Sykepengefellen Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Røed Frischsenteret
”Arbeidsgiver er en nøkkelspiller i arbeidet for å unngå jobbrelaterte helseproblemer og bidra til rask retur til arbeid fra sykefravær” OECD 2010
”Arbeidsgiver er en nøkkelspiller i arbeidet for å unngå jobbrelaterte helseproblemer og bidra til rask retur til arbeid fra sykefravær” OECD 2010
”Arbeidsgiver er en nøkkelspiller i arbeidet for å unngå jobbrelaterte helseproblemer og bidra til rask retur til arbeid fra sykefravær” OECD 2010
”Arbeidsgiver er en nøkkelspiller i arbeidet for å unngå jobbrelaterte helseproblemer og bidra til rask retur til arbeid fra sykefravær” OECD 2010
Eksperimentet 1.April 2002: Arbeidsgiver kan nå søke om refusjon for sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom fraværet er svangerskapsrelatert Motivasjon: Bedre insentiver for å ansette unge kvinner Naturlig eksperiment: Gravide vs. andre kvinner, før og etter reformen Utfall: Sykefravær og tid til jobb etter utdannelse
Del 1: Effekter på sykefravær Identifiserer gravide etter faktiske fødselsdatoer For hver gravid finner vi en ”match” – Kvinnelig kollega med (omtrent) samme alder og inntekt Følger kvinnene fra de blir gravide (ca.) til 35 dager før fødsel
Fravær: Varighet og insidens Modell for overganger mellom arbeid og fravær DiD: – Før og etter reformen – Gravide og ikke-gravide kvinnelige kolleger – Hvordan tidsutviklingen til gravide skiller seg fra tidsutviklingen til andre kvinner Leter etter fire effekter av reformen – α 11 : Økt insidens for dem som fikk fjernet arbeidsgiverperioden – α 12 : Redusert insidens i tilfeller der arbeidsgiver heller ikke før betalte – α 21 : Redusert retur til jobb i det som var arbeidsgiverperioden – α 22 : Raskere retur til jobb i der arbeidsgiver heller ikke før betalte
Insidens Hvordan forandret insentivene seg? Work > 16 days Day 1-16Day Before: E. Pays After: G. Pays G. pays Work < 16 daysDay 1-16Day G. pays Abs > 16 days
Insidens Estimerte effekter α 11, h1: increased incidence α 12, h2: reduced incidence Work > 16 days Day 1-16Day Before: E. Pays After: G. Pays G. pays Work < 16 daysDay 1-16Day G. pays Abs > 16 days
Retur til arbeid fra sykefravær: Hvordan forandret insentivene seg? Day 1-16Day Before: E. Pays AfteR: G. Pays G. pays Work > 16 days Day 1-16 Day G. pays Work < 16 days
Spell duration: Estimerte effekter Day 1-16Day Before: E. Pays AfteR: G. Pays G. pays Work > 16 days Day 1-16 Day G. pays Work < 16 days α 21, h3: Reduced hazard to work α 22, h3: Increased hazard to work
Results
Total effects, from simulation : # Absence days during pregnancy% Change Pre reform82,0 Direct effects only (α 11, α 21 )84,73,3 Total effect (α 11, α 21, α22, α 21 )82,50,6
Del 2: Jobbmuligheter for unge, nyutdannede kvinner Ikke sysselsatte avgangsstudenter (3 mnd før skolen slutter), Varighetsmodell for veien ut i jobb DiD: – Før og etter reformen – A: Menn vs kvinner – B: Nygifte kvinner med færre enn 3 barn vs. andre kvinner
Resultater Reformeffekt – A (Menn vs kvinner) : 8,4% (***) – B (Nygifte vs andre) : 5,1% (not sign.) Alternative spesifikasjoner – Innen utd.gruppe x avgangstidspunkt (A: 6,8%) – Smalere tidsvindu (01-03): (A: 6,5%, B: 5,2%)
Konklusjon Insentiver rettet mot arbeidsgiver har betydning for ansattes sykefraværsmønster – Arbeidsgiver betaler i dag omlag 1/3 av sykepengene – Men, det er innrettet slik at det gir liten eller ingen fraværsreduksjon – Betalingsplikten skulle ikke vært begrenset til en innledende fase – da dette skaper en felle Avveining mellom inkludering og utstøting
Artikkelen heter: The sick pay trap og du finner den her: