Kapittel 2 Tekstane rundt oss Birgid Allig/Stone/Getty Images.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skjønnlitteratur FANTASI og VIRKELIGHET Kpt 7, Kontekst Basisbok
Advertisements

Vi har to typer tekster i fagplanen i norsk.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
EPISK DIKTNING inkl novelle
Barnelitteraturen som sjanger?
Roman- og novelleanalyse
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Virkelighetskontrakt - når en tekst hevder å beskrive den virkelighet som er felles for forfatter og leser.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
som lingvistisk disciplin
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Strukturell analyse -a short introduction
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
Frå eitt medium til eit anna
Tema Vg1, kap 4.
Mikkel, Knut, Kari Mette, Anne Lise & Guro
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
Teksttyper vs. sjangre Hvordan oppleves endringen til teksttyper i klasserommet? Konsekvenser for lærere, elever og vurderings- og sensurarbeid Hvordan.
Dramatisk sjanger Skuespill og film. Dramatisk sjanger Tekster som er laget for å framføres. Eksempler på slike er TV-serier og spillefilmer. Andre eksempler.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Forteljing. Samlenemning Munnleg - skriftleg Sanne - oppdikta Korte - lange oppdikta = fiksjon.
Kapittel 10 Sakprosa frå 1850 til i dag. Mål Gjere greie for hovudtrekk i utviklinga av sakprosatekstar frå 1850 til i dag, og kva for rolle slike tekstar.
Litteraturen frå 1900 til 1945 Ei oversikt. Inn i eit nytt hundreår Brytningstid mellom gamle og nye verdiar Allmenn stemmerett Sentralisering. Folk flyttar.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Dramatisk dikting Kva er eit drama? Dramaet si historie.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
Om lyrikk. Hva er lyrikk? Lyrikken utnytter klangen og rytmen i språket. Lyrikk er beslekta med musikk: ordet lyrikk kommer fra «sang til lyrespill».
HISTORISK- BIOGRAFISK METODE. Mer moderat forhold mellom litteratur og historie. Også her er man opptatt av kontekst, men i form av avsender og forfatter.
| Formelle tekstar. Formelt språk ver sakleg og presis du skal ikkje bruke ein personleg tone kutt ut uformelle ord som slang, banning, forkortingar og.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Novelle - Å skrive en novelle…. Kjennetegn på novelle Forholdsvis kort fortelling Få personer og kort tidsrom I en novelle kan mye være bare antydet Bare.
Medium og sakprosa 1700–1850 akg-images/NTB scanpix.
Bokmelding. Som ein artikkel Typisk i aviser, nettet, m.m. Hugs på to ting: Skrive om boka Vurdere boka.
Dei tre store Sokrates, Platon, Aristoteles. Sokrates f.kr. Ein av antikkens tre største filosofar Hovudkjelda til hans liv er Platon, kva er.
| Formelle tekstar. Formelt språk vær sakleg og presis du skal ikkje bruke ein personleg tone kutt ut uformelle ord som slang, banning, forkortingar og.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem. Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger.
Retorikk og skriving. Omgrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Panorama Vg1 Kapittel 4 Sjangrer Del 2: Skjønnlitteratur, episk diktning Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre rede for mangfoldet.
Kap. 6 Tankar, tru og tvil i Bibelen
Opplæringsplan i basiskunnskap lesing og skriving
| Samansette tekstar.
Massemedia.
Kapittel 7: Ord og bilete
Retorikk og skriving.
| Samansette tekstar.
Munnleg kommunikasjon
Dramatiske sjangrar Skodespel og film
Å skrive novelle.
Om lyrikk.
Lyrikk.
Kapittel 3: Lyrisk dikting
Kapittel 10 Sakprosa frå 1850 til i dag
Kapittel 4 Sjangrer Del 3: Skjønnlitteratur, lyrisk diktning
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Omsetjing og vurdering
Sammensatte tekster Panorama Vg1 Del 3: Film Kapittel 6 Læreplanmål
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Lyrikk og poetisk språk
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Hvordan vi skriver – sjanger Fokus på kapittel 3.2
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 2 Tekstane rundt oss Birgid Allig/Stone/Getty Images

Tenk gjennom Kva forstår du med omgrepet tekst? 2 Kva forstår du med omgrepa sakprosa og skjønnlitteratur? 3 Tenkjer du over kven som er avsendaren av tekstar du les? Kvifor / kvifor ikkje? 4 Kva forstår du med omgrepet sjanger?

Definisjon på tekst «Ein tekst er eit sett av teikn som formidlar noko» teikn = bokstavar, symbol, fargar, lydar, tonar mm.

Kvifor eit så vidt tekstomgrep? mange ulike typar tekstar gjennom nye medie vi må lære å beskrive og analysere også desse Bloom Productions/Getty Images

Kontekst Det som er rundt teksten er mellom anna: avsendaren tidsperioden han vart til i mottakaren  det er vanskeleg å forstå ein tekst fullt ut utan å kjenne konteksten

Tekst og kontekst Den retoriske femkanten

Ein må altså forstå ein tekst ut frå ● den samanhengen han er blitt til i ● kva for språk og form han har ● kven som er avsendar ● kven teksten er meint for... og du må tenkje over dette når du sjølv skriv!

Tekstfunksjonar Kva er formålet med teksten? Knut Egil Wang/Moment Agency

Informere? → Informativ funksjon Få nokon til å gjera eller føle noko? → appellativ funksjon Uttrykkje følelsar el.? → ekspressiv funksjon Formulere noko som kling godt? → estetisk funksjon

Fleire funksjonar i same tekst: Appellativ funksjon: Du som er oppteken av fellesskap og miljøvern, vakn opp! Det er på tide å gjere noko med kollektivtilbodet!

Informativ funksjon: I dag er bussar og tog overfylte i rushtida, og minstetaksten er kr 35. Dette gjer det vanskeleg å bruke kollektivtilbodet i dag.

Ekspressiv funksjon: Det er til å grine av!

Teksttypar = byggesteinar i ulike sjangerar Viktige teksttypar som går att i mange ulike sjangerar: Å informere Å beskrive Å fortelje Å argumentere Å reflektere

Fakta, faksjon og fiksjon Fakta - beskriv den verkelege verda  Sakprosa Fiksjonen - beskriv ei oppdikta verd  Skjønnlitteratur Faksjonen - deler av teksten baserer seg på fakta, men brukar f.eks. verkemiddel frå fiksjon. Kan få fiksjon til å framstå som fakta.

Er Kon-Tiki filmen fakta, fiksjon eller faksjon? © Erik Aavatsmark/Friland

Prosa og poesi Handlar om språket i teksten: Poesi = rim, rytme, linjedeling, lyrisk språkdrakt  Lyrikk Prosa = "likefram tale"  i epikk, dramatikk og sakprosa

Sjanger Handlar om forma på teksten Kombinasjon av teksttypar inngår i ulike sjangerar, f.eks.: o Novelle: hovudsakleg beskrive og fortelje, men også reflektere o Kåseri: mange ulike kombinasjonar er muleg: beskrive, fortelje, reflektere, argumentere o Lesarinnlegg: hovudsakleg Informere, beskrive, argumentere

Sjangertrekk "Det var ein gong ein mann som hadde tre søner"  skaper ei forventning til teksten  gjer det enklare å forstå teksten  ver bevisst på sjangerkrav når du sjølv skriv

Skjønnlitterære sjangerar LyrikkEpikkDramatikk NB! Sjangrane er i utvikling. Sjå opp for sjangerbrot!

Episk dikting Forteljingar hovudpersonar og bipersonar konflikt handling - i ulik grad

Episk dikting: roman stor variasjon innan sjangeren Mange eller få personar kort eller langt tidsrom lite eller mykje handling

Episk dikting: novelle Klassisk novelle: o få personar o kort tidsrom o vendepunkt og høgdepunkt o open slutt

Kva trur du? Den amerikanske forfattaren Lorrie Moore har sagt det slik: "Ei novelle er eit kjærleiksforhold, ein roman er eit ekteskap. Ei novelle er eit fotografi, ein roman er ein film." Kva meiner ho med det, trur du?

Dramatisk dikting Frå gresk antikk: tragedien og komedien o strenge krav til oppbygging I dag: stor variasjon i utforming Drama er skrive med tanke på framføring o replikkar og scenetilvisingar

Dramatisk dikting inntrykksfullt medium Tittar inn i huset og livet til personane Målet: katharsis

Dramatisk dikting: teater og film Film byggjer på dramatikk fleire og andre verkemiddel, f.eks.: o kan bryte kronologien enklare o handlinga kan gå over lengre tidsrom o zooming og klipping

Lyrisk dikting stor variasjon, men har ofte desse fellestrekka: skildrar stemningar og følelsar brukar mange språklege verkemiddel eit lyrisk "eg"

Lyrikk Sentrallyrikk: handlar om dei store tema: livet døden kjærleiken Episke dikt: fortel ei historie

Kva for sjanger uttrykkjer denne mannen seg i? Siv Johanne Seglem/Dagbladet/All Over Press

Funksjonell sakprosa fyller ein heilt spesiell funksjon har ikkje kjend forfattar ein institusjon står bak togbillettar, skjema, reklame osv.

Litterær sakprosa har kjend forfattar lesinga gir ei oppleving nyttig å kjenne avsendaren for å vurdere innhaldet kan vera både subjektive og objektive

Er vekeblad og magasin døme på funksjonell eller litterær sakprosa? Olav Urdahl/NTB scanpix

Litterær sakprosa Ulike sakprosasjangerar subjektive objektive glidande overgang

Objektive sjangerar Grader av objektivitet: Leksikonartikkel---fagartikkel---kronikk

Subjektive sjangerar Grader av subjektivitet Kåseri essay

SJANGERTREET

Motiv Det teksten gir oss eit "bilete" av Den konkrete handlinga F.eks.: Ei elv med steinar

Tema Må lesast mellom linjene F.eks. Kommunikasjon: steinane i elva er orda ein tek i bruk for å nå fram til andre menneske. Ein treng mange steinar for å "koma over"

Bodskap Kan vera ein moral, som i eventyra. Kan vera ein appell til mottakaren OBS - ikkje alle tekstar har ein bodskap. o Opplevinga kan vera det viktigaste med teksten

I sakprosaen "hovudsynspunkt" "tema" "emne"