Fagevalueringer i Forskningsrådet - ny runde for samfunnsvitenskap Informasjonsmøte 19. februar Jon Holm

Forskningsrådets fagevalueringer - kjennetegn  Utføres av internasjonale fagfeller som kan vurdere norsk forskning i et internasjonalt perspektiv  Gir anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet, effektivitet og relevans i forskningen  Følges opp av:  Institusjonene i deres strategiske arbeid  Forskningsrådet gjennom støtte til nasjonale tiltak  Kunnskapsdepartementet gjennom stortingsmeldinger og i dialogen med UH-institusjonene

Forskningsrådets fagevalueringer - historikk for humsam  Evaluering av humanistisk forskning (pågående)  Nordisk evaluering av idrettsvitenskap (2012)  Evaluering av geografiforskning (2011)  Evaluering av sosialantropologisk forskning (2010)  Evaluering av sosiologi (2010)  Evaluering av filosofi og idehistorie (2010)  Evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge (2009)  Evaluering av historieforskningen (2008)  Evaluering av utviklingsforskning (2007)  Evaluering av økonomifaget (2007)  Evaluering av nordisk språk- og litterturforskning i Norge (2005)  Evaluering av pedagogisk forskning (2004)  Evaluering av statsvitenskap (2002)

Forskningsrådets fagevalueringer - noen observasjoner  En evaluering tar 2-3 år å gjennomføre… …og oppfølgingen strekker seg over 3-5 år  Det går lang tid mellom hver evaluering  Ønskelig med evalueringsdata som kan oppdateres oftere uten stor arbeidsinnsats fra miljøene

Forskningsrådets fagevalueringer - spørsmål  Hvordan effektivisere evalueringsprosessene?  Hvordan følge opp mellom evalueringer?  Hvordan synliggjøre forskningens betydning for utdanningsoppdraget ved UH-institusjonene?  Hvordan synliggjøre forskningens betydning for samfunnet utenfor akademia?  Hvordan synliggjøre og vurdere tverrfaglighet?

Ny modell for fagevalueringer 1/2  Bruk av bibliometriske data  CRIStin  Internasjonale databaser (WoS, Scopus, Google Scholar)  Kan oppdateres mellom evalueringene  Vurdering av fagene ut fra publiseringsprofil  Supplert med institusjonenes egenvurderinger  Gjør det mulig å sammenlikne på tvers av fag og institusjoner  Vurdering av forskergrupper basert på:  Egenvurdering for forskergrupper  CV for gruppemedlemmer  Et begrenset antall publikasjoner  Synliggjør forskning på tvers av fag og institusjoner BREDDE SPISSSPISS

Ny modell for fagevalueringer 2/2  Utdanning som kontekst for forskning  UH-institusjonene er utdanningsinstitusjoner  Kunnskapsdepartementet etterspør kunnskap om forholdet mellom forskningskvalitet og utdanningskvalitet  Metode = identifisere koplinger forskning  utdanning  Synliggjøre samfunnsbidrag  Evalueringen skal synligjøre mangfoldet av samfunnsbidrag fra samfunnsvitenskapelig forskning  Metode = Innsamling av eksempler (impact-cases)

Evaluering av samfunnsvitenskap avgrensning Flere institusjonelle utgangspunkt for avgrensning:  Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskap med underliggende fagråd  Andre relevante nasjonale råd i UHR  Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)  Nasjonalt råd for lærarutdanning (NRLU)  Forskningsinstitutter med samfunnsvitenskapelig forskning

Evalueringens struktur Social Sciences in Norway Panel 1Panel 2Panel 3Panel m n Institution AInstitution BInstitution C D-X Group a Group b c-z

Evaluering av utdanningsforskning  Skal identifisere og analysere sentrale utviklingstrekk i feltet  Vurdere forskningens kvalitet, samhandling, relevans og samfunnsbidrag  Gi grunnlag for ny nasjonal forskningsstrategi  Omfatter miljøer innen utdanningsvitenskap, lærerutdanning og samfunnsvitenskap  Bredt sammensatt panel av internasjonalt anerkjente forskere

Evaluering av utdanningsforskning  Inngår i evalueringen av samfunnsvitenskap  Avgrenses i forhold til andre paneler  NIFUs kartlegging av forskningsfeltet  Vitenskapelig ansatte, omfang og konsentrasjon  Koordinert datainnhenting  Igangsettes våren 2016 Eget informasjonsmøte fredag 18. mars

Evalueringens struktur Social Sciences in Norway Panel 1Panel 2Panel 3 Educational Research n Institution AInstitution BInstitution C D-X Group a Group b c-z

Evalueringens struktur Social Sciences in Norway Panel 1Panel 2Panel 3 Educational Research n Institution AInstitution BInstitution C D-X Group a Group b c-z

Evaluering av samfunnsvitenskapelige utdanninger v/NOKUT  Oppdrag fra KD:  Utvikle en modell for fagevalueringer der både utdanning og forskning inngår.  Samarbeid mellom NOKUT og Forskningsrådet.  NOKUT utvikler ny modell for evaluering av utdanninger  NOKUTs virkemidler:  Akkreditering  Tilsyn  Rådgivning  Incentivordninger  … og evalueringer.

NOKUTs virkemidler  For å oppfylle minimumsstandarder nedfelt i forskrift:  Akkreditering  Tilsyn med utdanninger  Periodisk tilsyn med kvalitetssikringsystemer  For å stimulere til kvalitetsheving  Søknadsveiledning  Rådgivning  Incentivordning (SFU)  Evaluering

Modell for kombinerte fagevalueringer – pilotering med SV-fag  Samspill mellom forskning og utdanning  Litteratur og metodestudie v/NIFU  Identifisere modeller og indikatorer  Modellutvikling i 2016  Fagevalueringer i Forskningsrådet  Utdanningsevalueringer i NOKUT  Institusjonene vil bli bedt om å beskrive kopling av forskning og utdanning i sine egenvurderinger  NOKUT vil teste ny modell for utdannings- evalueringer på 2-3 samfunnsvitenskapelige fag i 2017

Referansegruppe for kombinerte fagevalueringer  Sonni Olsen (UiT)  Anne Kristine Børresen (NTNU)  Tanja Ellingsen (NTNU)  Ingjerd Hoëm (UiO)  Bjørn Stensaker (UiO)  Tom Are Trippestad (HiB)  Jarl Giske (UiB)