GerIT Jorunn L. Helbostad 1 TRENING AV HJEMMEBOENDE GAMLE- NYTTER DET ? Jorunn L. Helbostad Fysioterapeut, stipendiat ved seksjon for fysioterapitvitenskap, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB

GerIT Jorunn L. Helbostad 2 HVA MENES MED TRENING I DENNE SAMMENHENGEN ? Muskelstyrke Utholdenhet Fleksibilitet Balanse Motoriske ferdigheter

GerIT Jorunn L. Helbostad 3 RESULTATMÅL FOR INTERVENSJONSSTUDIER FYSISKE FORUTSETNINGER Muskelstyrke, utholdenhet, fleksibilitet ASPEKTER VED FALL  fallrelaterte skader, fall, fallrisiko, bentetthet MOTORISK FUNKSJON  balanse, motorisk kontroll, ADL SELVOPPLEVD FUNKSJON  Mestring, trygghet, helse, helserelatert livskvalitet

GerIT Jorunn L. Helbostad 4 FICSIT trials (Fraility and Injuries: Cooperative Studies of Intervention Techniques) Effekt på fall-incidens (N = 2328)  10 % reduksjon m/generelle øvelser  17 % reduksjon m/balanseøvelser Tai Chi best effekt Ingen signifikant endring i fallrelaterte skader Behandling som inneholder øvelser reduserer fallrisiko for eldre

GerIT Jorunn L. Helbostad 5 FOREBYGGING AV FALL (Gillespie et al Cochrane review) Multifaktorell tilnærming  øvelser, medikamenter, adferdsendring, modifisere omgivelser Tiltak bør rettes mot riskikofaktorer i den enkelte Øvelser er en viktig komponent

GerIT Jorunn L. Helbostad 6 EFFEKT AV ULIKE TYPER ØVELSER (Lord 2001)

GerIT Jorunn L. Helbostad 7 KONKLUSJON; EFFEKT AV TRENING Trening må være multidimensjonell  balanse og muskelstyrke er viktige komponenter Muskelstyrke bare begrensning for funksjonelle ferdigheter for de svakeste Overføring av trening til funksjonelle ferdigheter er lite utforsket Trening av styrke, balanse og utholdenhet som del av funksjonelle ferdigheter må utforskes videre

GerIT Jorunn L. Helbostad 8 OMRÅDER SOM ER RELATIVT LITE UTFORSKET Hvor mye trening skal til ?  hyppighet  intensitet  varighet Hvordan skal treningen organiseres ?  selvadministrerte hjemmeøvelser  individuelle tiltak  gruppetrening Hvor spesifikk trening må til ?

GerIT Jorunn L. Helbostad 9 EFFEKT AV TRENING PÅ MOTORISK FUNKSJON MED RELEVANS FOR DAGLIGLIVET HOS HJEMMEBOENDE ELDRE OVER 75 ÅR Jorunn L. Helbostad, fysiot., stipendiat* Rolf Moe-Nilssen, fysiot., Dr. Philos* Olav Sletvold, Prof. Dr.Med, seksjonsoverlege** Fysioterapitjenesten i Trondheim og Melhus Kommune * Seksjon for fysioterapivitenskap, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB ** Geriatrisk seksjon, St. Olavs Hospital, og Avd. for kliniske nevrofag, NTNU

GerIT Jorunn L. Helbostad 10 HENSIKT Undersøke hvorvidt gruppetrening to ganger pr. uke i tillegg til hjemmeøvelser, bedrer motorisk funksjon mer enn bare hjemmeøvelser.

GerIT Jorunn L. Helbostad 11 INKLUSJONSKRITERIER > 75 år Ikke hatt slag siste halvår > 1fall siste år eller Bruker ganghjelpemeiddel

GerIT Jorunn L. Helbostad 12 EKSKLUSJONSKRITERIER Terminal sykdom Kognitiv svikt (MMS < 22) Kliniske kriterier vurdert av geriater

GerIT Jorunn L. Helbostad 13 INKLUDERT OG RANDOMISERT N = 77 I: N = 39 K:N = 38 PÅMELDT N = 127 INVITERT PRETESTER N = 119 A = 12 B = 10 C = 11 D = 14 E = 16 F = 14 I=6 K=6I=5 K=5 I=6 K=5 I=7 K=7 I=8 K=8 I=7 K=7 POST-TESTER, 3 MND I = 34 K =32 FRAFALL N = 25 PRETESTET N = 94 EKSKLUDERT N = 17

GerIT Jorunn L. Helbostad 14 FRAFALL Intervensjonsgruppe  3 rett etter randomisering  1 hjerteproblemer  1 etter 3 treninger Kontrollgruppe  1 rett etter randomisering  5 ikke møtt til post-tester

GerIT Jorunn L. Helbostad 15 INTERVENSJONSGRUPPE Hjemmebesøk Individualisert gruppetrening Hjemmeøvelser

GerIT Jorunn L. Helbostad 16 INTERVENSJON BEGGE GRUPPER: HJEMMEØVELSER 10 repetisjoner 2 ganger pr. dag Sakte tempo

GerIT Jorunn L. Helbostad 17 INDIVIDUALISERT GRUPPETRENING 2 ganger pr uke 12 uker 1 time  10 min oppvarming/fleksibilitet  20 min motorisk trening; balanse/koordinasjon  20 min funksjonell styrke  10 min fleksibilitet

GerIT Jorunn L. Helbostad 18 BALANSE OG KOORDINASJONSTRENING (Geurts et al. 1991)

GerIT Jorunn L. Helbostad 19 FUNKSJONELL STYRKETRENING Hovedfokus på m. styrke i underex. Vektbærende stilling  Fokus på muskelarbeid med relevans for dagliglivet 10 repetisjoner x 3 Progresjon;  arbeid mer mot tyngdekraften  øke ytre motstand/vekter  bevege i større del av bevegelsesbanen

GerIT Jorunn L. Helbostad 20 KARAKTERISTIKK AV DELTAKERNE

GerIT Jorunn L. Helbostad 21 GJENNOMFØRING AV HJEMMEØVELSER (antall treninger pr. måned) Kontrollgruppen gjennomfører hjemmeøvelser like ofte som intervensjonsgruppen

GerIT Jorunn L. Helbostad 22 FORELØPIGE RESULTAT

GerIT Jorunn L. Helbostad 23 RESULTAT GANGHASTIGHET- GRUPPPEFORSKJELLER (uavhengig utvalg t-test) ingen signifikante gruppeforskjeller !

GerIT Jorunn L. Helbostad 24 ENDRING I GANGHASTIGHET FOR HELE UTVALGET flatt 8-tall hindere

GerIT Jorunn L. Helbostad 25 ENDRING I GANGHASTIGHET FOR HELE UTVALGET (paret t test)

GerIT Jorunn L. Helbostad 26 FUNKSJONELL OG ISOMETRISK MUSKELSTYRKE

GerIT Jorunn L. Helbostad 27 ISOMETRISK OG FUNKSJONELL MUSKELSTYRKE (paret t test) Reise seg fra stol (hastighet m/s)p = Isometrisk quadricepsstyrke (Nm)p = Bedring i funksjonell styrke, men ikke isometrisk styrke for hele utvalget; MEN ingen gruppeforskjeller

GerIT Jorunn L. Helbostad 28 STÅTESTER ENDRING FOR HELE UTVALGET (paret t test) Maximal skrittlengde (cm)p = Plukk-opp test (s)p = Stå på et ben (s)p = Stående posturografi- flatt golv, lukkede øyne (g)p = 0.815

GerIT Jorunn L. Helbostad 29 SF-36 FYSISK HELSE PF RP BP GH *

GerIT Jorunn L. Helbostad 30 SF-36 MENTAL HELSE SF VT RE MH *

GerIT Jorunn L. Helbostad 31 HOVEDFUNN Ingen gruppeforskjeller på motoriske tester Selvrapportert fysisk og mental helse bedret i intervensjonsgruppen men ikke kontrollgruppen Endringer fra pre- til post-test;  Gangfunksjon  Funksjonelle oppgaver Ingen endring fra pre- til post-test for;  Isometrisk styrke  Stående posturografi

GerIT Jorunn L. Helbostad 32 FORELØPIGE KONKLUSJONER Framgang for begge grupper på motoriske oppgaver med relevans for dagliglivet Gruppetrening i tillegg til hjemmeøvelser ga ingen tilleggseffekt Bedring i selvrapportert helse bare for intervensjonsgruppen

GerIT Jorunn L. Helbostad 33 VIDERE SPØRSMÅL Å AVKLARE Har treningen hatt effekt på fall ? Hvilke forhold hos deltakerne kan forklare resultatet ? Hvem fortsetter å gjøre øvelser ? Hvordan er langtidseffekten av trening ?

GerIT Jorunn L. Helbostad 34 LITTERATUR Buchner DM, Cress ME, Wagner EH, de-Lateur BJ, Price R, Abrass IB. The Seattle FICSIT/MoveIt study: the effect of exercise on gait and balance in older adults. J Am Geriatr Soc 1993;41: Campbell AJ, Robertson MC, Gardner MM, Norton RN, Tilyard MW, Buchner DM. Randomised controlled trial of a general practice programme of home based exercise to prevent falls in elderly women. BMJ 1997;315: Gardner MM, Robertson MC, Campbell AJ. Exercise in preventing falls and fall related injuries in older people: a review of randomised controlled trials. Br J Sports Med 2000;34:7-17. Gillespie LD, Gillespie WJ, Cumming R, Lamb SE, Rowe BH. Interventions for preventing falls in the elderly. Cochrane Database Syst Rev 2000;CD Lord SR, Sherrington C, Menz HB. Falls in older people. Risk factors and strategies for prevention. Cambridge: Cambridge University Press, Province MA, Hadley EC, Hornbrook MC, Lipsitz LA, Miller JP, Mulrow CD et al. The effects of exercise on falls in elderly patients. A preplanned meta-analysis of the FICSIT Trials. Frailty and Injuries: Cooperative Studies of Intervention Techniques [see comments]. JAMA 1995;273: Tinetti ME, Baker DI, Gottschalk M, Williams CS, Pollack D, Garrett P et al. Home-based multicomponent rehabilitation program for older persons after hip fracture: a randomized trial. Arch Phys Med Rehabil 1999;80: Tinetti ME, Baker DI, McAvay G, Claus EB, Garrett P, Gottschalk M et al. A Multifactorial Intervention to Reduce the Risk of Falling Among Elderly People Living in the Community. New England Journal of Medicine 1994;331:821-7.