-Ein tydeleg medspelar Kommunereformen Fagforbundet – 5. november 2014 Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Mandat for ekspertutvalget for kommunereformen ne Bakgrunn I Sundvolden-erklæringen står det: Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf. samarbeidsavtalen (med Venstre og KrF). (…) Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner

Oppdragsbrev av fra Kommunal- og mod.dept. til fylkesmennene «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» Det betyr i praksis at alle kommuner skal gå gjennom prosessene med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016! «Det er et mål å sørge for gode og lokalt forankrede prosesser»

Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver Oppdraget del 1 Foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling Gitt dagens oppgavefordeling Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalget

Kriteriene Kommunene 1.Tilstrekkelig kapasitet 2.Relevant kompetanse 3.Tilstrekkelig distanse 4.Effektiv tjenesteproduksjon 5.Økonomisk soliditet 6.Valgfrihet 7.Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8.Høy politisk deltakelse 9.Lokal politisk styring 10.Lokal identitet Staten 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Kommunenes fire roller: Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunens fire roller Tjenesteprodusent Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Lokaldemokratisk arena Ekspertutvalget

GENERALISTKOMMUNAR Demokrati gjennom direkte valg. Kommuneloven er felles og angir de samme rammene for styringsprinsipper og organisering som skal følges i alle kommuner. Bredt oppgaveansvar. Kommunene har ansvar for flere tjenesteytende oppgaver og for utviklingsoppgaver, dvs. de har et helhetlig ansvar for lokal oppgaveløsning.. Enhetlig oppgavefordeling. Kommunene pålegges oppgaver i hovedsak gjennom særlovgivningen, der det i lovene ikke skilles mellom kommuner av ulik type. Alle kommunene har de samme lovpålagte oppgavene og det tas for gitt at kommunene har forutsetninger for å løse oppgavene i tråd med nasjonale mål, enten i egen kommunal regi eller gjennom samarbeid med andre. Enhetlig finansieringssystem. Finansieringssystemet er det samme for alle kommuner.. Likebehandling gjennom statlig styring. Utover en enhetlig oppgavefordeling og et enhetlig finansieringssystem er kommunene også likestilte i forhold til staten gjennom den øvrige statlige styringen. Eitt kommunenivå - ikkje A og B kommunar Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Nokre mulige kriterier for nye kommuner: Samme tettsted = samme kommune Felles bo- arbeidsmarkedsregion = felles kommune Generalistkommune med nye oppgåver: Minst innbyggere i kvar kommune Eit regionsenter med mist innbyggere – hvis fleire, klar oppgåvefordeling. Arbeidsplassdekning over 80% Meir enn 1 t reisetid mellom rådhusa. Vekstkraftig struktur ……………

Ekspertutvalet peikar på: For store oppgaver Legevakt 340 kommuner (80 %) i interkommunale legevaktsamarbeid Opptaksområde ca innbyggere (gjennomsnitt) Barnevern Kommuner under innbyggere har 2,4 stillinger i barnevernet i gjennomsnitt Faglig anbefaling er minimum fem årsverk (Barnevernpanelet, 2011) Ca. 100 kommuner med færre enn fem ansatte i barnevernet har ikke interkommunalt barnevernsamarbeid (2012) Planlegging Økte krav til arealplanlegging (2009) og hensyn som skal ivaretas Folkehelselov – utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning (2012) Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Ekspertutvalget

Ekspertutvalet peikar på: ommune Ekspertutvalget

Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Sammenslåinger i flerkommunale byområder Hovedstadsområdet: betydelig reduksjon i antall kommuner Uhensiktsmessige kommune- og fylkesgrenser forutsettes justert Påtrengende viktig å få til bedre areal- og transportløsninger –Samarbeid gir sub-optimale løsninger At andre aktører overtar den enkelte kommunes myndighet på arealsiden betydelig mindre attraktivt enn sammenslåinger –Pålagt interkommunalt samarbeid, fylkeskommunal arealmyndighet, statlig regulering Sammenslåinger sikrer både mer helhetlige areal- og transportløsninger og kommunenes råderett over arealer –Store kommuner løser ikke alle samordningsutfordringer, for eksempel med statlige sektormyndigheter, men store kommuner er mer slagkraftige Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Ekspertutvalget

Utvalgets anbefalinger 1.Kommunene bør ha minst – innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Kommunestørrelse indikator for faglig og administrativ kapasitet og kompetanse – nødvendig for å yte kvalitetsmessig gode tjenester overfor innbyggerne Minstestørrelsen begrunnet i Størrelse på fagmiljøer nødvendig for at kommunen selv skal ivareta dagens oppgaver –Kommunenes faktisk organisering i interkommunale samarbeid –Kommunens rolle som myndighetsutøver og samfunnsutvikler Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Ekspertutvalget

Nye oppgåver i kommunane Næringsutvikling, regional- og distriktspolitiske virkemidler, tannhelsetjeneste, kulturminnevern, regional planlegging, kultur og idrett inkl. tilskuddsforvaltning. Videregående opplæring og samferdsel inkludert fylkesveger, kollektivtransport og transportplanlegging. Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Nasjonal framdriftsplan

STATISTIKKGRUNNLAG: Pendlerstatistikk (bu- og arbeidsmarknadsregionar ) Næringsstruktur (næringsregionar) Kulturpendling (fritidsregionar) Handelsanalyser (Handelsregionar) Søknad VGS og høgskular (utdanningsregionar) Avisdekning Senterstruktur Demografi (bæredyktig-vekstkraft) Interkommunalt samarbeid Politisk samarbeid Kulturell identitet Historisk tilknytning …………..

Kvardagsregionar

Ålesund Molde Kristiansund Ulstein Ørsta/Volda Surnadal9 594 Rauma7 421 Sunndal7 205 Norddal/ Stranda6 349 Aure3 570 Vanylven3 336 Smøla2 180 Sandøy

Eiksund kommune : Vanylven, Volda, Ørsta, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande

Eiksund kommune : Vanylven, Volda, Ørsta, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande Ålesund kommune : Stranda, Norddal. Stordal, Ørskog, Sykkylven, Sula, Skodje, Ålesund, Haram, Giske; Sandøy

Eiksund kommune : Vanylven, Volda, Ørsta, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande Ålesund kommune : Stranda, Norddal. Stordal, Ørskog, Sykkylven, Sula, Skodje, Ålesund, Haram, Giske; Sandøy Molde kommune : Vestnes, Rauma, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Fræna, Eide

Eiksund kommune : Vanylven, Volda, Ørsta, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande Ålesund kommune : Stranda, Norddal. Stordal, Ørskog, Sykkylven, Sula, Skodje, Ålesund, Haram, Giske; Sandøy Molde kommune : Vestnes, Rauma, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Fræna, Eide Kristiansund kommune : Sunndal, Gjemnes, Surnadal. Rindal. Halsa, Tingvoll. Kristiansund, Averøy, Aure, Smøla

Eiksund kommune : Vanylven, Volda, Ørsta, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande Ålesund kommune : Stranda, Norddal. Stordal, Ørskog, Sykkylven, Sula, Skodje, Ålesund, Haram, Giske; Sandøy Molde kommune : Vestnes, Rauma, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Fræna, Eide Kristiansund kommune : Sunndal, Gjemnes, Surnadal. Rindal. Halsa, Tingvoll. Kristiansund, Averøy, Aure, Smøla 96% 97% 98% 93% Arbeidsplassdekning

Eiksund kommune : Vanylven, Volda, Ørsta, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande Ålesund kommune : Stranda, Norddal. Stordal, Ørskog, Sykkylven, Sula, Skodje, Ålesund, Haram, Giske; Sandøy Molde kommune : Vestnes, Rauma, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Fræna, Eide Kristiansund kommune : Sunndal, Gjemnes, Surnadal. Rindal. Halsa, Tingvoll. Kristiansund, Averøy, Aure, Smøla

FolketalTettstad Molde Ålesund45 033* Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula8 397*7 505 Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa1 606 Smøla2 180 Aure Kommunar Møre og Romsdal 2013

Innbyggarar Region Ulsteinvik/Ørsta-Volda Region Ålesund Region Molde Region Sunndalsøra Region Kristiansund Region Surnadal7 602

Kor mange kommunar i Møre og Romsdal etter kommunereforma? Kva vil ein oppnå med kommunereforma. Oppgåver, målsetjingar og forventningar Kva er føresetnadane i kommunereforma. Rammer og struktur. Ikkje snakke mykje om: Prosess – frivillig eller «tvang» Fylkeskommunen si framtid.