Betydningen av alder og komorbiditet ved preoperativ vurdering av eldre pasienter Siri Rostoft Kristjansson Geriatrisk avdeling, UUS.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Hjerneslag -epidemiologi
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
kasuistikk Dame født på begynnelsen av 90-tallet
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Kliniske effektmål som kvalitetsmål
Hofteproteser som dagkirurgi?
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Kasuistikk Kvinne født på 40-tallet Tidligere sykdommer:
Brudd i distale femur En retrospektiv undersøkelse av 34 pasienter
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hvordan ivareta resipienten i ventetiden…….
Hvilken rolle bør sykehusene ha i forebygging? Ida Bukholm ” SENTRAL ROLLE”
Rusmisbruk og helseskader
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til årene,
VAGINAL HYSTEREKTOMI SOM DAGBEHANDLING
MHH 1936 Resultater etter artroskopisk akromionreseksjon ved dagkirurgisk enhet Martina Hansens Hospital K. Fuhrmann, S.Heir, K.Nerhus, N.Kise, J.R.Mikalsen,
Kasuistikk Dame født på 50-tallet Tidligere stort sett frisk
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Helse Undersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2, ) +
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
Hva er de viktigste folkehelseutfordringene nå og fremover?
Brynjulf Ystgaard St Olav
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
Trygg kirurgi – særlig vekt på forebyggelse av postoperative sårinfeksjoner Stig Harthug leder av fagrådet og kvalitetssjef/professor Haukeland universitetssykehus.
Oppfølging av fedmeopererte Namdal Legeforum INGRI BERGIN SOLEM – FASTLEGE I GRONG/ LEGE VED FEDMEPOLIKLINIKKEN SYKEHUSET NAMSOS.
Typiske utfordringer ved bruk av sjekklisten – en interaktiv diskusjon Tonje E Hansen Seksjon for pasientsikkerhet Nordlandssykehuset.
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
SLAGPOLIKLINIKK Christina Lindevik Kristiansand 15. april 2016.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Hvorfor er det farlig å bli operert når man er blitt 70+? Siri Rostoft Kristjansson Universitetet i Oslo Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.
Livsforlengende behandling skal/skal ikke? GerIT Pål Friis Sørlandet sykehus.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
1 GI blødning hos eldre Undervisning 18. mai 2010 v/ Anne Kristine Hetta LIS i rotasjon Geriatrisk seksjon, Stavanger Universitetssykehus.
KREFT HOS ELDRE Siri Rostoft Kristjansson Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Funksjonssvikt Dag Rune Sølversen Lis Ullevål
Gerirespirologiatri1 cand. med. Jon Hardie stipendiat institutt for Indremedisin avd. Diakonissehjemmets Sykehus Haraldsplass Universitetet i Bergen.
Utholdenhetstrenings rolle i preventiv geriatri
Kasuistikker.
Kreft i tykk-og endetarm (colorectal cancer)
Akutt coronarsyndrom (ACS) hos eldre
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
HOS ELDRE/GAMLE En forsømt diagnose?
Innlegg fellesmøte for samarbeidsutvalgene
Christian Kersten, Sørlandet Sykehus / Radiumhospitalet Jeg er..
Ulcus ventriculi og ulcus duodeni
Ernæring i alderspsykiatri PsykIT undervisning 14. februar 2006
GERit geriatrisk avdeling Marita Jacobsen og Elena Kamycheva
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Bruk av postoperativ strålebehandling etter prostatektomi i Norge
Brystsmerter DEL 2 Diagnostikk Risikostratifisering
Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+
Tiltakspakke for forebygging og behandling av underernæring
Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege,
Utskrift av presentasjonen:

Betydningen av alder og komorbiditet ved preoperativ vurdering av eldre pasienter Siri Rostoft Kristjansson Geriatrisk avdeling, UUS

DISPOSISJON Kasuistikker Betydning av alder Betydning av komorbiditet Tilbake til kasuistikkene Konsekvensen av å få komplikasjoner etter kirurgi Kort om frailty Geriaterens rolle innen kirurgi Konklusjon

To kasuistikker Hr. A 72 år Sos: Pensjonert gårdbruker, bor med kone, 8 barn TS: Hypertensjon Strålebehandlet for basalcellecarcinom Øsofagitt grad II 2006 Op for akveduktstenose 2005 A: Smerter i øvre abdomen i 2 år, observert blod i avføring, løs avføring, gått ned 50 (?) kg i vekt. Koloskopi normal. Fru B 83 år Sos: Bor alene, ingen hjelp hjemme TS: Slitasjegikt fingre og hofter En viss dyspne-tendens på flatmark uten vesentlig anstrengelse i det siste (Hb på 9- tallet…) A: Henvist gastrolab des 2006 pga anemi og SR 60 – skopert 28/2- 07 med funn av ca. i cøkum

Hr A og fru B forts. St.p: Kommer til us. i følge med sin kone. I god form. Palp. øm øvre ve flanke. Normale forhold over cor/pulm Videre (henvist til UUS): Koloskopi viser malignitetssuspekt tumor i ve fleksur, mistanke om innvekst i jejunum Ønsker operasjon på UUS Poliklinisk u.s. (preoperativ): Ingen beskrivelse av pas., men BT, puls, høyde og vekt er oppgitt (BMI: 20.5) samt cor/pulm/abd ok Pas. gjør greit rede for seg St.p: Våken, klar, orientert pasient i rel. god allmenntilstand Henvises lungetilsyn pga dyspne: Ingen funn ved spirometri

Preoperativ vurdering av eldre pasienter Alder Komorbiditet Andre faktorer? 91-year-young Lucille Borgen wins national water ski title

Alder som risikofaktor ved kirurgi Ø-hjelpskirurgi: Økt mortalitet og morbiditet ved økende alder Elektiv kirurgi: - noen studier viser at alder ikke er en uavhengig risikofaktor - andre viser det motsatte: ∙ Hamel et al JAGS 2005¹: Alder over 80 år risikofaktor (97% menn) ∙ Turrentine et al 2006 (> 7000 prosedyrer, ca 2000 > 70 år)²: “Although several risk factors for postoperative morbidity and mortality increase with age, increasing age itself remains an important risk factor for postoperative morbidity and mortality” ¹Hamel et al. Surgical Outcomes for Patients Aged 80 and Older: Morbidity and Mortality from Major Noncardiac Surgery. JAGS 53: , 2005 ²Turrentine FE et al. Surgical Risk Factors, Morbidity, and Mortality in Elderly Patients. J Am Coll Surg 2006;203:

Surgical morbidity and mortality by decades (data fra Turrentine et al) Morbidity Mortality

Men……. Ulike typer inngrep har ulik risiko Ulike sykehus har ulike resultater Ulike kirurger har ulike resultater Ulike pasienter med samme kronologiske alder Løsning: Individuell vurdering

Forventet gjenstående levetid

Estimering av forventet gjenstående levetid Antall og alvorlighetsgrad av komorbiditet –hjertesvikt, nyresvikt, oksygenavhengig KOLS –ingen komorbiditet Funksjonsnivå –avhengighet i pADL –sprekere enn gjennomsnittet

Komorbiditet og kirurgi Datagrunnlaget komorbiditet: -ofte retrospektive studier -ulik definisjon av komorbiditet (Charlson index, CIRS) -dokumentert store forskjeller i rapportering i ulike systemer for de samme pasientene Datagrunnlaget morbiditet (komplikasjoner innen 30 d): -ikke inkludert polikliniske data innen 30 dager -delirium ofte ikke rapportert -ulike definisjoner av major/minor komplikasjoner -alle komplikasjoner sett under ett

Utvalgte studier – risikofaktorer for komplikasjoner etter kirurgi Hamel (JAGS 2005)¹ Risikofaktorer mortalitet: -< 80 år: Respirator, ASA, disseminert kreft, ø-hj, funksjonsnivå, urea, vekttap, alder -> 80 år: ASA, albumin, ø-hj, funksjonsnivå, urea, disseminert kreft, do not resuscitate Turrentine² - gjennomsnittlig antall risikofaktorer økte ikke etter alder 60 år -svekket ADL-funksjon er en av de viktigste faktorene for mortalitet i alle aldersgrupper -Morbiditet – hyppigste risikofaktorer: år: Varighet av operasjon, ø-hj, sepsis, vekttap, ASA år: Ø-hj, ASA, varighet, åpent sår, røyker, steroidbruk år: Preop transfusjon, ø-hj, vekttap, varighet, komplisert inngrep og KOLS Delirium er ikke registrert i disse dataene ¹Hamel et al. Surgical Outcomes for Patients Aged 80 and Older: Morbidity and Mortality from Major Noncardiac Surgery. JAGS 53: , 2005 ²Turrentine FE et al. Surgical Risk Factors, Morbidity, and Mortality in Elderly Patients. J Am Coll Surg 2006;203:

Flere studier Registerdata fra Nederland 2007³ - pasienter operert for kolorektalkreft, lungekreft og brystkreft - komorbiditet relatert til mortalitet, men ikke til morbiditet - spesielt KOLS, kardiovaskulær komorbiditet og diabetes Liu JAGS 2000 (noncardiac surgery > 80 år, n=367)⁴ - risikofaktorer for komplikasjoner: nevrologisk sykdom, hjertesvikt, arytmi i sykehistorien Leung et al. JAGS 2001 (noncardiac surgery >70 år, n=544)⁵ - risikofaktorer for komplikasjoner: ASA, ø-hj, redusert funksjonsnivå, kliniske tegn på hjertesvikt ³Janssen-Heijnen et al. Comorbidity in older surgical cancer patients: Influence on patient care and outcome. Eur J Cancer 2007 ⁴Liu LL. Predicting adverse postoperative outcomes in patients aged 80 years and older. JAGS 2000;48(4): ⁵Leung ML. Relative Importance of Preoperative Health Status Versus Intraoperative Factors in Predicting Postoperative Adverse Outcomes in Geriatric Surgical Patients. JAGS 49: , 2001

Oppsummering – komplikasjoner og mortalitet Ø-hjelpskirurgi er en negativ prediktor ASA skåre (> 2) ser ut til å være en robust negativ prediktor (uttrykk for komorbiditet?) Funksjonsnivå er en vesentlig prediktor Alder spiller en rolle Vekttap spiller en rolle Av komorbiditet er KOLS, hjertesvikt og diabetes spesielt relevante

Hva med hr. A og fru B? Hr. A ASA 2 Tidligere sykdommer: - hypertensjon - strålebehandlet for basalcellecarcinom - øsofagitt grad II op for akveduktstenose 2005 Vekttap Vekt 70 kg, høyde 185 cm 73 år Kommer gående til us. sammen med sin kone. I god form. Gjør greit rede for seg. Fru B ASA 2 Tidligere sykdommer: - slitasjegikt fingre og hofter - en viss dyspne-tendens på flatmark uten vesentlig anstrengelse i det siste (Hb på 9-tallet…) Vekt 80 kg, høyde 172 cm 83 år Våken, klar og orientert. I relativt god allmenntilstand Hvem av dem vil dere operere?

Riktig svar: Først ønsker vi å undersøke pasienten selv!

Bred geriatrisk vurdering Komorbiditet Polyfarmasi ADL-funksjon (aktiviteter i dagliglivet) Kognitiv funksjon Ernæringsstatus Depresjonsscreening Sosialt nettverk Engelsk CGA – Comprehensive Geriatric Assessment

Resultater CGA Hr. A Komorbiditet (CIRS*): -5 kategorier, totalskåre 9, 1 grad 3 komorbiditet, 2 grad 2 2 medikamenter (Pentasa, Zopiclone) Barthel: 20/20 NEADL: 31/66 MMS: 21 MNA: 8.5 (underernæring ved skåre < 17, maks er 30) GDS: 13/30 Kategori: Skrøpelig Fru B Komorbiditet (CIRS*) -2 kategorier, totalskåre 2 1 medikament (Levaxin) Barthel: 20/20 NEADL : 61/66 MMS: 30 MNA : 23.5 GDS: 13 Kategori: Sprek *CIRS = Cumulative Illness Rating Scale (komorbiditetsindeks)

Videre forløp Hr. A Komplikasjoner -reoperert pga blødning -delirium -infeksjon med ukjent fokus Liggetid: 37 dager Dukes C – “skal ha adjuvant kjemoterapi pga alder < 75 år” Død 14 mnd postoperativt Fru B Ingen komplikasjoner Liggetid 9 dager Dukes C – ikke henvist onkolog pga alder > 80 år Residiv 6 mnd etter operasjon

Postoperative komplikasjoner: Konsekvenser på lang sikt? Perioperative hendelser kan ha konsekvenser i måneder til år etter inngrepet Lawrence 2004 (372 pas > 60 år)⁶: Vedvarende redusert funksjon 6 mnd postoperativt - ADL-funksjon 9 % - IADL-funksjon 19% - functional reach 58% - gripestyrke 52% Prediktorer for ADL/IADL-recovery: - redusert fysisk funksjon (TUG, gripestyrke og functional reach) - depresjon - alvorlige komplikasjoner ⁶Lawrence et al. Functional Independence after Major Abdominal Surgery in the Elderly. J Am Coll Surg 2004;199:

Long-term survival after major sugery Khuri 2005⁷ pasienter (97% menn) som gjennomgikk 8 typer kirurgi : Median overlevelse redusert med 69% ved komplikasjoner – uavhengig av preoperativ pasientrisiko ⁷Khuri et al. Determinants of Long-Term Survival After Major Surgery and the Adverse Effect of Postoperative Complications. Ann Surg 2005;242: dager 1 år 5 år MedUtenMedUtenMedUten Alle komplikasjoner

Årsaker til økt mortalitet - teorier Komplikasjoner fører til en vedvarende systemisk inflammasjon Akselerert apoptose som følge av kirurgi og komplikasjoner? I så fall viktig å forebygge komplikasjoner Komplikasjoner en surrogatmarkør for noe annet?

Forbindelse med “frailty”? Definisjon frail: An older person who is at heightened vulnerability to adverse health status change Multisystem reduction in reserve capacity Mer enn totaleffekten av kroniske sykdommer Sammenheng med inflammatory pathways – cytokiner (f.eks IL-6) har vært foreslått

Kan vi måle frailty? Ville vært nyttig preoperativt Mangler standardisert definisjon Phenotypic frailty (Fried et al) 3 av 5 = frail - ufrivillig vekttap - fatigue (selvrapportert) - redusert fysisk aktivitet (selvrapportert) - redusert gripestyrke (målt) - redusert ganghastighet (målt)

Geriaterens rolle innen kirurgi Preoperativ vurdering med optimalisering av pasienten - ernæring - depresjon - polyfarmasi - komorbiditet - kognitiv svikt (informere om risiko for delirium) Postoperativ oppfølging av risikopasienter (jamfør gode resultater med slagenheter, akuttgeriatriske enheter og hip-units)

Konklusjon Vi mangler gode verktøy til å identifisere preoperativ risiko for eldre pasienter Flere argumenter for å gjøre CGA Nyttig å se etter spesifikke frailty-indikatorer? Noen komplikasjoner kan unngås (45% reduksjon i VA-systemet etter innføring av kvalitetsprogram)