Fysisk aktivitet for personer med demens på sykehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus.

Presentasjon om: "Fysisk aktivitet for personer med demens på sykehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fysisk aktivitet for personer med demens på sykehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Agenda  Hvorfor er fysisk aktivitet og trening viktig?  Hva er trening?  EXDEM-fakta  Treningsprogrammet HIFE

3 Hva sier forskningen om friske eldre?  121 RCT´er har sett på effekt av styrketrening på den generelle eldre populasjonen.  Effekt også demonstrert hos skrøpelige eldre i institusjon.  Få studier utelukkende med deltagere med demens

4 Fysisk funksjon og demens  Personer med mild og moderate AD har et raskere forfall mht:  Fallrisiko  Balanse  Mobilitet Suttanon et al (2012 and 2013)  Stivhet og nedsatt ganghastighet.  Vekttap, sarkopenia, progressiv skrøpelighet  nedsatt kroppskontroll (Gillette-Guyonnet et al, 2007)  Nedsatt funksjon på grunn av aldersforandringer, fysisk inaktivitet og kronisk sykdom i tillegg til demens (figur)  Fører til: Nedsatt fysisk funksjon, behov for ADL-assistanse, fall, større risiko for sykehus- og sykehjemsopphold og redusert levealder.

5 Kan vi påvirke funksjonsfallet? Booth and Zwetsloot, 2010

6 Fysisk aktivitet reduserer risiko  Fysisk aktivitet reduserer risiko for MCI og demens  MCI pasienter som var mest aktive hadde mindre risiko for å utvikle demens  Kognitivt friske reduserte risiko for kognitivt forfall med 40% ved 20 minutters gange hver dag Vaskulær demens: mekanismer samme som ved arteriosklerose andre steder  Mekanismer i hjernen som følge av trening

7 Fysisk aktivitet: mekanismer i hjernen  Økt hjernevolum (grå masse) RCT  Økt hippokampusvolum (Killgore, 2013) RCT  Økt nerveaktivitet i bestemte områder av hjernen (Colombe et al, 2004) RCT  Nevroplastisitet (rotter og mus)  Økt hjernederivert neurotrofiske faktorer (BDNF) og Insulin- lignende vekstfaktor (IGF-1) Viktig i kampen mot hjerneatrofi i aldrende hjerne og neurodegenerativ sykdom (Rotter og mus)  Styrketrening: hjernevolum, reduserer homocystein, øker IGF- 1

8 Hvorfor styrketrening  Lettere for dem med nedsatt mobilitet og kondisjon  Styrketrening kan ha effekt på balanse (De Sousa et al, 2013)  Kneekstensjonsstyrke er av stor betydning for beinfunksjoner som gange, forflytninger og påkledning av benklær (figur)

9 Styrke og ganghastighet Rantanen et al J Phys Med Rehabil, 1998

10 Styrketrening Ifølge ACSM (2009) kan styrketrening forbedre: Kroppssammensetning Blodsukker-kontroll Blodtrykk Blodlipider Kondisjon Fordøyelse Beintetthet Hjerte og kar-sykdom KOLS Leddsmerter /rygg, hofte, knær Depresjon

11 … i tillegg:  Forebygge demens/ forbedre kognitiv funksjon  Bedre søvnkvalitet  Bedre balanse og reflekser  Bedre bevegelse og fleksibilitet  Velvære og energi!  Entusiasme og optimisme  Sosialt

12 Men er dette viktig på sykehjem??  Livskvalitet!  Selvstendighet  Begrense medisinbruk  Forebygge fall  Spreke pasienter er lettere å stelle

13

14 Hva er trening?  Fysisk aktivitet er enhver aktivitet som øker forbrenning over hvilenivå  Trening er fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas, og som har som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk form (Sosial og helsedirektoratet, 2000)  Treningsprinsipper:  Spesifisitet  Belastning og tilpasning

15 Er dette trening?

16 Hvordan kan vi legge til rette for mer bevegelse?  Bevisstgjøring! DU kan gjøre en forskjell!  ”Lettvinte” løsninger kan få store konsekvenser.  Bjørnetjenester?  Pleier vi beboerne ”i hjel”?  Alt er bedre enn ingenting!  Utfordringer

17 Forslag til endringer  Nye rutiner  Frivillige – en nyttig ressurs  Èn ansvarlig på hver vakt?  Effektiv bruk av fysioterapiressurser?

18 EXDEM  170 deltagere fra 18 sykehjem  Design: Randomisert kontrollert studie  Inklusjonskriterier: >55 år, mild/ moderat demens, kunne reise seg med hjelp fra 1, kunne gå 6 meter med eller uten hjelpemiddel  Eksklusjonskriterier: medisinsk ustabil, langtids psykotisk, betydelige kommunikasjonsproblemer  Intervensjon og kontroll

19 Måleinstrumenter  Fysiske tester: Balanse, ganghastighet, styrke lår  Spørreskjemaer: ADL-funksjon, livskvalitet, depresjon, adferd, kognisjon  Spyttprøver: kortisol (stresshormon)

20 Øvelsene  8-12 RM  Enkle funksjonelle øvelser  Trene i samme eller lignende bevegelsesmønster og posisjon som man har til hensikt å forbedre  Enkelt utstyr: Matter, step-kasser og vektbelter  Resultater…

21 HIFE, kategori A og B

22 HIFE, kategori C, D og E

23 Konklusjon…  Eldre (med og uten demens) responderer likt på styrketrening som yngre: De blir sterkere og får bedre balanse!  Antagelig øker også kognitiv funksjon.  Viktig å tenker dosering, MEN: Ikke la det perfekte bli det godes fiende!!  Det er aldri for sent å starte, men heller aldri for tidlig.  Multidisiplinært prosjekt: alle må føle eierskap og forstå viktigheten av regelmessig aktivitet

24 Tusen takk for meg!

25 Sitater fra pilot ”Det var gunstig for samværet vårt. Vi så at de andre tok i og ble motivert til å ta i selv og noen ganger ble vi overrasket over hva vi fikk til og hva andre fikk til.” ” Det gjorde godt og jeg ble bedre til å reise meg fra stol og kunne slik sett blir mer selvstendig i det daglige. Hverdagen ble lettere.” ”Å bevege seg gjør jo noe med hele meg. Jeg får mer tro på meg selv. Jeg får opplevelse å ha mer styring i eget liv selv om jeg er på sykehjem.”

26 Sitater fra pilot Kroppslig styrke gir deg en opplevelse av å leve og ikke råtne bort. Selv om en har kommet på sykehjem er det ikke nødvendig å forfalle så mye som det ofte skjer.” ”Det å gjøre noe krever energi og hvis du ikke beveger deg så får du stadig mindre energi. Det er en vond sirkel.”