Midsund kommune og kommunereformen

Presentasjon om: "Midsund kommune og kommunereformen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Midsund kommune og kommunereformen
Utredning fra Telemarksforskning 11/16/2018

2 Aukra Eide Fræna Molde Midsund Nesset Rauma Vestnes

3 Målene ved kommunereformen
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

4 Samfunnsutvikling sammen i ROR
Del 1: 2011 – Forstudie ved NIVI analyse Kommunene erkjente felles utfordring Del 2: «Forprosjekt interkommunalt samarbeid i ROR» Del 3: «Samfunnsutvikling og kommunestruktur»

5 Samfunnsutvikling og kommunestruktur – organisering
Prosjekteier: Medlemsmøtet i ROR Styringsgruppe: Styret i ROR og to tillitsvalgte Prosjektleder Britt Rakvåg Roald Prosjektgruppe: Rådmenn i ROR og Gjemnes og Sunndal kommuner Politisk arbeidsgruppe: 3 fra hver kommune 11/16/2018

6 Ekstern utredning Telemarksforskning og NIVI analyse 4 delrapporter:
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati Sluttrapport 20. mai med anbefalinger Innbyggerundersøkelse: Mai: Rauma, Fræna, Eide og Molde September: Aukra, Midsund og Nesset 11/16/2018

7 Metoden i utarbeiding av rapportene
Datamateriale fra SSB, Fylkesstatistikken, nykommune.no, Ekspertutvalget Intervju av rådmann, administrative ledere, politikere (ordfører, varaordfører, leder for opposisjon) om tjenestetilbud, økonomi, samfunnsutvikling, lokaldemokrati, samt synspunkt på ulike sammenslåingsalternativer Spørreundersøkelse (kommunestyre, eldreråd, ungdomsråd, administrativ ledelse, tillitsvalgte) om organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi, lokaldemokrati og sammenslåingsalternativer 11/16/2018

8 Strukturalternativene
Kommuner Innbyggertall per 1 Hele ROR – Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 62 304 2 Romsdalshalvøya – Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes 50 731 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide 18 784 4 Vestnes + Midsund + Aukra 12 242 5 Molde + Fræna + Eide 39 642 6 Nesset + Sunndal 10 130 7 Vestnes + Rauma 14 153 8 Molde + Fræna                     36 179 9 Fræna + Eide 13 250 10 Molde + Aukra 29 858 11 Midsund + Aukra 5 534 12 Midsund + Aukra + Fræna 15 321

9 Samlet oppsummering Alter-nativ Kommuner Samfunns-utvikling Økonomi
Tjenester Lokal- demokrati 1 Hele ROR – Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya – Aukra – Eide – Fræna – Midsund - Molde – Nesset - Gjemnes 3 Aukra – Eide – Fræna – Midsund 4 Aukra – Midsund – Vestnes 5 Eide – Fræna – Molde 6 Nesset – Sunndal 7 Rauma – Vestnes 8 Fræna – Molde                     9 Eide – Fræna 10 Aukra – Molde 11 Aukra – Midsund 12 Fræna – Aukra - Midsund

10 Samlet score - poeng

11 Anbefaling fra Telemarksforskning
Vi anbefaler at en framtidig kommunestruktur i Molde-regionen tar utgangspunkt i alternativ 2, som omfatter kommunene på Romsdalshalvøya. Dette er Molde, Nesset, Eide, Midsund, Aukra, Fræna og Gjemnes. En slik kommune vil utgjøre et funksjonelt samfunnsutviklingsområde, noe som er et viktig mål i kommunereformen. Et av fordelene ved dette alternativet er at både Fræna, Aukra og Gjemnes er med, alle disse kommunene har over 25 prosent innpendling til Molde. Dette alternativet får også positiv støtte i spørreundersøkelsen, og gjør det best av alle alternativene i vurderingene knyttet til samfunnsutvikling, tjenester (sammen med alternativ 10) og lokaldemokrati. 11/16/2018

12 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur 11/16/2018

13 Forventet befolkningsvekst
Molde er forventet å vokse mest av utredningskommunene. Det er ventet at Molde vil passere innbyggere i 2029. Videre er det forventet vekst i Eide, Fræna, Aukra, Midsund, Vestnes og Rauma. I Gjemnes, Nesset og Sunndal er det forventet nedgang i folketallet. Framskrivningene er gjort av SSB. Kilde: Fylkesstatistikk Møre og Romsdal Forventet befolkningsvekst i prosent fram mot 2024 (MMMM, mellomalternativet til SSB).

14 Arbeidsplassutvikling i kommunene
Tabellen viser det samlede antall arbeidsplasser (både offentlige og private) i 2004, 2008, 2012 og 2013 i kommunene. Siste kolonnen viser endringen fra 2004 til Tallene er hentet fra SSB. Molde skiller seg ut med den høyeste veksten i antall arbeidsplasser når vi ser på absolutte tall. Når det gjelder prosentvis endring (figuren under), så har Aukra den høyeste arbeidsplassveksten. Vestnes, Rauma, Aukra, Midsund og Fræna har også hatt vekst i antall arbeidsplasser. Gjemnes og Eide har omtrent det samme antallet arbeidsplasser i 2013 som de hadde i 2004. Sunndal og Nesset skiller seg ut med nedgang i antall arbeidsplasser. Spesielt for Nesset er dette dramatisk når vi ser på prosentvis endring. Over ¼ av arbeidsplassene i Nesset har blitt borte de siste 10 årene. For Sunndal sin del er nedgangen fra 2004 til 2013 på mindre enn 2 prosent. Årsaken er at det har vært vekst i arbeidsplassene fram til 2008 i Sunndal, mens i årene etterpå har antallet arbeidsplasser gått ned. Både Sunndal ( ) og Nesset ( ) har vært omstillingskommuner i nyere tid. 2004 2008 2012 2013 Endring 04-13 Molde 14710 16363 17170 17236 2526 Vestnes 2699 2985 2880 2914 215 Rauma 3309 3722 3562 3563 254 Nesset 1225 1163 945 916 -309 Midsund 760 796 791 849 89 Aukra 1036 1315 1309 1365 329 Fræna 3318 3529 3545 3535 217 Eide 1215 1258 1212 -3 Gjemnes 815 830 821 819 4 Sunndal 3813 3996 3750 -63 Sum 34904 37965 38073 38172 3268

15 Samfunnsutvikling - «Hverdagsregioner»
Pendlingsmatrise mellom kommunene i Romsdal++. I prosent. Kilde: SSB.

16 Bo- og arbeidsmarkedsregioner
Pendlingsmatrisen underbygger inndelingen i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bo- og arbeidsmarkedsregionene er blant annet delt opp ut fra senterstruktur, pendling mellom kommuner og reisetid mellom kommunesentre. Åtte av kommunene i utredningen inngår i bo- og arbeidsmarkedsregion Molde. Sunndal og Rauma er definert som egne bo- og arbeidsmarkedsregioner. Over tid kan inndelingen i bo- og arbeidsmarkedsregioner endres, for eksempel ved utbygging av nye samferdselsforbindelser som gir kortere reisetid og andre pendlingsmønstre. Bo- og arbeidsmarkedsregion Kommuner Molde Molde, Vestnes, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Rauma Sunndal Kommunene i Romsdal og omegn inndelt i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kilde: NIBR - Gundersen og Frants 2013

17 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Økonomiske virkemidler i kommunereformen – støttebeløp i prosent av brutto driftsinntekter Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Effekter på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år – i prosent av brutto driftsinntekter Effekter på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år – i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinster på administrasjon – i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon – i prosent av brutto driftsinntekter Endring i konsesjonskraftsinntekter Endring i demografikostander 11/16/2018

18 Gode og likeverdige tjenester
Befolkningsgrunnlag Interkommunalt samarbeid Relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester Samlet vurdering av framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon og administrasjon – i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 11/16/2018

19 Styrket lokaldemokrati
Relevant kompetanse, tilstrekkelig kapasitet og politisk handlingsrom Interkommunalt samarbeid Lokal identitet Oppgavepotensial for en større kommune Behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati 11/16/2018

20 Retningsvalg Midsund kommune

21 Anbefaling Molderegionen

22 Midsund – resultater fra intern spørreundersøkelse
Resultater: «Hvordan stiller du deg til følgende sammenslåingsalternativ?», på en skala fra 1-6. Gjennomsnitt. Respondenter fra Midsund.

23 Hvilke mål er viktige for Midsund?
Resultater: «Hvilke mål vil være viktig for deg dersom din kommune skal slå seg sammen med andre», på en skala fra 1-6. Gjennomsnitt. Respondenter fra Midsund.

24 Om Midsund i sluttrapporten
Kommuner (alt.) Fordeler Ulemper Hele ROR (1) Utgjør en naturlig arbeidsregion, blir en robust kommune, stort fagmiljø og godt potensial for næringsutvikling Uoversiktlig, sentralisering av oppgaver, få muligheter for påvirkning. Romsdalshalvøya (2) Tilsvarende som for hele ROR, men mer optimistisk til påvirkning og innflytelse i dette alternativet. Tilsvarende som for hele ROR. Midsund, Aukra, Eide, Fræna (3) Mye til felles innen bl.a. kultur og næring. Kommunen blir liten og for lite robust, små fagmiljø, store geografiske avstander. Dårlige forbindelser til fastland og hverandre Midsund, Aukra, Vestnes (4) Tilsvarende som for alternativ 3 Midsund, Aukra (11) Har tidligere tilhørt samme kommune, har mye til felles, begge er øykommuner, mange likheter i kultur og næringsstruktur. Aukra har god økonomi og Midsund god økonomistyring. Kjerringsundforbindelsen vil korte ned avstand. Kommunen vil for liten, mangel på kompetanse og fagmiljø, vil fortsatt være avhengig av interkommunalt samarbeid. Kjerringsundforbindelsen avgjørende for sammenslåing. Midsund, Fræna, Aukra (12) Administrasjonens og politikernes vurderinger. 11/16/2018

25 Alternativene for Midsund
Kommuner Poeng i utredningen Poeng i spørreundersøkelsen 1 Hele ROR 242,5 2,27 2 Romsdalshalvøya: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Gjemnes, Nesset 277,5 3,36 3 Midsund, Fræna, Aukra, Eide 227,5 2,71 4 Midsund, Vestnes, Aukra 187,5 3,33 11 Midsund, Aukra 157,5 3,57 12 Midsund, Fræna, Aukra 207,5 3,13 11/16/2018

26 Anbefaling Molderegionen

27 Videre prosess – anbefalt fra Telemarksforskning
Videre retningsvalg Vedtak i hvert kommune-styre Juni 2015 Forhandlinger/ intensjonsavtale Nedsette forhandlings-utvalg juni 2015 Forhandlinger høsten 2015 Ferdig utarbeidet intensjonsav-tale januar 2016 Innbygger-høring Offentlig debatt Innbygger-høring februar-mars 2016 Vedtak Endelig vedtak i kommunene - resultatet av prosessen med kommune-reformen. Mai 2016

28 Plan for høsten 2015 og våren 2016
Milepæl Tidsfrist Målsetting Vedtaksnivå Første sonderingsmøte 10. august 2015 Alle kommuner som ønsker å delta Diskutere visjon for arbeidet Forberedende samtaler sluttført 1. november 2015 Enighet om videre plan og hvilke alternativ er mest aktuell Innledende forhandlingsfase startes opp 15. november 2015 Finne det alternativet som hver kommune går for i det videre arbeidet Kommunestyrevedtak Innledende forhandlingsfase ferdig 1. februar 2016 Preferert alternativ velges i hver kommune Politisk vedtak om å inngå i prosess om intensjonsavtale og med hvilke kommuner 14.februar 2016 Oppstart utarbeiding av intensjonsavtaler 14. februar 2016 Lage kommunebilde for «ny kommune» Intensjonsavtale og beskrivelse «ny kommune» ferdigstilt 1. april 2016 Lag mål og prinsipper for ny kommune Inklusjonsstrategi for de som velger å ikke bli med i første fase Innbyggerundersøkelser og evt folkeavstemning 1. mai 2016 Vedtak i kommunestyrene om ny kommune 1. juli 2016 11/16/2018

29 Mer om utredningsprosjektet og om ROR
RORs nettside: Om utredningsprosjektet: 11/16/2018