> mange kjerner ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Skjelettmuskel Skjelettmuskelcelle = muskelfiber Omsluttet av en tynn bindevevshinne Gruppe av muskelfiber = Muskelfiberbunt Omsluttet av tykkere bindevevshinne Mange muskelfiberbunter = Selve muskelen Omsluttet av grov bindevevshinne Nerver og blodkar i bindevevshinnene for å gi blodsirkulasjon til muskelen Direkte kobling mellom alle bindevevshinnene og muskelsenen Senen er musklenes forbindelse til skjelettet ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Skjelettmuskel Skjelettmuskelcelle = muskelfiber Omsluttet av en tynn bindevevshinne Gruppe av muskelfiber = Muskelfiberbunt Omsluttet av tykkere bindevevshinne Mange muskelfiberbunter = Selve muskelen Omsluttet av grov bindevevshinne Nerver og blodkar i bindevevshinnene for å gi blodsirkulasjon til muskelen Direkte kobling mellom alle bindevevshinnene og muskelsenen Senen er musklenes forbindelse til skjelettet ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Skjelettmuskel Skjelettmuskelcelle = muskelfiber Omsluttet av en tynn bindevevshinne Gruppe av muskelfiber = Muskelfiberbunt Omsluttet av tykkere bindevevshinne Mange muskelfiberbunter = Selve muskelen Omsluttet av grov bindevevshinne Nerver og blodkar i bindevevshinnene for å gi blodsirkulasjon til muskelen Direkte kobling mellom alle bindevevshinnene og muskelsenen Senen er musklenes forbindelse til skjelettet ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Skjelettmuskel Skjelettmuskelcelle = muskelfiber Omsluttet av en tynn bindevevshinne Gruppe av muskelfiber = Muskelfiberbunt Omsluttet av tykkere bindevevshinne Mange muskelfiberbunter = Selve muskelen Omsluttet av grov bindevevshinne Nerver og blodkar i bindevevshinnene for å gi blodsirkulasjon til muskelen Direkte kobling mellom alle bindevevshinnene og muskelsenen Senen er musklenes forbindelse til skjelettet ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Skjelettmuskel Skjelettmuskelcelle = muskelfiber Omsluttet av en tynn bindevevshinne Gruppe av muskelfiber = Muskelfiberbunt Omsluttet av tykkere bindevevshinne Mange muskelfiberbunter = Selve muskelen Omsluttet av grov bindevevshinne Nerver og blodkar i bindevevshinnene for å gi blodsirkulasjon til muskelen Direkte kobling mellom alle bindevevshinnene og muskelsenen Senen er musklenes forbindelse til skjelettet ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Skjelettmuskel Skjelettmuskelcelle = muskelfiber Omsluttet av en tynn bindevevshinne Gruppe av muskelfiber = Muskelfiberbunt Omsluttet av tykkere bindevevshinne Mange muskelfiberbunter = Selve muskelen Omsluttet av grov bindevevshinne Nerver og blodkar i bindevevshinnene for å gi blodsirkulasjon til muskelen Direkte kobling mellom alle bindevevshinnene og muskelsenen Senen er musklenes forbindelse til skjelettet ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Muskelfiber (skjelettmuskelcelle) Muskelfiber består av mange tynne sylinderformede Myofibriller ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Myofibriller Myofibriller består av myofilamenter Myofilamenter = mikrofilamenter (organiserte kjeder av proteinmolekyler) Aktin og Myosin ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Myofilamenter ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Myofilamenter ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Sand, Olav; Sjaastad, Øystein Vigleik; Haug, Egil; Bjålie, Jan G. (2007) Musklene, kap 8, s , I Menneskekroppen – fysiologi og anatomi. Norge. Gyldendal akademisk. Holck, Per. (2016, 11. februar). Musklene. I Store medisinske leksikon. Hentet 24. mai 2016 fra ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE Referanser

Sand, Olav; Sjaastad, Øystein Vigleik; Haug, Egil; Bjålie, Jan G. (2007) Musklene, kap 8, s , I Menneskekroppen – fysiologi og anatomi. Norge. Gyldendal akademisk. ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE Referanser illustrasjoner