-og hvilke muligheter det gir

Presentasjon om: "-og hvilke muligheter det gir"— Utskrift av presentasjonen:

1 -og hvilke muligheter det gir
Naturgrunnlaget -og hvilke muligheter det gir Grønt Entreprenørskap Bjørkelangen, 6. april 2017 Mona Bakke Myrvang For virkelig å forstå hva naturgrunnlaget er, og hvilke muligheter det gir, må vi foreta en reise tilbake i tid, reisen fortsetter så til jordens indre, og til jordens ytre. Å forstå naturgrunnlaget er et enormt fagområde.

2 Oversikt Naturgrunnlaget i Norge Landformer og naturmiljø
historisk perspektiv Landformer og naturmiljø Nye muligheter i et moderne samfunn

3 Naturgrunnlaget i Norge
Berggrunn og mineraler Løsmasser og avsetninger Landskap Naturtyper Naturgrunnlaget i Norge er summen av de geologiske og klimatiske prosesser som har dannet de ulike typer berggrunn, løsmasser og avsetninger, landskap og naturtyper. Det er de naturgitte forutsetningene i et område, som danner grunnlaget for og gir opphav til eventuelle bosetning og næring. Naturgrunnlag, ressursgrunnlag og næringsgrunnlag er ord som gjerne brukes om hverandre.. Vi snakker ofte om naturgrunnlaget når vi snakker om landbruk, eller bruk av land, og de ressursene som er tilgjengelige på et område for verdiskaping. Og sett i et historisk perspektiv så har naturgrunnlaget i stor grad påvirket bosetningsmønstre, helt fra steinalderen og frem til nyere tid. For å forstå dette, må vi gå inn i berggrunnsgeologien, mineralogien, og de geologiske og klimatiske prosessene som har dannet landet vårt.

4 Naturgrunnlaget i et geologisk perspektiv
Sør-Varanger, Finnmark Urtid: Grunnfjellet dannes Sedimentering av mineraler Jernmalm ble dannet i store mengder! Jernmalm fra Sør-Varanger Naturgrunnlaget i dag er et resultat av 4.6 milliarder år med geologiske, biologiske, hydrologiske og klimatiske prosesser. Store deler av Norges land er bygget opp av bergarter som ble dannet i jordens Ur-tid (prekambrium). Dette er grunnfjellet vårt: bestående overveiende av gneiser, granitter og andre dypbergarter, omvandlede sedimenter og vulkanske bergarter. Vi finner grunnfjell opp til 3000 millioner år gamle i Finnmark og Lofoten. De største sedimentære jernmalmene ble skapt i jordens Ur-tid, altså i prekambrium da fotosyntetiserende organismer økte oksygen i atmosfæren slik at jern felte ut i havene. Disse malmforekomstene har vært viktig for sysselsetting mange steder i landet, som jernmalmgruven i Sør-Varanger, der vi også finner rester av det eldste grunnfjellet vårt oppe i dagen. Denne gruven ble avviklet i november 2015.

5 Naturgrunnlaget i et geologisk perspektiv
«Kambrosilur» Dyr med harde deler  fossiler Trilobitter, koraller, etc. Store avleiringer Oslofeltet I dag: Skifer, kalkstein, sandstein Forvitrer lett, gir svært god jord, f.eks Mjøsområdet Trilobitt-fossil fra Ordovicium (snl.no) I perioden kambrosilur fikk vi en oppblomstring av dyr med harde ytre skall, der de mest kjente er Trilobitter, koraller, brachiopoder osv. De fantes i enorme mengder, og da de døde ble de avleiret i havene, iblandet mudder, sedimenter, sand osv. Vi finner rester av kambrosilurske bergarter rundt Oslofeltet. Gjennom ulike omdanningsprosesser ble disse avleiringene herdet eller forsteinet til det vi har i dag, bergartene skifer, kalkstein, sandstein og så videre.

6 Marmor. (www.geo365.no/geoturisme)
Kalkstein til sementproduksjon. (Norcem Kjøpsvik, Tysfjord i Nordland.) Marmor. ( Kalking. (myweb.ecoplanet.com) Oppdalskifer. ( Kalk brukes i dag i store mengder som bygningsmaterialer og byggestein. For eksempel operataket er dekket med marmor, som er herdet kalkstein. Skifer brukes mye, som for eksempel natursteinheller, som denne Oppdalskiferen. Kalkstein brukes også i sement og betong. Bildet øverst til høyre viser kalksteinsbruddet i Tysfjord.. Kalkstein brukes i blant annet papir og maling Og ikke minst som landbrukskalk, som dere ser på bildet nederst til venstre.

7 Naturgrunnlaget i et geologisk perspektiv
Fjellkjedene –rester av den Kaledonske fjellkjededannelsen. I intrusivene mellom foldingene finner vi kisen (gruveindustri) Nordryggen i dag Sjøskorpion (Rudstangen, Ringerike mill. år siden) Den kaledonske fjellkjeden ble dannet da to store kontinentplater kolliderte. Bergarter fra begge plater ble skjøvet og foldet sammen. Den kaledonske fjellkjededannelsen la grunnlaget for det ville og karrige landskapet som preger vår natur og kultur. Den kaledonske fjellkjeden preger i stor grad Norsk geologi, og oppsto da de to enorme kontinentene Laurentia og Baltica kolliderte i Devon. I 1910 ble en av Norges flotteste fossiler funnet på Ringerike. 75 cm lang. Den stammer fra tiden Silur.

8 Naturgrunnlaget i et geologisk perspektiv
Yrende dyreliv. Danner grunnlaget for organiske avsetninger (kull og olje) Sen-Karbon/Perm: vulkaner i Oslofeltet: Osloriften  Drammensgranitt, Larvikitt ertsmineraler og malm Sølvet i Kongsberg Kobberkis/svovelkis etc. Fordi i perioden ordovicium og framover mot Trias eksploderte artsrikdommen i havet. Døde plante- og dyrerester ble etter hvert dekket av store tykke lag med sedimenter. I sen-karbon var det stor vulkansk aktivitet i Oslofeltet. Magmatiske dypbergarter som Drammensgranitten ble dannet i denne perioden da disse trengte opp til overflaten i riftninger. Kalt Osloriften. Mye tungmetaller ble felt ut i riftinger i denne perioden via hydrotermale prosesser. Altså når bergartsmelte kom i kontakt med væsker/fluider. Denne prosessen i karbontiden gjør at det er mulig å finne mye av ertsmineraler og malmer som både sølv, sink, kobber, bly og jern.

9 Naturgrunnlaget i et geologisk perspektiv
Mellomalder –krypdyrene og øglenes alder. Grunnlag for olje og gass i Nordsjøen Ocean Viking, Nordsjøen I jordens mellomalder (mesozoikum), ble kontinentalsokkelen bygget opp, altså den delen av havbunnen utenfor kysten vår som tilhører vår kontinentplate. Kontinentalsokkelen er en nøkkelressurs for norsk næringsvirksomhet, der fiskeri og havbruk årlig står for en produksjon på mellom 2.5 og 3 millioner tonn! Norge er en av de ledende oppdrettsnasjoner på verdensbasis (nibio). Mellomalderen, trias, jura og kritt, er først og fremst øglene og krypdyrenes alder, men i denne perioden begynte oljen og gassen i Nordsjøen å dannes. Enorme mengder med dyrerester har nå blitt begravet under store mengder slam, sand og silt. Høyt trykk og temperatur over tid omdannet disse restene til olje og gass. I dag står olje og gassindustrien for hele ¼ av Norges brutto nasjonal produkt (BNP). Vi er nå på vei inn i en ny fase, det grønne skiftet, hvor det å finne alternative kilder står på agendaen.

10 Naturgrunnlaget i dag Erosjon Isbreer
I kvartær endret klimaet seg, ble kaldere. Havnivået sank opp til 120 meter, og mye vann ble bundet i is på land. Isbreer. De siste 2.5 millioner år har vi hatt omkring 40 istider! Klimaet og temperaturen på jorda har med andre ord variert mye. Isen skurte og malte opp berggrunnen, og la igjen store masser med løsmasser, det vi kaller morene. Den siste istiden var for ca år siden. Dyre- og plantelivet blomstret opp. Vi fikk landheving da trykket fra isbreene forsvant. Landhevingen pågår fortsatt. Og hvorfor forteller jeg dette? Jo…

11 Naturgrunnlaget i dag nasjonalparkstyre.no Reinsforsen, Ranaelva (snl.no) Norge har et variert landskap, som i dag på mange måter er formet av isbreer og elver. Og naturgrunnlaget vårt er delvis et resultat av alle disse geologiske prosessene jeg har snakket om hittil. Bildet til venstre viser isbreens og breelvens herjinger i terrenget. De store høydeforskjellene fra fjell til hav gjør at Norge har unike muligheter for å utnytte vannkraften. Bildet til høyre viser vannkraftverket på Reinsforsen nær Mo i Rana. Hele 99% av kraftproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft (snl.no).

12 Oversikt Naturgrunnlaget i Norge Landformer og naturmiljø
historisk perspektiv Landformer og naturmiljø Nye muligheter i et moderne samfunn

13 Landformer Elvesletter/delta Kyst Fjell og daler Alpin
Flat/lavlandsbygder Strandlinje Vidde/slette Mange av de landformene vi finner i Norge bærer i dag preg av isens herjinger i kvartærtiden. På vidda har isen skurt ned landet helt paddeflatt. Gjennom landhevingen etter istiden, steg landet mest i vest, og gjorde at isen fikk best tak her, og gitt oss høye fjell og dype daler. Det alpine landskapet ble dannet av botnbreer som gravde seg godt inn i fjellsidene. Isen har erodert i fjellsidene, gravd ut daler, demmet opp innsjøer, og ved nedsmeltingen av isbreene, fortsatte breelvene å grave seg nedover i landskapet. Breelvene førte med seg erodert løsmateriale i form av grus, sand, silt og leire, og avsatte dette langs elvebreddene, eller førte de fineste partiklene med seg helt ut til havet. Andre landformer er for eksempel kystlandform, elvesletter og strandlinje. Under marin grense finner vi gjernehavavsetninger, som i stor grad består av de fineste mineralpartiklene; leire. Flatbygdene (slettebygdene) på Hedmarken er kambrosilurske bergarter dekket av store mengder morenemateriale. Det varierte landskapet vårt gjør Norge rikt på naturressurser, i forhold til både Fiskeindustri, vannkraft, petroleum, Jordbruk, Skogbruk, Gruvevirksomhet, Reiseliv og turisme, Steinbrudd og Utmarksressurser. Men disse ressursene er ikke bare et resultat av landformene dannet av geologiske prosesser.

14 Kaledonske bergarter Vegetasjonssoner
Kilde. Nasjonalatlas for Norge. R. Moen Kartet til venstre viser en grov oversikt over de kaledonske bergartene i Norge. I hovedsak så er det rosa grunnfjell, her er de kaledonske bergartene erodert vekk, så vi står igjen med grunnfjellet. Mens bergarter i brunt, lilla og grønt er rester av den kaledonske fjellkjedefoldningen. Og så ser vi Oslofeltet i mørkrosa, som er en nedsenkning, gryte med med en spesiell og kompleks geologi. Kartet til høyre viser utbredelsen av de ulike vegetasjonssonene i Skandinavia. Vegetasjonssonene sier noe om vegetasjonens vekstvilkår avhengig av klima. Og bare ca. 3% av Norges areal er i dag dyrket mark. Vi ser her på sommer- og vintertemperaturer når vi skiller mellom vegetasjonssoner. Boreonemoral sone i oransje er preget av edelløvskog, med et enormt rikt artsmangfold og fruktbar jord. Vegetasjonen er noe mer følsom for kulde, og finnes helst langs kysten i sørlige deler av Norge. Sørboreal sone i gult har mer barskog, men også noe edelløvskog og oreskog. Nordboreal sone eller fjellskog i grønt, er mer bjørk og glissen barskog. Fjell dominerer 44% av Norges areal. Alpin sone i blått er over skoggrensa, med mer busk og grasvekster. Men fortsatt en stor artsrikdom. MEN berggrunnen er mange steder fullstendig tildekket av løsmateriale. Morene, breelv, og elveavsetninger fra istiden i kvartær. Jordartene er gjerne stedegne, og bærer preg av opphavsmaterialet (altså berggrunnen). Ikke alltid, slik som i områdene under marin grense, som her i Aurskog-Høland. Her kan marine avsetninger ha blitt transportert med elver over lengre avstander, og ikke nødvendigvis avspeile berggrunnen. Under marin grense finner vi gjerne havavsetninger, som i stor grad består av de fineste mineralpartiklene; leire. På grunn av landheving kan marin grense i dag befinne seg opp mot 220 meter, som vi finner i Skåldalen i Oslo.

15 Berggrunn, jordarter og jordbruk –en sammenheng?
Bergarter Arealressurs Løten Løten Hamar Hamar Hamar Morenejord fra grunnfjellet; granitter og gneiser, harde bergarter som forvitrer langsomt (næringsfattig) Morenejord fra kambrosilurske bergarter som forvitrer lett og gjør jorda fruktbar (næringsrik) Hedmark er i stor grad et morenelandskap, et resultat av isens herjinger i kvartær, og breelvene har fraktet og avsatt løsmateriale og gitt opphav til ulike jordarter. På bildet ser vi et utsnitt av berggrunnskart over Mjøsregionen, i ytterkanten av Oslofeltet. Berggrunnen her er kambrosilurske bergarter. Her ser vi et skarpt skille i berggrunnsgeologien. Det rosa er grunnfjell dominert av granitt, gneis, sandstein og kvartsitt –svært harde og næringsfattige bergarter. Derfor er jordsmonnet i dette området svært næringsfattig. Ser vi på Hamar og omegn er berggrunnen dominert av svært næringsrike og kalkrike bergarter som leirskifer, kalkspat og dolomitt. Dette gjør at flatbygdene på Hedmarken egner seg godt til dyrking av jorda, mens områder oppover langs østerdalen er mer egnet til skogbruk. Det er viktig å være klar over de naturgitte forutsetningene i et område med tanke på typer næringsvirksomhet. Det er en grunn for at skogbruk er mer utbredt oppover Østerdalen, mens jordbruk er mer utbredt i Mjøstraktene. Siden andre verdskrig er minst 1,2 millionar dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter) dyrka og dyrkbar mark blitt omdisponert til andre føremål – i snitt nær dekar om året.  Dei siste åra har trenden snudd. I 2004 kom det eit nasjonalt jordvernmål om å redusere den årlege omdisponeringa av dyrka mark med 50 prosent innan Målet blei konkretisert til at den årlege omdisponeringa skulle bli redusert til under 6000 dekar (6  millionar kvadratmeter) dyrka jord.  Jordbruk i Norge er preget av geografisk beliggenhet og naturforhold, og ca 3% av totalt landareal er egnet som jordbruksareal, og 20% er produktiv skogmark (snl). har en over 4000 år gammel historie. Rester av husdyrhold og jordbruk finner man helt fra yngre steinalder (2500 år før vår tidsregning). Man bosatte seg i utgangspunktet i forbindelse med elveutløp eller ved kysten der man hadde tilgang på vann og selvdrenerende jord. Spesielt leirholdig jord, som vi gjerne finner under marin grense viste seg god til å dyrke, med sin evne til å binde vann og næring, og bufre variasjoner pH, vann og næring.

16 Jordkvalitet har betydning for hva vi bruker den til
Arealer med noe dårligere jordkvalitet, men som er verdifulle som beiter. (Foto fra Sirdal: Johnny Hofsten, Skog og landskap) Grønnsaksdyrking på jord med god kvalitet. (Foto fra Songdalen: Johnny Hofsten, Skog og landskap) Hva vi bruker jorda vår til er avhengig av hva slags kvalitet jorda har, klima, topografi etc. Cirka 4% av Norges yrkesaktive befolkning driver med jordbruk (snl.no). Naturgrunnlaget når vi snakker om jordbruk er bestemt av både klima, terreng, jordsmonnets dybde og fruktbarhet

17 Grønt entreprenørskap
Syntese i landskapet Geologi: - kalkfjell Vegetasjon: - edelløvskog Topografi: - sørvendt Jordvann: - rikelig Klima: - varmt Jordsmonn: - næringsrikt Grønt entreprenørskap Men et landskap er ikke et resultat av kun geologiske prosesser. Naturmiljøet vårt er et system, der hovedkomponentene landformer, vann og vegetasjon inngår. Klima og breddegrad spiller en viktig rolle. «Ethvert klima har sitt spesifikke landskap».

18 Naturgrunnlaget – flere muligheter
Økoturisme Kildevann Foto: Nils Rustad Oppdrett Skogressurser Norge er rik på naturressurser. Hovedvekten av verdiskaping har jeg allerede nevnt: petroleumsbransjen, vannkraft og havbruk. I tillegg har vi store naturressurser innen jord- og skogbruk, samt geologiske ressurser som naturstein, pukk, sand, grus og malm. For ikke å snakke om turisme. Skogressurser kan brukes til blant annet byggematerialer, flis, papir, boregaard forteller mer om dette seinere. Vannressurser er det mye av i Norge. Nils Rustad er en lokal entreprenør fra Østerdalen har greid å utnytte kildevannet på tomta til næringsvirksomhet. De fikk en gjev miljøpris i 2015 for miljøvennlige drikkekartonger, men foreløpig kan ikke slike kartonger konkurrere økonomisk med billig plastemballasje. Oppdrett av laks og ørret har bidratt til den største verdiskapingen innen oppdrettsnæringen. Men Norge har betydelige ressurser for innlandsfiskeoppdrett.. Ferskvannsfiskeoppdrett kan ha et stort potensiale for å bidra med verdiskapning i distriktene! Forskere ved NIBIO tester nå ut lukkede ferskvannsoppdrett, såkalte nullutslippssystemer (rapport januar 2016). Dette kan gi grunnlaget for en helt ny næring i innlandet. Fiskemøkka inneholder mye næring, blant annet fosfor, og kan brukes til å dyrke salat f.eks. Dette kan være god bioøkonomi, der avfallet fra næringa brukes til noe fornuftig. Det rike landskapet i Norge byr også på mange muligheter innen turisme. Terje vil snakke mer om dette etterpå.

19 Ny teknologi krever metaller
Moderne solcelle: 16 ulike metaller Mobiltelefon: 40 ulike metaller Elbil: 3 ganger så mye kobber som bensinbil  Bredere utnyttelse av eksisterende mineralressurser? Kilde: Heldal, T. (NGU). Mineralressurser -alle forekomster Mineralressurser -i produksjon Det er en enorm teknologiutvikling i dag. Mye av den nye teknologien krever mer metaller. En moderne solcelle bruker rundt 16 ulike metaller, mens en mobiltelefon trenger opp til 40 ulike metaller! Med det grønne skiftet, og utfasingen av petroleum, er det antatt at behovet for kobber vil øke. En elbil bruker 3 ganger så mye kobber som en bensinbil. I Norge har vi et hav av potensielle mineralressurser, som kartet fra NGU til venstre viser. Ressursene som faktisk er i produksjon i dag vises i kartet til høyre. I de enkelte virksomhetene er det ofte fokus på et eller noen få mineraler. Fordi behovet for et bredere spekter av mineraler vil øke i fremtiden, er det et stort potensial for en bedre utnyttelse av mineralressursene. Det er et større fokus på en kretsløpstankegang, eller resirkulering. Det å ta i bruk avfall og avgang fra en industri og utnytte dette som en ressurs i andre formål.

20 Det grønne skiftet Resirkulering Fornybare ressurser
Sekundære gjødselkilder «Ny steinalder» Foto: Thinkstock (Foto: Bjørn Rørslett, forsking.no) Matjord Stjernøy Norge: Karbonatitt-steinmel Spanish River Canada: Karbonatitt-steinmel Steinmel: Remineralisering av jord. Spanish River Carbonatite selges i store kvanta tonn i Norge har sin egen variant av denne: Steinmel fra Stjernøy. Matjord er også en begrenset ressurs. Det grønne skiftet vil innebære at vi må tenke nytt. En betydelig andel av næringsvirksomheten i Norge bygger på begrensede ressurser, som petroleum og til og med matjord. Det tar 2000 år å bygge opp 10 cm god matjord. Denne jorda tapes i katastrofal grad i dag pga rovdrift, erosjon og avrenning. Det forskes i dag på å bruke avgang fra gruveindustrien mer fornuftig enn å deponere det på land eller i hav. I samarbeid med NMBU og NGU har Sibelco Nordic gruveselskapet på Stjernøy gått inn for forskning på bruk av avgang fra gruve som mineralgjødsel i landbruk. De har til og med fått Debiogodkjent noen steinmelprodukter som en periode ble forhandlet gjennom Franzefoss kalk. Men det har vært liten villighet blant bønder til å ta dette i bruk. Blant annet fordi prisene ikke kan konkurrere med lettløselig kunstgjødsel. Husdyrgjødsel er en viktig ressurs til plantenæringsstoffer. Det forskes i dag på å bruke og gjenvinne avfall fra fiskeindustri og kloakkslam som gjødsel. Spesielt med tanke på resirkulering av fosfor.

21 Takk for oppmerksomheten!
Foto: estudie.no

22 Referanser Heldal, T. (2017). Mineraler for det grønne skiftet, NGU. Haug, Lise (2006): Ferskvannsoppdrett 06 –Utfordringer og muligheter. Bioforsk FOKUS. Nr. 11 Vol