Kan gradering av sykefravær forebygge senere uføretrygding? Arnstein Mykletun Avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen Professor II ved Det psykologiske fakultet, UiB

Sykefravær og utdanningsnivå for menn og kvinner Kjønnsforskjellen er størst for de med høyest utdanning Kilde: Upubliserte analyser basert på FD-trygd. Kun sykefravær etter arbeidsgiverperioden inngår. GrunnskoleVideregående skoleHøyskole / universitet

>= 50 Sykefravær og aldersgrupper for menn og kvinner Kjønnsforskjellen er størst og vokser mest for de yngste Kilde: Upubliserte analyser basert på FD-trygd. Kun sykefravær etter arbeidsgiverperioden inngår.

Datakilde: Almildutvalget. Fra Kostøl & Telle, Samfunnsøkonomen nr 1, 2011 Mottakere av uføretrygd i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder 1979 – 2009

Folkehelsen er i bedring

”Ingen skal ha dårlig samvittighet for å være syk. Heldigvis har vi det slik i Norge at folk er sikret inntekter selv om de er syke”

Dale-Olsen og Markussen, 2010

Dobbeltarbeidshypotesen Se for eksempel Bratberg m.fl. 2002, Mastekaasa 2000, Mastekaasa og Olsen 1998

Trippelarbeidshypotesen? Ingen kilde. Spekulasjon for egen regning.

Antall individer Symptomer

Antall personer Symptomer mild moderate alvorlig ”sub-klinisk”

Risiko for uføretrygding Antall personer Risiko for uføretrygding

Antall personer Risiko for uføretrygding Alvorlighetsgrad av symptomer Milde lidelser forårsaker mer uføretrygd enn alvorlige Mykletun et al. Psychosom Med 2009 Knudsen et al. J Psychosomatic Research 2010

Angst og uføretrygd N=141 HR= % CI PAF=0.01 N=668 HR=3.8 95% CI 2.8 – 5.0 PAF=0.03 N=1827 HR=2.3 95% CI 1.8 – 2.9 PAF=0.07 N=4380 HR=1.3 95% CI 1.1 – 1.7 PAF=0.07 ”Sub-clinical” Mild Moderate Severe Antall personer Risiko for uføretrygding Alvorlighetsgrad av symptomer Knudsen et al. J Psychosomatic Research 2010

Antall personer Risiko for uføretrygding Alvorlighetsgrad av symptomer Hvilken sykdom eller syndrom opptrer som en dikotomi, og ikke som et kontiniuum?

Hva kan Norge så gjøre?

Krevende balanse mellom legens roller som portvokter og pasientens advokat

Er arbeid kurativt ved psykiske lidelser? Syk (psykisk lidelse) og sykmeldt Syk (psykisk lidelse) og sykmeldt Hjelp til å komme i jobb (IPS) Behandling Jobb / frisk FriskJobb

Arbeid (IPS) er kurativt ved psykiske lidelser Burns et al. The Lancet 2007.

Vi må skille mellom milde og alvorlige tilstander

Alvorlige psykiske lidelser Stor risiko for uføretrygd per person, men relativt færre personer Ofte – erkjent – diagnostisert – behandlet – ikke i jobb Tiltak: IPS, behandling, rehabilitering Unngå trygderolle

Underbehandling før uføretrygding for en psykisk lidelse Ifølge medisinske journaler Ett forsøk på ett antidepressiva Isometsa et al. Am J Psychiatry, Honkonen et al. J Clinical Psychiatry, Selvrapportert behandling 32% hevder aldri å ha vært i behandling Øverland et al. Psychiatric Services, 2007.

Milde psykiske lidelser Liten risiko for arbeidsuførhet pr person, men mange personer Ofte – ikke erkjent – ikke diagnostisert – ikke behandlet –... men i jobb Tiltak: Unngå klientifisering, medikalisering og trygderolle. Gradert sykefravær.

Sykefravær (venstre y-akse %) Gradert sykefravær (høyre y-akse %) Kilde: Tall hentet fra NAVs notatserie. Kun legemeldt sykefravær inngår.

Andel gradert sykefravær Totalt sykefravær i Sverige Försäkringskassan Enheten för Statistisk analys

Markussen, Mykletun, Røed. IZA DP No 5343, Nov 2010

Nå trenger vi eksperimentelle studier av effekter av gradering