Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Biovarme Biodrivstoff Biogass Bærekraftanalyser Universitetet for miljø- og biovitenskap Norsk institutt for skog og landskap Bioforsk Et virtuelt senter med ca 50 forskere,PhD og PostDoc

Hovedtrekk 1.Biogassforskning ”all time high” 2. Enzymer er framtida 3. Bærekraft blir avgjørende

Biogass Potensial omtrent 6 TWh per år Forskningsprosjekter i hele verdikjeden Biomasse Forbehandling Reaktorteknologi Gassforedling Biorest Samlet bærekraft FoU aktører UMB, Bioforsk, NTNU, Sintef, HiTelemark, Østfoldforskning, Sveriges landbruks- universitet og Ålborg universitet Stortingsmelding mai 2009 Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen

Hvorfor verdikjede Biogass = mye logistikk og mange eiere Sluttbruk til drivstoff, varme eller el.kraft Kamp om råstoff  suboptimalisering Virkningsgrad for hele kjeden som gjelder (klima, energi, økonomi) Biogass inngår også i CenBio

Krystallinsk cellulose Mer tilgjengelig cellulose Fermenterbar sukker Varme Enzymer Enzymer er framtida

Enzymers fortreffelighet  Naturens egen hjelper (katalysator)  Erstatter kjemiske reaksjoner  Er meget presise; ingen bi-produkter  Ingen forurensende kjemikalier  Lite energibehov  Kan katalysere prosesser som vi ikke har kjemisk teknologi til Svært nyttig enzym funnet (UMB-forskere, Science 2010) Stor betydning for biodrivstoff fra cellulose

CEN (Europas sertifiseringsorgan): kriterier for bærekraftig bioenergi Hele verdikjeder med definerte systemgrenser Biodiversitet Miljøhensyn Bruk av land, direkte og indirekte Regnskap for CO 2 og andre drivhusgasser Koblet til EUs Direktiv for fornybar energi Kommer i 2014 Jo høyere virkningsgrader jo bedre bærekraft Bærekraft blir avgjørende

Beslutningsmodell for skog og klima Prosjekt fra 2011: ”Decision support models for increased harvest and climate-motivated forest policies, ClimPol”. Utvikle nasjonale modeller for karbonkretsløp og scenarier for karbon-binding under forskjellige høsteregimer og tidsløp (20 år og 100+ år). Lag: Skog og landskap, UMB, UiO, Cicero, NTNU, METLA, Virginia State University

Skogøkologi ved uttak av greiner og topper til bioenergi 20 prosent av treets biomasse og potensiale på 5-6 TWh per år 1/3 igjen på feltet, barnåler N-rike C-lager i jord og vegetasjon Biomangfold i vegetasjon og soppsamfunn Sertifiseringsordninger for bærekraftig produsert biomasse

Takk for oppmerksomheten