Spredning av kommunale boliger En studie av politikk og resultater i Oslo kommune MASTEROPPGAVE I SAMFUNNSGEOGRAFI RAGNHILD ERTSHUS

«Byrådet mener denne situasjonen er uholdbar, og at man derfor må starte et langsiktig arbeid med tanke på å oppnå en bedre geografisk spredning og variasjon i den kommunale boligmassen. Ideelt sett burde den enkelte bydel ha tilstrekkelig med kommunale boliger innen egne grenser til å dekke sitt behov for den del av boligtildelingen som skjer på sosiale og medisinske kriterier» (Byrådet Oslo kommune, 1994)

Problemformuleringer 1.Hvilke politiske argumenter og intensjoner ligger bak målet om å spre kommunale boliger? 2.Har Oslo kommune maktet å spre kommunale boliger i perioden ? ◦Er det samlede tilbudet av kommunale boliger redusert, opprettholdt eller utvidet? 3.Hvordan vurderer sentrale aktører oppfølgingen av spredningsmålet: er de fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til utviklingen mellom 2001 og 2013? 4.Hvorfor satses det ikke mer på å gjennomføre spredningsmålet?

Datainnsamling KVANTITATIV DATA Kriteriesystemet Boligbygg Oslo KF KOSTRA KVALITATIV DATA Intervjuer

Hvorfor en ny kommunal boligpolitikk? Segregasjon Nabolagseffekter Sammenheng mellom sosial kapital og integrasjon Vertikale bånd og rollemodeller Spredning for å fremme integrasjon og redusere stigma

Statistiske mål Segregasjonsindeks Mål for ulikhet, og måler i hvilken grad en spesifikk minoritetsgruppe har en lik fordeling som den totale befolkningen. Indeksen indikerer hvor stor del av befolkningen som må flytte for at sosiale grupper skal være likt representert i alle bydeler. I dette tilfellet kommunale boliger. Lokaliseringskoeffisient Viser representasjon av kommunale boliger i en bydel sammenlignet med andel boliger (det totale antallet) i samme bydel. LQ = 1, betyr en lik fordeling av andel kommunale boliger og alle boliger

Segregasjonsindeks Data fra Boligbygg Oslo KF All kommunalt disponerte boliger Alle boliger Segregasjonsindeks31,327,926,8 o Over 1000 færre boliger i 2013 enn ved opprettelsen av Boligbygg KF i 2004 o Kraftig økning i totalt antall boliger o Segregasjonsindeksen, for en jevn fordeling av kommunale boliger måtte 31,3 % vært lokalisert i andre bydeler. Svak nedgang på 3 prosentpoeng. o Har gjort samme analyse på statistikk fra SSB (Kostra) og Kriteriesystemet, med resultat som peker i samme retning.

Lokaliseringskoeffisient o Segregasjonsindeks gir tall for spredning i hele Oslo kommune. Lokaliseringskoeffisienten for kommunale boliger gir et detaljert bilde av endringer i de enkelte bydelene o Utgangspunktet er at en LQ på 1 er det «ideelle». Da er det en gjennomsnittlig andel kommunale boliger i forhold til alle boliger i den utvalgte bydelen. o Utgangspunktet for spredningspolitikken var «opphopningen» av kommunale boliger i Oslo indre øst (Grünerløkka, Gamle Oslo og Sagene). o Resultatet fremstilles i kart. Data fra Boligbygg Oslo KF ( ).

Representasjon av kommunale boliger i Oslos bydeler 2004 målt ved lokaliseringskoeffisienten

Representasjon av kommunale boliger i Oslos bydeler 2013 målt ved lokaliseringskoeffisient

Representasjon av endringer i lokaliseringskoeffisienten i Oslos bydeler

Informanters forklaring på den lave spredningen Økonomi Mer økonomisk krevende enn først antatt Lite synlig resultat Nedprioritert i forhold til andre viktige oppgave Er spredning det beste alternativet?

Lavere segregasjon, høyere segmentering?

Oppsummering Svak nedgang i segregasjonsindeks Spredning fra indre øst til ytre øst Sterkere seleksjon i hvem som får tilbud om kommunal bolig Nedprioritert satsningsområde