GEOGRAFI Landformer dannet av isbreer og Løsmasseformer fra isavsmeltningstiden.

Isbree Er en masse av snø og is som beveger seg. Dannes på to måter 1) Indre årsaker (at snøkornene omkrystalliserer seg) 2) At det blir kaldere.

Indre årsaker

Ytre årsaker til at vi får istid The Day After Tomorrow Avstand fra sola (Milankovitch). http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=2203

Typen isbre setter spor på landskapet. Dersom man bruker en pepperkakeform, medfører dette at man får en annen pepperkake enn om man bruker en annen pepperkakeform. Pepperkakeformen=bretypen Pepperkaken= landformen dannet av bretypen.

Ulike bretyper Botenbre Dalbre Platåbre Innenlandsis Liten Stor landform

Botenbre Finner man i en liten skåleform i en del av en dal

Dalbre Er større enn botenbreen og går over hele dalen, ikke bare over skåleformen der botenbreen finnes

Platåbre Platåbreen går over flere daler og er enda større enn dalbreen.

Innenlandsisen Er enda større enn en platåbre, den knytter ulike platåbreer sammen over et innland. Som under siste istid.

Typer av isbre: BOTNBRE Det alpine landskapet er et resultat av botnbreenes erosjon. Breene graver seg inn i fjellmassivet fra alle sider og lager en skålformet fordypning

Typer av isbre: DALBRE Dalbre er større en botnbre. Kan kalles ”forvokst botnbre”. Den dekker et større område av en dal

Typer av isbre: PLATÅBRE Platåbre dekker et større fjellområde og beveger seg dit isoverflaten heller. Består vanligvis av flere dal og botnbreer.

U-DAL

FJORD, ”druknet u-dal”

Enda noen Hengende daler

Hva som gjør at breene kan lage (u)-daler, botner, fjorder, platå Erosjon under breen Frostforvitring under breen

Formene som sitter igjen etter at isen er smeltet og som lages i fast fjell kalles erosjonsformer. Alle typer udaler, platåer (vidda), botner, fjorder, fjordsjøer. Skuringsstriper Rundsva Alpint landskap Flyttblokker (liten del av fast fjell)

RUNDSVA, eksempel fra hovedøya, Oslo

SKURINGSTRIPER

Isbreene eroderer landskapet relativt hurtig og lager et: Alpint landskap Bildet viser det alpine landskapet sett fra Galdhøpiggen mot sørøst. Breen midt på bildet er Hellstugubreen. Legg merke til det ”spisse” landskapet med U-daler, hengende daler, tinder og egger.

Flyttblokker

Løsmasseformer fra isavsmeltingstiden Morenejord Breelvavsetninger Marin grense Raviner (leirsletter).

Morenejord Bunnmorene (under breen) Sidemorene (ved siden av breen) Endemorene (ved slutten av breen, i enden) Midtmorene (i midten under breen)

Breelvavsetninger Esker Breelvesletter Breelvedelta

https://no. wikipedia. org/wiki/Esker#/media/File:Esker_Einunndalen https://no.wikipedia.org/wiki/Esker#/media/File:Esker_Einunndalen.JPG

http://www. arcticsystem. no/no/outsideworld/glaciers/glaciers-melting http://www.arcticsystem.no/no/outsideworld/glaciers/glaciers-melting.html

Marin grense Havets høyeste nivå etter siste istid Jorda presset ned, havet gikk lengre opp. 200 m.

http://sciencepub.blogg.no/1217862699_kongsfjorden_geologi_.html

Raviner (leirsletter) Marin leiere oppstod der hvor elver transporterte finkornet løsmasse ut i havet. Når havet trakk seg tilbake, ble salt leire liggende tilbake. Noen steder ble det dannet raviner, eller leirsletter.

Endemorene (Ramorenen) Eksempel fra Svelvik

Sidemorener går sammen og danner midtmorene

Midtmorene, Storbreen i Jotunheimen Midtmorenen på Storbreen i Jotunheimen er dannet ved at to brearmer går sammen. To sidemorener blir til en midtmorene. Bakerst i bildet ses den fjellknausen som gir opphav til midtmorenen.

Bunnmorene avsatt under isbreen

Alle disse avsetningene består av morene Morenejorda skiller seg ut ved at den ikke er sortert. Det betyr at den inneholder alle typer løsmateriale fra leire og sand til store steinblokker.

Film, esker, geologi, bergarter http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/803824/